Rt-1937-235
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-04-10 |
| Publisert: | Rt-1937-235 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 48/1 s.å. |
| Parter: | Forsikringsselskapet Norge A/S og Kristian Gunbjørnsen (advokat G. Strøm Walseng) mot Marthe N. Nørstebø og Guttorm Nørstebø ved Marthe N. Nørstebø som verge (overrettssakfører Nils Roth Heyerdahl til prøve). |
| Forfatter: | Klæstad, Hanssen, Aars, Ubberud, Grøner, Schjelderup, Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §21, §25, Motorvognloven (1926) §30 |
Dommer Klæstad: Angående saksforholdet henvises til dom avsagt 19. juni 1935 av Drammen byrett med domsmenn. Domsslutningen lyder: «Forsikringsselskapet Norge A/S, Drammen, og veivokter Kristian Gunbjørnsen, Skoger, dømmes til en for begge og begge for en å betale til saksøkersken Marthe Nørstebø, Rollag, a) til henne selv kr. 2000 og b) til henne på vegne av hennes sønn Guttorm kr. 4000 med 4 pct. renter årlig fra forliksklagens forkynnelse 4. desember 1933 til betaling skjer. I saksomkostninger betaler Forsikringsselskapet Norge A/S og veivokter Kristian Gunbjørnsen en for begge og begge for en til saksøkersken Marthe N. Nørstebø på hennes egne vegne og til henne som verge for hennes sønn Guttorm kr. 530 og til refusjon til det offentlige som rettsgebyr og det offentliges andre utlegg i saken kr. 312.85.»
Forsikringsselskapet Norge A/S og veivokter Kristian Gunbjørnsen har erklært anke. De hevder at det er uriktig når byretten har funnet at der foreligger feil fra bilføreren Gunbjørn Gunbjørnsens side. De hevder videre at de tilkjente erstatningsbeløp er for høie. De anker også over at byretten ikke har tilkjennegitt efter hvilket forhold fordelingen er skjedd. De påstår at de frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byretten og Høiesterett.
Motparten Marthe N. Nørstebø på vegne og som verge for sin sønn Guttorm Nørstebø påstår at byrettens dom stadfestes og at saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes.
Av hensyn til de ankende parters mulige ansvar overfor Gregar Nørstebøs barn Svein Olav, født utenfor ekteskap, er ankeerklæringen forkynt som prosessvarsel for barnets verge gårdbruker Endre Bjønno. Han har tilstillet Høiesterett et prosess-skrift av 31. oktober 1935, hvori han påstår at de ankende parter dømmes til å betale ham som verge for gutten 4000 kroner.
Til bruk for Høiesterett er der optatt bevis ved Numedal herredsrett og Drammen byrett.
Jeg er kommet til samme resultat som byretten både forsåvidt angår erstatningsplikten og størrelsen av erstatningsbeløpene til Marthe Nørstebø og hennes sønn Guttorm, og jeg henviser i det vesentlige til byrettens domsgrunner. Det er påstått av de ankende parter, under henvisning til høiesterettsdom i Rt-1936-168, at Gregar Nørstebø ikke ved sin død var forsørger for sin kone og sitt barn, og at erstatning efter
Side:236
§21 i straffelovens ikrafttredelseslov derfor ikke kan kreves. I den foreliggende sak gjelder det imidlertid et tilfelle hvor forsørgelsesplikten efter de foreliggende oplysninger var aktuell da døden blev voldt. Den påberopte dom er derfor uten betydning for det spørsmål som her foreligger.
Det krav som Svein Olavs verge har fremsatt, kan ikke tas under behandling, da gutten ikke er part i saken. Spørsmålet om hans rett til erstatning står derfor fremdeles åpent.
Efter det resultat jeg er kommet til finner jeg at de ankende parter må tilsvare motpartene sakens omkostninger for Høiesterett.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Forsikringsselskapet Norge A/S og Kristian Gunbjørnsen en for begge og begge for en til Marthe Nørstebø og Guttorm Nørstebø kr. 800. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Dommer Hanssen: Jeg er enig med førstvoterende i at betingelsene for erstatningsplikt efter motorvognlovens §30 er til stede. Likeledes er jeg enig i at Gregar Nørstebø ved dødsfallet måtte ansees som forsørger av sin sønn Guttorm, og at sønnen derfor har krav på erstatning efter §21 i loven om straffelovens ikrafttreden. For mitt vedkommende mener jeg imidlertid at den erstatning byretten har tilkjent er for høi. Ved fastsettelsen av erstatningen må det her tas hensyn til at ulykken delvis skyldes Gregar Nørstebøs eget grovt uaktsomme forhold. Videre må det tas hensyn til at Gregar Nørstebø hadde en ganske liten inntekt, og som følge derav hadde bidratt lite til underhold av sin sønn, uten at det kan sies noe bestemt om at hans økonomiske forhold vilde bli bedre senere. Under hensyn hertil antar jeg at en erstatning av kr. 2000 kan være passende.
