RG-1978-457

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1978-02-17
Publisert:	RG-1978-457
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 17. februar 1978 i sak nr. 141/1977
Parter:	Norden Skadeforsikring A/S (advokat Hans Flock) mot Margit, Berit, Ole og Mona Svanem (høyesterettsadvokat J. M. Mjøsund).
Forfatter:	Lagdommerne Helge Barsett, Inge Kolberg, Erik Sølberg
Lovhenvisninger:	Skadeserstatningsloven (1969) §3-4, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §3-4

Den 26. august 1975 kolliderte Peder Svanem, som kjørte sin egen personbil, med en trailer. Svanem døde som følge av de skader han ble påført. Traileren var trafikkforsikret i Norden Skadeforsikring A/S. Selskapet har erkjent forpliktelse til å erstatte skaden. Det saken gjelder, er utmålingen av erstatning til Svanems etterlatte.

Trondheim byrett avsa dom i saken den 28. april 1977 med slik slutning:

«Norden Skadeforsikring A/S dømmes til å betale til

a) Margit Svanem kr. 71.590,- - syttientusenfemhundreognitti 00/100 - kroner,

b) Berit Svanem kr. 8.950,- - åttetusennihundreogfemti 00/100 - kroner,

c) Ole Svanem kr. 10.760,- - titusensjuhundreogseksti 00/100 - 100 - kroner, og

d) Mona Svanem kr. 14.400,- - fjortentusenfirehundre 00/100 - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.»

Dommen er i rett tid påanket av Norden Skadeforsikring A/S. De etterlatte har motanket. Ankeforhandling ble holdt i Trondheim 13. februar 1978. Fru Margit Svanem avga partsforklaring. De etterlatte hadde fri sakførsel for lagmannsrett og hadde også fått etterbevilget fri sakførsel for byretten. Sakens nærmere enkeltheter og partenes anførsler for byretten fremgår av dennes dom. Saken står stor sett i samme stilling for lagmannsrett som for byrett.

Norden Skadeforsikring A/S gjør gjeldende at de av byretten fastsatte erstatninger er for høye. I den forbindelse er påberopt:

at det av byretten stipulerte beløp for Svanems personlig forbruk pr. år, kr. 7.500, er for lavt.

at byretten uriktig helt har sett bort fra Margit Svanems mulighet til selv å bidra til eget underhold. Selskapet aksepterer at hun for tiden ikke kan gå ut i arbeidslivet på grunn av omsorgen for barna, men om noen år - når barna er blitt eldre - må dette kunne la seg gjøre.

at byretten uriktig har kapitalisert de etterlattes samlede tap over 26 år. Forsåvidt gjelder barna, blir det ikke under noen omstendighet tale om tap av forsørger i 26 år. Det riktige må være å gå rett på tapet for det enkelte barn og for Margit Svanem. Byrettens

Side:458

fremgangsmåte fører til et for høyt utgangsbeløp, idet det ikke kan være riktig at Margit Svanems erstatning automatisk skal økes etter hvert som barna vil forsørge seg selv.

at etter den justering av rentenivået som nylig har funnet sted, er 5 % rente ved kapitalisering sannsynligvis for lavt.

at Margit Svanem får ca. kr. 2.800 mer i bostøtte enn hun ville fått om mannen fortsatt levet. Dette må i alle fall i noen grad tas omsyn til.

Norden Skadeforsikring A/S har ved sin prosessfullmektig advokat Flock lagt ned slik påstand:

«1. Norden Skadeforsikring A/S frifinnes mot å betale ankemotpartene erstatning fastsatt etter rettens skjønn, i alt begrenset oppad til kr. 50.000.-.

2. Norden Skadeforsikring A/S tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Margit Svanem og hennes barn mener at byrettens erstatninger er for lave. Til støtte for dette er i det vesentlige anført:

at byretten uriktig har lagt til grunn antatt pensjonsalder 67 år for Svanems vedkommende. 70 år burde ha vært lagt til grunn.

at det skjønn som må utøves må være mer romslig i de etterlattes favør enn hva byretten har lagt til grunn.

