LE-1993-757
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-26 |
| Publisert: | LE-1993-00757 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Kongsberg byrett Nr. 00538/1992 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00757 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Marit Mork (Prosessfullmektig: Advokat Eljar Tarang Tønnessen). Kjæremotpart: Skadeforsikringsselskapet Vesta AS (Prosessfullmektig: Advokat Stein Kleven). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Johannes Smit, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181 |
Kongsberg byrett avsa 16. februar 1993 dom med slik domsslutning:
1. Vesta Skadeforsikring AS betaler erstatning til Marit Mork med kr 20000,- - kronertyvetusen -.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.
3. Oppfyllelsesfristen for den i punkt 1 nevnte ytelse er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Marit Mork har i rett tid påkjært domsslutningens punkt 2 - saksomkostningsavgjørelsen - til lagmannsretten. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S har tatt til gjenmæle.
Den kjærende part, Marit Mork, gjør gjeldende at byrettens lovanvendelse er uriktig. Hun er tilkjent erstatning med kr 20000. Byretten har sett bort fra at påstandsbeløpet var skjønnsmessig begrenset oppad til kr 100000 og har feilaktig ansett saken dels vunnet dels tapt. Vesta påsto frifinnelse og har således tapt saken fullstendig. Selskapet skulle vært tilpliktet å betale saksomkostninger etter tvistemålsloven §172 første ledd. Det vises til Rt-1962-1119, Rt-1964-1081, Rt-1971-414 og Rt-1985-505.
Subsidiært anføres at byretten ikke har vurdert om tvistemålsloven §174 annet ledd får anvendelse.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Saksomkostningsspørsmålet, pkt. 2, i Kongsberg byretts dom i sak nr. 92-00538 A mellom Marit Mork og Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S erstatter Marit Mork saksomkostninger ved dette kjæremålet.
Kjæremotparten, Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S, gjør gjeldende at byrettens dom er riktig. Det ble ikke angitt noen nedre grense i Marit Morks påstand, og domsbeløpet kr 20000 er vesentlig lavere enn den øvre påstandsgrense, kr 100000. Det er således riktig å anvende tvistemålsloven §174, se Schei, Kommentar til Tvistemålsloven 1990, bind I side 352.
Marit Mork har bare fått medhold i tvistepunkter av liten verdi, og det er ikke grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd. Subsidiært anføres at Vesta bare kan idømmes saksomkostninger som er påløpt etter at forlikstilbudet, kr 15000, ble fremsatt i selskapets prosesskrift av 1. februar 1993. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Saksomkostningsspørsmålet, pkt. 2 i Kongsberg byretts dom i sak 92-00538 stadfestes.
2. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet. Lagmannsretten bemerker: Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan lagmannsretten prøve om saksomkostningssøksmålet er avgjort i strid med loven og lagmannsretten er herunder bundet av byrettens bevisbedømmelse.
Byretten har begrunnet saksomkostningsavgjørelsen slik:
Saksøker ikke har fått medhold i deler av erstatningskravene og erstatningsbeløpet er satt vesentlig lavere enn påstått. Saken er delvis vunnet og delvis tapt, slik at hver av partene blir å bære sine omkostninger.
Marit Mork krevet erstatning for merutgifter ved en trafikkulykke som hennes mor, Bjørg Landerud Mork, ble utsatt for 25. september 1985. Marit Mork er enearving etter moren, som døde 19. oktober 1991. Kravet gjelder i følge stevningen en rekke spesifiserte utgiftsposter, summert til kr 97168. Beløpet er etter avkortning på 30% avrundet til kr 70000, påløpne renter er beregnet til ca kr 30000, og hun nedla påstand om erstatning skjønnsmessig begrenset oppad til kr 100000. Byretten tilkjente henne kr 20000, i det retten fant at utgifter pådratt før 16. desember 1989 var foreldet og at det manglet påregnelig årsakssammenheng mellom ulykken og en rekke av de øvrige poster. Lagmannsretten er enig med byretten i at hun da ikke kan sies å ha vunnet saken fullstendig, slik at det er riktig å anvende tvistemålsloven §174.
Byretten har ikke sagt hvilken lovbestemmelse den har bygget saksomkostningsavgjørelsen på. Dette er en mangel ved premissene, som etter lagmannsrettens oppfatning ikke får betydning slik saken ellers ligger an. Det fremgår av byrettens premisser at saken er dels vunnet dels tapt. Etter tvistemålsloven §174 første ledd skulle Vesta da ikke ilegges saksomkostninger, med mindre retten fant grunn til å gjøre unntak etter bestemmelsen i §174 annet ledd. Etter lagmannsrettens oppfatning følger det indirekte av byrettens uttalelse om at erstatningsbeløpet er satt vesentlig lavere enn påstått og sammenholdt med byrettens premisser for øvrig, at retten ikke har funnet grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd. Marit Morks søksmål har på vesentlige punkter ikke ført frem, og noen redegjørelse for hvorfor saksomkostninger ikke er tilkjent etter unntaksbestemmelsen kan da ikke kreves.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har ikke ført frem og kjæremålmotpartens påstand om saksomkostninger tas til følge i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene settes til kr 800.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Marit Mork 800 - åttehundre - kroner til Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.