Hvad angår Gregar Nørstebøs enke Marthe Nørstebø mener jeg at hun ikke kunde ansees som forsørget av mannen. Ektefellene var flyttet fra hverandre, men hun hadde ikke gjort noe krav på underholdningsbidrag fra mannen, og det foreligger ikke oplysninger som viser at forholdene lå slik an at han hadde noen rettslig plikt til å yde sådant bidrag. Jeg mener derfor at det her foreligger et tilfelle hvor i hvert fall underholdningsplikten ikke var blitt aktuell, jfr. dommer i Rt-1922-747 og Rt-1936-168.
Jeg stemmer således for at de ankende parter tilpliktes å betale kr. 2000 til Guttorm Nørstebø, men i øvrig frifinnes. Efter dette resultat mener jeg at saksomkostningene bør opheves for begge retter.
Dommer Aars: Jeg er enig med førstvoterende, og vil i anledning av dissensen tilføie at det efter min øpfatning ikke foreligger tilstrekkelige oplysninger som gir grunn til å anta annet enn at Gregar Nørstebøs forsørgelsesplikt overfor hustruen var aktuell ved dødsfallet.
Side:237
Ekstraordinær dommer lagdommer Ubberud: Jeg er enig med annenvoterende herr dommer Hanssen.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Grøner: Likeså.
Dommer Schjelderup: Jeg er enig med førstvoterende og tiltrer dessuten tredjevoterendes bemerkninger.
Justitiarius Berg: Likeså.
Av byrettens dom:
- - - Saken gjelder erstatning for tap av forsørger ved bilulykke natt til 30. juli 1933 på fjellet i Dagali da gårdsarbeider Gregar Nørstebø blev påkjørt av lastebil Z 4017, som var ansvarsforsikret i Forsikringsselskapet Norge A/S og eiedes av saksøkte veivokter Kristian Gunbjørnsen.
- - - Saksøktes sønn, chauffør Gunbjørn Gunbjørnsen, har forklart at han var påvirket av alkohol ved omhandlede anledning. - - - Retten finner bevist at Gregar Nørstebø må ansees for å ha vært beruset da ulykken skjedde.
Retten finner bevist efter de i saken fremkomne oplysninger at chaufføren må antas å ha kjørt med en fart av 40 à 45 km. - - - Retten er enig med de saksøkte i at der foreligger bevis i saken for at skadelidte har vist grov uaktsomhet, så saksøkersken ikke kan kreve erstatning, medmindre motorvognens eier eller fører også har gjort feil. - - - Men retten finner at saksøkerne har ført bevis for at chaufføren har begått feil ved påvirket av alkohol å føre sin 2 meter brede bil på den kun 3 meter brede vei med en hastighet av 40-45 km. pr. time kort tid efter at han visste avdøde i beruset tilstand hadde begitt sig henover veien, så det måtte kunne formodes at bilen kunde nå ham igjen, og ved ikke å være tilstrekkelig opmerksom på at avdøde var i veibanen da bilen nådde ham igjen, idet retten finner bevist at chaufføren måtte ha sett avdøde i veibanen, hvis ikke chautførens opmerksomhet hadde vært nedsatt på grunn av hans alkoholpåvirkede tilstand, og ved ikke i tide å stanse bilen, hvilket retten finner bevist chaufføren kunde ha gjort hvis hans iakttagelsesevne og orienteringsevne ikke hadde vært påvirket av alkohol.
Efter det anførte bestemmer retten omfanget av den erstatning som skal betales under henvisning til motorvognlovens §30, 2net ledd, siste punkt, sammenholdt med straffelovens ikrafttredelseslovs §21, jfr. §25.
Saksøkersken Marthe N. Nørstebø er fremdeles enke. Hun har et barn i ekteskap med den forulykkede gårdsarbeider Gregar Nørstebø. Barnet Guttorm er født xx.xx.1928. Videre har saksøkersken forklart at hun er uformuende og sitter i så små kår at hennes brødre nu betaler prosessfullmektig for henne i nærværende sak. - - - Saksøkersken Marthe Nørstebø har forklart i retten nu at hennes mann hadde søkt skilsmisse, men hun hadde motsatt sig det, så skilsmissebegjæringen blev ikke tatt tilfølge, derimot har hun erholdt bidragsresolusjon hvori avdøde var tilpliktet å betale kr. 20 pr. måned til sitt barn med henne. Denne sin rett til bidrag hadde hun dog ikke begjært opfylt av mannen, som på den tid da ulykken fant sted ikke bodde hjemme, men var i gårdsarbeide og bodde hos gårdbruker Syverud i Uvdal. Hun har om mannen oplyst at han var en villig og dyktig arbeider, men at tidene til å få arbeide for gårdsarbeidere var meget vanskelige. - - -
Side:238
Gårdbruker Tollef Syverud, Uvdal, har som vidne i saken forklart at avdøde hos ham for sitt arbeide som gårdsarbeider hadde lønn kr. 50 i sommerhalvåret og kr. 20 i vinterhalvåret foruten kost og logi. Det var vanskelige tider for gårdsarbeidere til å få fortjeneste.
Alle forhold tatt i betraktning finner retten at erstatning til saksøkersken Marthe N. Nørstebø bør settes til et beløp kr. 2000 og erstatning til hennes barn Guttorm til kr. 4000 for deres tap av forsørger. - - -