Med de forbehold som fremgår av det foranstående, er Margit Svanem og barna i det vesentlige enige i byrettens vurderinger.

På vegne av Margit Svanem og barna har h. r. advokat Mjøsund lagt ned slik påstand:

«1. Norden Skadeforsikring A/S dømmes til å betale Margit Svanem, Berit Svanem, Ole Svanem og Mona Svanem erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 300.000 med 6 % rente fra forliksklagens forkynnelse til 1/1-1978 og deretter med 10 % årlig rente til betaling skjer, og med fordeling mellom ankemotpartene etter rettens skjønn.

2. Norden Skadeforsikring A/S dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger for byretten med kr. 2.791,50 samt omkostninger ved lagmannsrettssaken, og omkostninger til Margit Svanem med kr. 2.208,50.»

Lagmannsretten er kommet til at erstatningene bør settes noe lavere enn de beløp som byretten tilkjente, og bemerker:

Peder Svanem var født xx.xx.1934. Han etterlot seg ektefelle Margit Svanem, født xx.xx.1939 og barna Berit, født xx.xx.1967, Ole, født xx.xx.1969 og Mona, født xx.xx.1975. Siden 1962 hadde han arbeidet som lagerarbeider ved Felleskjøpet i Trondheim. Som byretten legger også lagmannsretten til grunn at Svanems helse var god, og at han var kvalifisert for sin stilling. Lagmannsretten er enig med byretten i at pensjonsalderen i år 2001, da Svanem ville fylt 67 år, i alle fall ikke vil være over 67 år. I likhet med byretten legger derfor også lagmannsretten til grunn at Svanem ville stått i sitt arbeid ved Felleskjøpet frem til utgangen av år 2001. Noe annet er at han etter dette tidspunkt ville kunne tatt enkelte leilighetsjobber.

Advokat Flock utarbeidet til bruk for saken et notat som viste selskapets syn for hvilke beløp familien Svanem ville hatt til

Side:459

disposisjon om ulykken ikke hadde skjedd, og beløpene som ble til disposisjon etter ulykken. Oppstillingen viser følgende:

A. Til disposisjon såfremt ulykken ikke hadde skjedd.

1975

1. Brutto lønn 58.200

2. Skatt 15.900

3. Til disposisjon 42.300

1976

3. Bruttolønn 64.000

4. Skatt 16.900

5. Til disposisjon 47.100

1977

6. Brutto lønn 70.600

7. Skatt 17.800

8. Til disposisjon 52.800

B. Til disposisjon etter ulykken.

1975

9. Lønn og ekstra trygdeytelser 58.400

10. Skatt 10.700

11. Til disposisjon 47.700

1976

12. Trygdeytelser 38.000

13. Skatt 3.800

14. Til disposisjon 34.200

1977

Margit Svanem, trygdeytelser, 27.339

Barna, trygdeytelser, 12.051

Barnetrygd, et ekstra barn 3.300

15. Sum trygdeytelser 42.700

16. Skatt 4.400

17. Til disposisjon 38.300

Partene har tallmessig vært enige om advokat Flocks oppstilling og lagmannsretten legger den til grunn. I oppstillingen er ikke tatt omsyn til barnetrygd for 3 barn. Denne barnetrygd skal derfor komme i tillegg til de beregnede disponible beløp. Som nevnt ovenfor mener forsikringsselskapet også øket bostøtte skal trekkes inn i vurderingen. Dette er lagmannsretten ikke enig i. Bostøtte-ordningen er gitt ut ifra sosiale hensyn, og faller etter lagmannsrettens mening utenfor ytelser som etter §3-1 tredje ledd, jfr. §3-4 i loven om skadeserstatning skal og kan tas i betraktning. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til dom inntatt i Rt-1968-278.

