LE-1993-1701
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-24 |
| Publisert: | LE-1993-01701 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Asker og Bærum herredsrett Nr. A-1776/91 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01701 K. Anket til Høyesterett - Norsk Fina gis oppreisning mot oversittelse av fristen for å påkjære saksomkostningsavgj. i herredsrettens dom av 26.5.92 i forhold til Kystskipsassuransen - HR-1993-00656 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Norske Fina AS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Halvor Kise). Kjæremotpart: Kystskipsassuransen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Heimset v/advokat Øystein Horneland). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Egil F. Jensen 3. Kst.lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §156, §181, §154, §160, §172, §175, §178, §180, §65 |
Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelse og begjæring om oppreisning.
Ved stevning av 13. april 1990 til Asker og Bærum herredsrett anla Skagnes Shipping AS søksmål mot Norske Fina AS med krav om erstatning for skader påført rederiets skip M/S Skagtind i forbindelse med havari 20. september 1989. I prosesskrift av 12. juni 1990 opplyste saksøkeren at Kystskipsassuransen, rederiets kaskoassurandør, hadde dekket reparasjonsomkostninger m.m.. Kystskipsassuransen hadde dermed trådt inn i deler av kravet mot Fina og delvis overtatt saken, jfr. tvistemålsloven §65.
Asker og Bærum herredsrett avsa 26. mai 1992 dom med slik domsslutning:
1. Norske Fina A/S v/styrets formann frifinnes.
2. Skagnes Shipping A/S v/styrets formann dekker Norske Fina A/S' saksomkostninger med kr 181440 - etthundreogåttientusenfirehundreogførtikroner -.
3. Skagnes Shipping A/S v/styrets formann dekker herredsrettens utgifter, inkl. utgiftene til sakkyndige.
Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager.
Herredsretten kom i dommen ikke inn på spørsmålet om Kystskipsassuransens mulige ansvar for Finas saksomkostninger. Med henvisning til tvistemålsloven §156 skrev Fina på denne bakgrunn den 19. juni 1992 til herredsretten og ba domsslutningen pkt. 2 og 3 rettet slik at også Kystskipsassuransen ble ilagt omkostningsansvar. Etter at Kystskipsassuransen hadde avgitt uttalelse, avsa herredsretten 13. august 1992 begrunnet beslutning om retting av domspremisser og domsslutning hvorved Skagnes Shipping A/S og Kystskpisassuransen ble pålagt å dekke Finas saksomkostninger samt rettens utgifter, herunder utgifter til sakkyndige. Kystskipsassuransen påkjærte beslutningen til lagmannsretten og Fina avga tilsvar den 10. september 1992. Under forutsetning av at kjæremålet ble gitt medhold, fremmet Fina kjæremål mot herredsrettens omkostningsavgjørelse og begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Ved kjennelse av 6. januar 1993 opphevet lagmannsretten beslutningen om retting. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet den 4. mars 1993 videre kjæremål fra Fina.
Saken ble deretter sendt herredsretten for avgjørelse av spørsmålet om avsigelse av eventuell tilleggsdom etter tvistemålsloven §160. Ved kjennelse av 29. mai 1993 kom herredsretten til at loven vilkår for et slikt tiltak ikke var oppfylt. Denne kjennelsen er ikke angrepet. Lagmannsretten skal etter dette ta stilling til kjæremålet over herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Sakens nærmere enkeltheter fremgår av herredsrettens dom og den avsagte beslutning, samt senere kjennelser i forbindelse med spørsmålene om adgangen til å rette dommen, eventuelt avsi tilleggsdom.
Den kjærende part - Norske Fina AS - har i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsrettens dom ble forkynt den 12. juni 1992. Prosessfullmektigen tok da umiddelbart kontakt med rettens formann som ba om at begjæring om retting ble fremsatt og ga anvisning på en slik løsning. Av denne grunn unnlot Fina å påkjære omkostningsavgjørelsen innen fristen. Fra Finas side var dette et bevisst valg. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å klandre Fina for fristoversittelsen, jfr. domstolsloven §153 første ledd. Forsømmelsen kan heller ikke ansees som selvforskyldt, jfr. bestemmelsens annet ledd. Spørsmålet om oppreisning ble først aktuelt etter at motparten påkjærte herredsrettens beslutning av 13. august 1992. Fristen etter domstolsloven §154 første ledd synes derfor overholdt, jfr. at motpartens kjæremål ble forkynt for Fina 4. september 1992.
Omkostningsavgjørelsen hevdes å være i strid med loven. På dette punkt fremholdes:
Som det fremgår av domspremissene i Asker og Bærum herredsretts dom av 26. mai 1992 vant Norske Fina A/S dommen fullstendig i forhold til Skagnes Shipping A/S v/styrets formann og Kysskippsassurandøren. Det følger da av tvistemålsloven §178, første ledd jfr. §172, første ledd at de tapende parter skal svare for Norske Fina A/S' saksomkostninger.
Dersom en part har tapt saken fullstendig likevel ikke dømmes til å betale motpartens saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §172, annet ledd følger det av Rt-1987-1142 at retten skal begrunne sitt standpunkt. Så er ikke gjort i dette tilfelle, og det må derfor antas å foreligge en saksbehandlingfeil som tilfredsstiller kravet i tvistemålsloven §181, annet ledd om at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Dersom rettens manglende pådømmelse av saksomkostninger i forhold til Kystskipsassurandøren ikke skyldes en anvendelse av tvistemålsloven §172, annet ledd, men en utøvelse av rettens skjønn etter tvistemålsloven §178, annet ledd begrunner vi vårt kjæremål subsidiært med feil lovanvendelse. Det følger nemlig av rettspraksis at når den ene av partene er hjelpeintervenient, så skal partene være solidarisk ansvarlige for saksomkostningene, jfr. Rt-1983-530. Det er vår påstand at saksøkerne stod i et slikt forhold til hverandre, ihvertfall for det kravet som Kystskipsassurandøren gjorde gjeldende.
