RG-1998-373

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1997-05-20
Publisert:	RG-1998-373 (65-98)
Stikkord:	Sikring
Sammendrag:
Saksgang:	Drammen byrett Nr. 760/96 M - Borgarting lagmannsrett LB-1996-03155 M.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Adv. Geir Knutsen).
Forfatter:	Jørgen Fr. Moen, Rettens formann, Sverre Mitsem, Trygve Schiøll. Mindretall: En meddommer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §39, §227, §233, §35, §36, §37b, §37d, §49, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-3, §3-4, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §171

Ved tiltalebeslutning av 21 juni 1996 utferdiget av statsadvokatene i Oslo statsadvokatembeter ble A satt under tiltale ved Drammen byrett til fellelse etter:

I Straffeloven §233 første ledd for å ha forvoldt en annens død.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 17. november 1995 mellom kl. 1830 og 1845 ved riksvei 165 på Klokkarstua i Hurum, avfyrte han ett eller flere skudd med en rifle mot B. Et skudd traff B i hodet og hun døde umiddelbart.

II Straffeloven §233 første ledd, jfr. §49 for å ha forsøkt å forvolde en annens død.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Til tid og på sted som nevnt i post I, forsøkte han å drepe C ved å avfyre ett eller flere skudd med en rifle mot C. Han lyktes ikke i sitt forsøk idet skuddene ikke traff C.

b) Til tid og på sted som nevnt i post I, forsøkte han å drepe D ved å avfyre ett eller flere skudd med en rifle mot D. Han lyktes ikke i sitt forsøk idet skuddene ikke traff D.

c) Til tid og på sted som nevnt i post I, forsøkte han å drepe E ved å avfyre ett eller flere skudd med en rifle mot E. Han lyktes ikke i sitt forsøk idet skuddet eller skuddene ikke traff E.

d) Til tid og på sted som nevnt i post I, forsøkte han å drepe F ved å avfyre ett eller flere skudd med rifle mot F.

To skudd traff F i høyre hofte og lår. Han lyktes ikke i sitt forsøk idet F ikke døde.

e) Til tid og på sted som nevnt i post I, forsøkte han å drepe G ved å avfyre ett eller flere skudd med en rifle mot G, som ble truffet i ansiktet og halsen. Han lyktes ikke i sitt forsøk idet G ikke døde.

f) Til tid og på sted som nevnt i post I, forsøkte han å drepe H ved å avfyre ett eller flere skudd med en rifle mot H. Han lyktes ikke i sitt forsøk idet skuddene ikke traff H.

De hos tiltale beslaglagte våpen, våpendeler og ammunisjon vil bli påstått inndratt.

Påstand om erstatning og oppreisning forbeholdes nedlagt.

Tiltalens post I er utferdiget etter riksadvokatens ordre.

Ved tilleggstiltalebeslutning av 27 august 1996 utferdiget av statsadvokatene i Oslo statsadvokatembete ble A videre satt under tiltale ved Drammen byrett til fellelse etter:

I Straffeloven §233 første ledd, jf. §49 for å ha forsøkt å forvolde en annens død.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 17. november 1995 ca kl. 2208 ved riksvei 165 på Klokkerstua i Hurum, forsøkte han å drepe I ved å avfyre ett eller flere skudd med en rifle mot I. Han lyktes ikke i sitt forehavende, idet skuddet eller skuddene bommet på I.

II Straffeloven §227

For i handling å ha truet med et straffbart foretakende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Fredag 17. november 1995 mellom 1830 og 1845 ved riksvei 165 på Klokkerstua i Hurum skjøt han ett eller flere skudd med rifle i retning mot bilen J hadde søkt dekning bak, hvilket var egnet til å skape alvorlig frykt for legemsskade hos henne.

b) Til tid og sted som nevnt i post II a, skjøt han ett eller flere skudd med en rifle i retning mot bilen K hadde søkt dekning bak, hvilket var egnet til å skape alvorlig frykt for legemsskade hos henne.

c) Til tid og sted som nevnt i post II a, skjøt han ett eller flere skudd med en rifle i retning mot bilen L hadde søkt dekning bak, hvilket var egnet til å skape alvorlig frykt for legemsskade hos henne.

Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.

Allmenne hensyn krever påtale for post II a, b og c.

Denne tilleggstiltale er utferdiget etter riksadvokatens ordre.

Drammen byrett avsa dom den 20 september 1996 med slik domsslutning:

1. Påtalemyndigheten gis for et tidsrom av inntil 10 - ti - år bemyndigelse til å anvende de i straffeloven §39 nr 1 litra af nevnte sikringsmidler overfor A født xx.xx.1941.

