Rt-1949-610
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1948-09-11 |
| Publisert: | Rt-1949-610 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 54/1946 |
| Parter: | 1. Ingeborg Grønning, 2. Ole W. Havdahl (overrettssakfører Collin Hansen) mot Norges Statsbaner (høyesterettsadvokat Harald Holthe). |
| Forfatter: | Lagdommerne Stene, Stensrud, byrettsdommer Hagen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §21, §25 |
Den 27. april 1943 ved 9.30-tiden støtte sjåfør Peder Grønning, som kjørte Ole W. Havdahls lastebil, sammen med et sørgående tog på Rostendal planovergang straks nord for Heimdal stasjon. Bilen som kom vestfra, ble ført ca. 20 meter fremover av lokomotivet og klemt mellom dette og en lasterampe på sporets vestre side, så den ble totalt vrak. Grønning døde samme dag av sin skade.
Lokomotivføreren, som hadde fått klarsignal for innkjørsel til stasjonen, oppdaget bilen på ca. 50 meters avstand, ga varselsignal med fløyten og bremset forskriftsmessig. Bremsene var i orden, men avstanden for kort, skjønt togets fart neppe oversteg 15 km i timen.
Planovergangen var opprinnelig tilstått et par eiendommer på østsiden av jernbaneområdet. Etter hvert var den blitt tatt i bruk av 7-800 trafikanter fordi den for dem var en snarvei til tettbebyggelsen på vestsiden. Østfra stengte en stor brakke delvis utsikten til de seks sporene, og vestfra et godshus. Vestfra ledet to innkjøringsveier som løp sammen på overgangen. Denne kryssedes av ca. 40 tog i døgnet.
Grønnings enke og Havdahl anla erstatningssak mot Norges Statsbaner og gjorde gjeldende at jernbanen som farlig bedrift hadde et objektivt erstatningsansvar, at det forelå grov uaktsomhet fra jernbanen bl.a. fordi det ikke var sørget for nødvendige sikkerhetsforanstaltninger ved overgangen, og at jernbanepersonalet hadde utvist grov uaktsomhet.
I herredsretten ble jernbanen frifunnet.
Lagmannsretten var enig i at ulykken ikke kunne føres tilbake til uaktsom opptreden fra jernbanens tjenestemenn, og heller ikke at det var feil ved togets tekniske utstyr. Derimot fant lagmannsretten at denne planovergang var mer enn alminnelig farlig, og at det måtte bebreides Norges Statsbaner som uaktsomhet at det ikke var etablert tidsmessige sikkerhetsforanstaltninger, f. eks. ved anbringelse av lyd- eller lyssystem og/eller automatiske bommer. Det ble ikke lagt noen vekt på at det da ulykken skjedde, neppe fantes grinder, da erfaring viste at disse på grunn av den økende trafikk alltid sto åpne og dels ble ødelagt.
Da lagmannsretten fant at også Grønning hadde utvist grov mangel på aktsomhet, ble det foretatt fordeling etter straffelovens ikrafttredelseslov §25, annet og tredje ledd, således at jernbanen måtte tilsvare en fjerdedel av ska den med kr. 8200 til enken og kr. 1500 til Havdahl.
Side:611
Fru Grønnings krav på oppreisning etter ikrafttredelseslovens §21 annet ledd ble ikke tatt til følge, da et slikt krav bare kunne rettes mot de tjenestemenn som personlig måtte ha utvist uaktsomhet, jfr. Rt-1937-263.
Under prosedyren ble det bl.a. henvist til dommer i Rt-1918-222, 1925 679 og 802, 1931 97, 1933 817, 1935 951, 1936 298, 1937 256 og 698 og 1939 766.