Når man skal sammenligne etterlattes økonomiske situasjon med

Side:460

situasjonen som den ville ha vært uten ulykken, må Svanems personlige forbruk trekkes inn i vurderingen. Hvor stor del av disponibelt beløp som ville ha gått med til Svanems særforbruk, lar seg bare tilnærmelsesvis anslå. Etter det opplyste brukte ikke Svanem tobakk og han var meget måteholden når det gjaldt alkohol. Han hadde personbil som ble kondemnert etter ulykken. Margit Svanem tar for tiden kjøretimer med sikte på å få sertifikat. Hun opplyste at hun har planer om å kjøpe personbil til familien. Lagmannsretten finner dette rimelig, og vil derfor ved beregningen av fremtidig forsørgertap ikke betrakte bilutgiftene som særforbruk for Svanem. Svanems store og eneste hobby var skiløping. På grunnlag av de opplysninger lagmannsretten fikk, legger den til grunn at Svanems særforbruk var nøkternt, men at kr. 7.500 som byretten har lagt til grunn nok er i knappeste laget.

Familien sto like foran flytting fra TOBB-leilighet til TOBB-rekkehus da ulykken skjedde. Margit Svanem og barna flyttet etter planen over i rekkehuset. Venner og naboer hjalp til med flytting, maling, tapetsering m.v. Det ligger imidlertid i sakens natur at overflyttingen, og det som dermed fulgte med, ville gått lettere også økonomisk om Svanem selv hadde fått deltatt.

Til rekkehuset hører en liten hageflekk som Margit Svanem ennå ikke har fått satt istand. I husleie betales kr. 715,- pr. måned, til strøm ca. kr. 700,- pr. kvartal. Margit Svanem overtok i 1970 et lite småbruk i Melhus kommune. Familien benyttet dette til feriested. Hele eiendommen er på ca. 8 da, hvorav 6 var dyrket mark. Da Svanem levde hadde familien poteter til eget bruk fra småbruket. Etter ulykken har jorda ikke vært brukt av Margit Svanem. Svanem utførte selv de reparasjons- og vedlikeholdsarbeider som var nødvendige. For fremtiden må Margit Svanem i stor utstrekning basere seg på leiet hjelp.

Når det gjelder barnas tap, er partene enige om - og lagmannsretten legger også til grunn - at de skal betraktes som forsørget frem til fylte 18 år, slik som byretten også har gått ut fra.

Byretten har benyttet 5 % rente ved kapitaliseringen. Etter den justering av rentenivået som nylig har funnet sted, kan dette synes lavt. På den annen side opererer rikstrygdeverket med en kapitaliseringsfaktor på 4 %. Ved kapitalisering av forsørgertap må bygges på en langtidsrente. Lagmannsretten slutter seg til byrettens vurdering på dette punkt.

Som nevnt i byretten har Margit Svanem ingen utdannelse utover folkeskole. Hun har ikke hatt arbeid utenfor hjemmet siden hun giftet seg i 1965. De første årene vil det p. g. a. omsorgen for barna etter lagmannsrettens mening være vanskelig for henne å ta seg lønnet arbeid. Etter som barna vokser til, vil forholdene endre seg. Hun er idag 38 år og frisk. Lagmannsretten legger til grunn at hun på lengre sikt må kunne ha en mulighet til selv å bidra til forsørgelse.

Som følge av ulykken fikk Margit Svanem og barna utbetalt engangsbeløp på ialt ca. kr. 26.000. Dette beløp er så beskjedent at lagmannsretten ikke tar det med i sin vurdering. Familien har ingen formue av betydning.

Side:461

Etter en samlet vurdering, finner lagmannsretten at Margit Svanem bør tilkjennes kr. 45.000 i erstatning, Berit Svanem kr. 7.000, Ole Svanem kr. 8.500 og Mona Svanem kr. 12.000. Beløpene omfatter tap hittil og i fremtiden, renter innbefattet frem til domsavsigelsen.

Anken har delvis ført frem. Motanken har ikke ført frem, men antas heller ikke å ha medført noe merarbeid. Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse, og finner at hver part bør bære sine egne omkostninger også for lagmannsretten, jfr. tvml. s §180 annet ledd og §172 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Norden Skadeforsikring A/S dømmes til å betale til

a) Margit Svanem 45.000 - førtifemtusen - kroner,

b) Berit Svanem 7.000 - sjutusen - kroner,

c) Ole Svanem 8.500 - åttetusenfemhundre - kroner, og

d) Mona Svanem 12.000 - tolvtusen - kroner,

med 10 - ti - prosent rente fra domsavsigelsen.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.