2. A dømmes til i medhold av straffeloven §35, §36, §37b jf §37d å tåle inndragning til fordel for statskassen av følgende gjenstander: Savage kombinasjonsgevær kal 22 og kal 20, Arminius revolver, Remington rifle kal 30 06, Harrington og Richardson rifle kal 357 magnum, Mausergevær, mod 98, Walter pistol, mod PP kal 7,65, kikkertsikte, lyddemper, to bokser med 450 gr krutt, 1 eske tennhetter, Motorrolla håndradio (politiradio), ammunisjon opplistet i åsted og undersøkelsesrapport av 14 februar 1996, sluttstykke kal 22, 5 kniver, 2 HB apparat.

3. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-4 og §3-5 til å betale erstatning og oppreisning til B1 med kr 276 000 - tohundreogsyttisekstusenkroner -.

4. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-4 og §3-5 til å betale erstatning og oppreisning til B2 med kr 276 000 - tohundreogsyttisekstusenkroner -.

5. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-1 og §3-5, jf §3-3 å betale erstatning og oppreisning til C med kr 38 675 - trttiåttetusensekshundreogsyttifemkroner -.

6. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3 å betale oppreisning til F med kr 15 000 - femtentusenkroner -.

7. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3 å betale oppreisning til G med kr 15 000 - femtentusenkroner -.

8. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-1 og §3-5, jf §3-3 å betale erstatning og oppreisning til K med kr 19 180 - nittentusenetthundreogåttikroner -.

9. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-1 og §3-5, jf §3-3 å betale erstatning og oppreisning til J med kr 19 000 - nittentusenkroner -.

10. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3 å betale oppreisning til L med kr 15 000 - femtentusenkroner -.

11. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-1 til å betale erstatning til E med kr 1 889 - ettusenåttehundreogåttinikroner -.

12. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-1 å betale erstatning til H med kr 4 000 - firetusenkroner -.

13. Oppfyllelsesfristen for kravene i postene 3 - 12 er 2 - to - uker fra forkynnelsen.

Domsslutningen er ufullstendig, idet grunnlaget for domfellelsen, overtredelse av de aktuelle straffebud begått i sinnsykdom ikke er tatt med. Det fremgår imidlertid av domsgrunnene at byretten har funnet det bevist at tiltalte i sinnsykdom har begått de handlinger som tiltalebeslutning og tilleggstiltalebeslutning inneholder. Det fremgår videre at byretten har lagt til grunn at tiltalte lider av varig svekkede sjelsevner. Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom.

Tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.

Tiltalte har i rett tid anket dommen. Anken gjelder domsslutningens punkt 1, idet det hevdes at lengste tiden for sikring burde vært satt til 5 år og at bemyndigelse etter straffeloven §39 nr 1 litra f ikke burde vært gitt. Domsslutningen vedrørende erstatningspostene er gjenstand for ankebehandling etter tvistemålsloven regler.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 11 november 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 20 mai 1997. Tiltalte møtte og avga forklaring. Den erklæring de to sakkyndige avga for byretten, datert 3 januar 1996, ble delvis dokumentert ved opplesing i lagmannsretten. Den ene av de sakkyndige, professor Kjell Noreik, har, som sakkyndig også for lagmannsretten, gitt en skriftlig uttalelse av 22 januar 1997, som er dokumentert ved opplesing i retten. Det ble også dokumentert brev av 17 april 1997 og 5 mai 1997 fra Aker sykehus, Divisjon psykiatri, til henholdsvis Drammen politikammer og professor Noreik. Dokumentasjon for øvrig fremgår av rettsboken.

Den ankende part, A, har blant annet gjort gjeldende at det ikke er nødvendig og ikke i samsvar med rettspraksis å gi lengre sikringstid enn 5 år. Det må bare være der hvor det er helt klart at det ikke kan skje endring i vilkårene for sikring at så lang tid som 10 år kan besluttes. Det er vist til Rt-1990-599, Rt-1987-1164, Rt-1987-438 og Rt-1992-577. Påtalemyndigheten kan om nødvendig reise ny sikringssak. Når det gjelder sikringsmidler vil det virke inhumant å bestemme sikring i fengsel i dette tilfelle.

Det ble lagt ned slik påstand:

I byrettens dom gjøres den endring i domsslutningens punkt 1 at sikringstiden settes til 5 år og at sikringsmidlene ikke omfatter bokstav f.