Når retten til tross for dette kun har holdt den ene av saksøkerne ansvarlig for saksomkostningene mener vi at retten skulle ha begrunnet sitt standpunkt. At så ikke har skjedd må derfor være å betrakte "i strid med loven", jfr. tvistemålsloven §181, annet ledd."
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Kystskipsassurandøren dekker Norske Fina A/S' saksomkostninger kr 181440,- - ethundreogåttitusenfirehundreogførti - kroner, i solidaransvar med Skagnes Shipping A/S v/styrets formann.
2. Saksomkostninger for denne rett tilkjennes.
3. I tillegg kreves renter av de totale saksomkostningene frem til betaling skjer.
Kjæremotparten - Kystskipsassuransen - har i hovedtrekk anført:
Fina var oppmerksom på fristen for å anvende kjæremål etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Allerede ved forkynnelsen den 12. juni 1992 ønsket Fina å angripe omkostningsavgjørelsen. Ikke noe var til hinder for at Fina med en gang kunne nyttet adgangen til kjæremål. Fina har således bevisst og forsettlig oversittet kjæremålsfristen. I henhold til Høyesteretts praksis og juridisk terori, jfr. Hov "Rettergang i sivile saker" side 370, er adgangen til å begjære oppreisning da under enhver omstendighet avskåret. I tillegg er fristen etter domstolsloven §154 første ledd oversittet. Første anledning til å begjære oppreisning forelå den 26. juni 1992 da kjæremålsfristen utløp. Oppreisning måtte følgelig vært krevd senest 14 dager etter dette tidspunkt.
Hva angår saksomkostningsavgjørelsen anføres at herredsretten etter tvistemålsloven §178 skulle fordelt omkostningene mellom de to selvstendige saksøkerne, jfr. at de gjorde gjeldende selvstendige og avgrensede krav. Reelle hensyn taler imidlertid for at Skagnes alene dekket Finas omkostninger. Skagnes startet blant annet saken og Kystskipsassuransen kom først inn i saken på et relativt sent tidspunkt. Som forsikringsselskap står Kystskipsassuransen for øvrig fjernt fra de faktiske forhold som dannet grunnlaget for det opprinnelige søksmålet. Herredsrettens avgjørelse hevdes følgelig å være korrekt. Subsidiært gjøres gjeldende at omkostningene må fordeles proratarisk. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. Herredsrettens dom av 26. mai 92 stadfestes.
Subsidiært:
2. Skagnes Shipping A/S og Kystskipsassuransen dekker hver en proratarisk del av Norske Fina AS saksomkostninger for Herredsretten, fastsatt etter rettens skjønn.
3. Kystskipsassuransen tilkjennes saksomkostninger for denne rett.
Lagmannsretten finner at loven vilkår for å gi oppreisning ikke er til stede og skal bemerke:
Norske Fina AS v/prosessfullmektigen har opplyst at Fina bevisst valgte ikke å benytte muligheten til å påkjære herredsrettens omkostningsavgjørelse etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Valget ble truffet etter at Fina i samtale med herredsrettsdommeren hadde fått forståelsen av at mulige mangler ved dommen kunne avhjelpes ved retting og hadde sendt anmodning til herredsretten om slik retting. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Fina var kjent med bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd, samt at kjæremålsfristen utløp den 26. juni 1992. Kjæremål mot omkostningsavgjørelsen er først erklært den 10. september 1992.
Av domstolsloven §153 første ledd, følger at oppreisning ikke kan gis dersom forsømmelsen med hensyn til fristoversittelsen er forsettlig. Ut fra den situasjon som forelå i slutten av juni 1992 kan en ha en viss forståelse for at Fina unnlot å nytte kjæremålsadgangen i tillit til at retting av dommen ville være en farbar fremgangsmåte. Lagmannsretten kan likevel vanskelig komme til noen annen konklusjon enn at Finas unnlatelse må betegnes som forsettlig i relasjon til domstolsloven §153 med den konsekvens at oppreisning ikke kan gis. Retten viser i denne forbindelse til Rt-1993-53 og de generelle betraktninger som der gjøres gjeldende fra så vel flertallets som mindretallets side. Det er nok så at Fina etter omstendighetene trolig antok at det var unødvendig å påkjære omkostningsavgjørelsen, men Fina burde etter nærmere vurdering ha forstått at selskapet derved tok en risiko. Retting i medhold av tvistemålsloven §156 er begrenset til skrivefeil/regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser, og Fina kunne ikke uten videre basere seg på at loven vilkår var oppfylt, jfr. sakens senere utvikling. Fina måtte således være klar over at oversittelsen kunne ha praktiske/rettslige konsekvenser selv om parten på det tidspunkt ikke hadde noen klar forestilling om disse.
Ettersom oppreisning ikke gis, må kjæremålet avvises.
Spørsmålet om ileggelse av saksomkostninger for lagmannsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §175 første ledd. Saken har voldt tvil, og lagmannsretten finner at Fina i medhold av unntaksbestemmelsen i §175 første ledd, 2. alternativ bør fritas for å dekke motpartens saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
2. Kjæremålet avvises.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.