Saksomkostninger idømmes ikke.

Av byrettens dom (dommer Bernt Aug. Jensen):

Ved trafikkulykke i Trondheim den 26.8 1975 ble personbil ZT 10623, ført av Peder Svanem, påkjørt av en trailer KE 27799 og hvorved Peder Svanem mistet livet.

Det er enighet om at ulykken skyldtes trailerføreren, og trailerens forsikringsselskap Norden Skadeforsikring A/S har erkjent erstatningsplikt både for den materielle skade og for tapet av forsørger. Erstatning for den materielle skade (bilen) er betalt med det beløp partene ble enige om, mens det ikke ble oppnådd enighet om skadeserstatningsbeløpet for tap av forsørger.

Etter forgjeves mekling i Trondheim forliksråd uttok så h. r. advokat J.M. Mjøsund den 23.11.1976 på vegne av enken, Margit Svanem, og de 3 fellesbarn, Berit, Ole og Mona Svanem, stevning for Trondheim byrett mot Norden Skadeforsikring A/S, og nedla i denne slik påstand:

«1. Norden Forsikring dømmes til å betale Margit Svanem, Berit Svanem, Ole Svanem og Mona Svanem erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 400.000,-, med 6% årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer, og med fordeling mellom saksøkerne etter rettens fastsettelse.

2. Norden Forsikring dømmes til å erstatte Margit Svanem, Berit Svanem, Ole Svanem og Mona Svanem sakens omkostninger.»

Saksøktes prosessfullmektig, advokat Hans Flock, har i tilsvar av 14.12.1976 nedlagt slik påstand:

«1. Norden Skadeforsikring A/S frifinnes mot å betale saksøkerne erstatning fastsatt etter rettens skjønn, ialt begrenset oppad til kr. 75.000,-.

2. Norden Skadeforsikring A/S tilkjennes saksomkostninger.»

I prosesskriv av 19. ds. endret saksøkte dette påstandsbeløp til kr. 15.000,- for endelig under hovedforhandlingen å nedlegge påstand om at

Side:462

erstatningen begrenses oppad til kr. 50.000,-. De endrede tall skyldes beregninger basert på nye opplysninger om bruttoinntekter, skatter og trygdeutbetalinger for de seneste år.

Peder Svanem var da han ble drept ikke fylt 41 år. Han hadde ingen utdannelse ut over folkeskolen og hadde siden 1.10.1962 vært ansatt som lagerarbeider ved Felleskjøpet, Trondheim. Hans helse var god og han var kvalifisert for sitt arbeide. Det er opplyst at han ønsket å fortsette i denne stilling frem til pensjonsalderen, som for tiden er 67 år eller 70 år - etter arbeidstakerens valg. Dette er praksis i bedriften idag, men det foreligger ikke rett til å kreve å bli stående i arbeidet ut over 67 år. Med den utvikling som har pågått, synes det realistisk å regne med at pensjonsalderen i år 2001 neppe vil kunne overstige 67 år, og dette legges til grunn, jfr. Rt-1974-815, slik at tapet vil antas å omfatte tiden frem til dette år, jfr. Rt-1970-1452, d. v. s. at han ville ha vært yrkesaktiv i ytterligere nær 27 år.

Det foreligger videre nokså sikre opplysninger om hvorledes avdødes lønns- og skatteforhold ville ha utviklet seg for årene 1975, 1976 og 1977 og det fradrag skattene ville medføre - alt sammenholdt med de ekstra trygdeytelser til enke og barn - som dødsfallet medførte og med den skatt som derav fulgte. At ekstra trygdeytelser kommer til fradrag er fastslått i Rt-1967-735.

For 1975 utgjør utbetalt lønn for 9 måneder og beregnet lønn for de 3 siste måneder kr. 58.200,-, og med fradrag for skatt kr. 15.900,- blir nettobeløpet til disposisjon kr. 42.300,-, mens de faktiske utbetalinger av lønn og ekstra trygdeytelser dette år utgjør tilsammen kr. 58.379,- og skatten kr. 10.727,-, d. v. s. at det dette år ikke foreligger noe økonomisk tap.