Påtalemyndigheten har imøtegått anken. Det er anført at det er behov for sikringsmidler i 10 år. Tiltalte har ingen sykdomsinnsikt og mener at han ikke trenger medikamenter. Tiltalte kan for øvrig også selv reise spørsmålet om sikringstidens lengde for retten før tiden er utløpt. Det er behov for å kunne anvende alle sikringsmidler, også etter bokstav f. Det kan dels tenkes at behandling i et mindre fengsel kan være et bedre alternativ enn behandling ved en større sikringsanstalt. Dels kan det være et akutt behov for å anvende også fengslig forvaring, dersom det skulle oppstå en situasjon som tilsier forvaring, uten at anbringelse i psykiatrisk sykehus vil kunne gjennomføres.

Tiltalte sitter nå varetektsfengslet, på psykiatrisk sykehus. Han bør holdes fortsatt varetektsfengslet til saken er rettskraftig avsluttet.

Statsadvokaten har lagt ned slik påstand:

1. Anken forkastes.

2. Tiltale holdes fortsatt varetektsfengslet i inntil 8 uker.

Lagmannsretten bemerker:

Det legges til grunn at tiltalte var sinnsyk på gjerningstiden og at han fortsatt er det. Det legges i denne forbindelse vekt på tilleggsuttalelsen fra professor Noreik, som viser at det ikke har skjedd vesentlige endringer med tiltalte siden byrettens behandling av saken. Det legges videre til grunn at tiltalte ikke lider av mangelfullt utviklede sjelsevner, men at han har varig svekkede sjelsevner. Det legges til grunn at det foreligger en fare for at tiltalte igjen vil foreta straffbare handlinger, som kan være meget alvorlige voldshandlinger, og at det er en gjentakelsesfare ut over det vanlige. Det er for øvrig enighet mellom påtalemyndighet og forsvarer om at vilkårene for sikring er til stede i denne saken.

De forhold tiltalte har begått er særdeles alvorlige voldshandlinger, herunder drap. Lagmannsretten har, som byretten, kommet til at påtalemyndigheten må gis bemyndigelse til å anvende alle de sikringsmidler som er omtalt i straffeloven §39 nr 1 a-f. Det bemerkes i denne forbindelse at det kan oppstå situasjoner hvor anbringelse i psykiatrisk sykehus ikke vil kunne gjennomføres. Det kan også være mulig at anbringelse i et mindre fengsel kan være et bedre alternativ enn opphold i Ila landsfengsel og sikringsanstalt, eksemplevis ved forberedelse av overgang til fri sikring.

Når det gjelder tidsrammen har lagmannsrettens flertall, alle unntatt meddommer Andersen, kommet til samme resultat som byretten, at sikringstiden bør være 10 år. Det foreligger en alvorlig, antakelig kronisk sinnsykdom, som tilsier behandling over lang tid. Tiltalte har ikke innsikt i sitt sykdomsbilde, og ga også i retten uttrykk for at han ville prøve uten medikamenter, dersom han ikke var tvunget til å ta dem. Han synes i utgangspunkt å mene at han, bortsett fra det ubehag medisinene påfører ham, er frisk. Han har heller ikke innsikt i alvoret i de handlinger han har begått, og han mener herunder fortsatt at det var politiet som startet skytingen. Det er etter opplysningene i saken helt usannsynlig at behovet for anvendelse av sikringsmidler ikke fortsatt vil være tilstede når 5 år er gått. Professor Noreik uttaler i brevet av 22 januar 1997 at prognosen for tiltaltes sinnslidelse ikke er god. Også brevene fra Aker sykehus, Divisjon psykiatri, må forstås slik at det er behov for langvarig oppfølging. Lagmannsrettens flertall legger også i denne forbindelse vekt på de særdeles alvorlige forhold som er begått og på tiltaltes alkoholproblem og våpenfiksering.

Lagmannsrettens mindretall, meddommer Andersen, mener sikringstiden bør settes til 5 år, idet ny sikringssak bør reises dersom det etter den tid fortsatt er behov for sikringstiltak.

Etter dette forkastes anken.

Til statsadvokatens begjæring om fortsatt varetektsfengsling bemerker lagmannsretten at vilkårene for varetektsfengsling er til stede, jf straffeprosessloven §171 annet ledd, jf første ledd nr 3. Forsvareren hadde ingen merknad til begjæringen. Lagmannsretten er enig i at tiltalte fortsatt bør holdes varetektsfengslet i inntil 8 uker.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Kjennelsen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.

Slutning:

1. Anken forkastes.

2. A, født xx.xx.1941, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke ut over tirsdag 15 juli 1997 kl 1500.