Instans: Frostating lagmannsrett - Dom
Dato: 1997-02-27
Publisert: RG-1998-26 (8-98)
Stikkord: Strafferett, Promillekjøring, gjentakelse, Straffutmåling, Betinget dom
Sammendrag:
Saksgang: Stjør- og Verdal forhørsretts - Frostating lagmannsrett LF-1996-00999 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiadjutant John Bjøraas, Steinkjer) mot A (Forsvarer: Advokat Per Sørum, Levanger).
Forfatter: Lagdommer Mats Stensrud, formann. Lagdommer Nina Mår Tapper. Lagdommer Ole Johan Lund
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31


Stjør- og Verdal forhørsrett avsa 8. juli 1996 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22 første ledd til fengsel i 45 - førtifem - dager og en bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.

2. Saksomkostninger ilegges ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener den er for streng. Ved Frostating lagmannsretts beslutning av 29. november 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim i dag. Domfelte møtte og avga forklaring. Anken er begrenset til den ubetingede fengselsstraffen, idet boten ikke er påanket.

Forsvareren påpeker endringer i domfeltes livssituasjon etter forhørsrettens dom. Domfelte har kommet på bedre tanker, har gjennomført et behandlingsopplegg, er fortsatt under rehabilitering og har holdt seg rusfri siden 16. juli 1996. Soning i fengsel vil forstyrre den positive utviklingen. Nylig innhentet personundersøkelse taler for betinget fengsel. Domfelte er motivert for videre rehabilitering, herunder eventuelt tilsyn med særvilkår om rusavhold. Forsvareren har vist til avgjørelser fra Høyesteretts kjæremålsutvalg 1994-95, der man har lagt vekt på gjennnomført behandling og gunstig utvikling. Forsvareren har nedlagt påstand om at forhørsrettens dom endres slik at det idømmes betinget fengselsstraff.

Aktor har understreket utgangspunktet om streng reaksjon ved gjenntatt promillekjøring med høy promille. På den annen side har aktor redegjort for faktorer som har medført betinget fengselstraff - at promillekjørere med alkoholproblemer frivillig har underkastet seg et behandlingsopplegg, at dette har skjedd etter lovovertredelsen, at behandlingsopplegget er strengt, at siktede har vist vilje til å forbedre seg og har lagt om sin livsstil. I den aktuelle saken synes disse omstendigheter å være tilstede. Følgelig har påtalemyndigheten nedlagt påstand om endring i forhørsrettens dom, slik at fengselsstraffen gjøres betinget med prøvetid på 2 år og på de særlige vilkår at han like lenge skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet og pålegges totalavhold fra bruk av rusmidler.

Lagmannsretten er kommet til at forhørsrettens dom bør endres til gunst for domfelte mht. fengselsstraffen.

A er tidligere dømt for promillekjøring, to ganger i 1970-årene og én gang i 1992. De to første forholdene ligger så langt tilbake i tid at de ikke er tungtveiende. Derimot er det av vesentlig betydning at domfelte nå har promillekjørt to ganger i 1990-årene, og siste gang med så mye som 2 promille. Etter vegtrafikkloven §31 tredje ledd er straffen bot og ubetinget fengsel ved gjentakelse. Imidlertid har Høyesterett i spesielle tilfeller modifisert dette når det foreligger forhold som aktor har påpekt. Påtalemyndigheten har vist til konkrete avgjørelse inntatt i Rt-1988-1061, Rt-1990-1340, Rt-1992-429, Rt-1994-462 og Rt-1995-302. I disse tilfellene ble det gitt betinget fengsel.

Lagmannsretten har vurdert samfunnstjeneste, men det er ikke vanlig å gi slik reaksjon hvor det utelukkende dreier seg om promillekjøring. Forsøksordningen med "promilleprogram" gjelder ikke for dem som er bosatt i Nord-Trøndelag.

Lagmannsretten har funnet det forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget i denne konkrete saken. Gjennom personundersøkelsen og domfeltes forklaring, er det kommet frem at han har hatt en "utrygg og vond" oppvekst, og at han allerede i 13-årsalderen begynte å ruse seg. Hans samboerforhold med to felles barn gikk over styr i 1984, angivelig pga. hans alkoholproblemer. De forverret seg, og på 1990-tallet har han så å si sammenhengende vært rusmisbruker frem til den aktuelle promillekjøringen 22. mai 1996 og videre til han frivillig la seg inn til behandling ved Valdres-Klinikken 16. juli 1996. Han gjennomførte primærbehandling der i perioden frem til 30. august 1996. Fylkeskommunen og Verdal kommune finansierte oppholdet. Han har siden utskriving bodd hos sin mor i Verdal og vært totalt avholdende fra alkohol. Han er på attføring og følger et opplegg for ettervern ved Voksenpsykiatrisk Team ved Innherred sykehus. Under ankeforhandlingen har han gitt uttrykk for at han ser optimistisk på fremtiden. Han skjønner at han må presse seg selv og holde seg unna gamle svirebrødre. Han tilføyer at et fengselsopphold kan virke ødeleggende, både pga. miljøet og den psykiske belastning.

Lagmannsretten legger vekt på at behandlingsopplegget har vært strengt og omfattende - det er opplyst at det er basert på den såkalte Minnesotamodellen. Domfelte synes å vise den fasthet og styrke som er nødvendig for å fravike regelen om ubetinget fengselsstraff. På denne bakgrunn foretas den endring i forhørsrettens dom at fullbyrdelse av fengselsstraffen på 45 dager utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 år. I hele prøvetiden skal han stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet, jf §53 nr. 2. Dessuten settes som vilkår at han avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, jf §53 nr. 3 bokstav c. Lagmannsretten har imidlertid funnet det tilstrekkelig at dette vilkåret begrenses til det første året.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen på 45 - førtifem - dager utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år. Det settes som vilkår at han i hele prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet, jf straffeloven §53 nr. 2, og at han det første året avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, jf straffeloven §53 nr. 3 bokstav c.