For 1976 utgjør beregnet lønn (overtid m.v. medtatt) ca. kr. 64.000,- og med fradrag for skatt kr. 16.900,- ville kr. 47.100,- være til disposisjon, mens de faktiske trygdeytelser kr. 37.971,- minus skatt kr. 3.810,- medfører at familien har hatt til disposisjon kr. 34.161,-, d. v. s. kr. 12.939,- mindre.

For 1977 foreligger fra bedriftens side en beregnet brutto lønn på kr. 70.578,- etter någjeldende tariffer og gjennomsnittlige tillegg for overtid m.v., mens det ikke har vært mulig å gi noe anslag for trygdeytelser og skattetall. Klart er det dog at trygdeytelsene også er stigende. Den betydelige lønnsøkning for bedriftens lagerarbeidere fra foregående år antas dog å ville medføre et større tap for 1977 enn 1976. Forøvrig skal tapet vurderes ut fra dagens lønnsforhold og egenverdi, jfr. Rt-1969-1300 (1308?).

Til fradrag kommer så det særforbruk avdøde ville ha hatt (jfr. Rt-1974-813), og hvor vurderingen i høyeste grad er av skjønnsmessig karakter og usikker. Videre må det ved vurderingen tas hensyn til enkens ervervsmuligheter, jfr. skadeserstatningslovens §3-4 annet ledd. Her gjelder imidlertid at hun er uten utdannelse ut over folkeskole og ikke har hatt lønnet arbeide siden ekteskapet i 1965. Før dette var hun kjøkkenpike på hotell og sykehus. Hun er nå 37 år gammel og har å ta hånd om 3 barn, Berit, født xx.xx.1967, Ole, født xx.xx.1969 og Mona, født xx.xx.1975, og som gjør det lite aktuelt for henne å søke lønnet arbeide.

Ved erstatningsberegningen blir det å foreta en fordeling mellom det tap enken antas å lide, og det tap hvert av barna antas å lide ved å ha mistet sin forsørger, jfr. skadeserstatningslovens §3-4 annet ledd.

Retten finner å burde legge til grunn at erstatning til barna skal betales fra og med 1976 og frem til hvert barn fyller 18 år. For enkens vedkommende

Side:463

blir ved vurderingen videre å legge til grunn at kløften mellom påregnet lønn for avdøde og trygdeytelser er stigende etter hvert som barna når en slik alder og dermed må antas å miste disse trygder. I noen grad antas dog dette å motvirkes av beskatningsreglene.

På basis av de faktiske lønnsforhold i 1977 for tilsvarende stilling, legger retten til grunn at differanse mellom lønn og tilleggstrygder utgjør ca. kr. 14.500,-, når forskjellen i beskatning er medregnet. Herfra må så trekkes det antatte personlige forbruk Peder Svanem ville hatt. Beløpet blir i høyeste grad skjønnspreget, men settes av retten til kr. 7.500,-. Det tap som derved fremkommer blir kr. 7.000,- til fordeling mellom enken og barn, og som med utgangspunkt i 1976 blir å tilkjenne familien årlig over 26 år. Etter kapitaliseringstabell med 5% forrentning - en prosentsats som samsvarer med lov av 17.12.1976 nr. 101 - og med kapitaliseringsfaktor 0,580536, gir dette et samlet erstatningsbeløp på kr. 105.657,55, som avrundes til kr. 105.700,-.

Legges det så til grunn som en fordeling at av de kr. 7.000,- faller kr. 1.200,- på hvert av barna inntil fylte 18 år, tilfaller det herav Berit over 9 år, og da med kapitaliseringsfaktor 0,83 ialt kr. 8.950, Ole over 11 1/2 år og med kap. faktor 0,78 ialt kr. 10.760,-, og Mona over 17 1/2 år og med kap. faktor kr. 14.400,-.

Når så barna tilkjennes disse beløp utgjør erstatningsbeløpet til fru Margit Svanem kr. 71.590,-.

Det erstatningsbeløp retten har kommet fram til ligger såvidt langt mellom partenes standpunkter at retten finner det naturlig at hver av partene dekker sine omkostninger, jfr. r. 1. §174. - - -