Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1955-08-26
Publisert: Rt-1955-716
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 80 B
Parter: A (høyesterettsadvokat Andr. Claussen) mot B (høyesterettsadvokat Arne Eftestøl).
Forfatter: Bahr, Heiberg, Gundersen, Helgesen, Thrap
Lovhenvisninger:


Dommer Bahr: Et spørsmål av vesentlig betydning i denne sak er om B's barn, født xx.xx.1952, kan være frukten av et samleie mellom sakens parter den 29. juli 1951 eller m. a. o. om det kan være født etter en svangerskapstermin av 240 dager, regnet fra samleiet. Til belysning av dette spørsmål er for Høyesterett lagt frem uttalelser fra professor dr. med. Anton Sunde og professor dr. med. Ernst Schjøtt-Rivers. Sunde har uttalt seg etter anmodning av ankemotparten uten å være oppnevnt som sakkyndig. Sundes hoveduttalelse i saken er avgitt i en erklæring av 16. februar 1954. Han kommer til det resultat at barnet utvilsomt var fullbåret. Med hensyn til spørsmålet om hvor store sjanser det er for at et sikkert fullbåret barn skal kunne utvikles på 240 dager, heter det i erklæringen blant annet: «Her kan jeg henvise til Rt-1932-324 på side 325, hvor Den rettsmedisinske kommisjon har sitert en autoritet, Nürnbergers statistikk. Han hevder at noe sikkert eksempel på fullbåret barn efter kortere tid enn 244 dager ikke er fremlagt, og jeg må være enig med ham på grunnlag av de 53 000 fødsler jeg har hatt i min 23-årige overlegetid ved Rikshospitalets Kvinneklinikk. Noe annet er det av man statistisk kan regne ut de teoretiske muligheter for så kort svangerskapsvarighet. Denne statistikk er gjengitt, som ovenfor nevnt, og Nürnberger kommer til det resultat for 240 dager, at det er en mulighet blandt 93 458 tilfelle. - Det er sikkert nok at der forekommer en rimelig variasjonsbredde hva svangerskapets varighet angår. Setter man middeltallet til 274 dager, så fordeler kurven seg sterkt fallende til begge sider om dette middelpunkt som en vanlig binomial fordelingskurve. Innenfor varigheten 250/298 dager ligger nær 100 % fødende, idet kun 0,26 % kommer utenfor.»

Sundes konklusjon lyder slik:

«1. Det av B 25. mars 1952 fødte pikebarn er fullbåret med vekt og lengde litt over middeltallene.

Side:717


2. Den teoretiske mulighet for at dette barn skulle være frukten av et samleie 240 dager tilbake i tiden er ved statistisk utregning av Nürnberger funnet å være en mulighet blandt 93 458.

3. Et sannsynligere tidspunkt for befruktninger må derfor antas å ligge ca. en måned lenger tilbake i tiden.»

Sunde har også avgitt noen tilleggsuttalelser, som jeg ikke finner det nødvendig å referere.

Schjøtt-Rivers, som ved Høyesteretts beslutning av 11. mai 1955 er oppnevnt som sakkyndig i saken, har avgitt en skriftlig uttalelse i erklæring av 23. juni 1955, med følgende konklusjon:

«1. Det av B den 25. mars 1952 fødte pikebarn frembyr ingen tegn som tyder på at det ikke er fullbåret.

2. Morens alder og legemsbygning og den tidligere gjennomgåtte fødsel gjør det særdeles lite rimelig å anta at hun i løpet av 240 dager har kunnet utvikle et foster som er fullbåret.

3. En svangerskapstid på 240 dager kan en neppe teoretisk helt utelukke, men sannsynligheten for at den har vært så kort er så liten at en i praksis vel kan se bort fra den.»

Schjøtt-Rivers har også gitt muntlig forklaring som sakkyndig under ankeforhandlingen i Høyesterett 23. august 1955. Han opplyste herunder at når han i erklæringen av 23. juni 1955, konklusjonens pkt. 3, hadde skrevet: «- - - at en i praksis vel kan se bort fra den,» hadde han med ordet «vel» ikke ment å gi uttrykk for noen tvil; setningen skulle leses som om det sto: «at en i praksis meget vel kan se bort fra den.»

Den rettsmedisinske kommisjon har i en erklæring av 5. februar 1932, som ble avgitt etter anmodning av Høyesterett og er inntatt i Rt-1932-324 på side 325-326, uttalt seg om de erfaringsmessige ytterpunkter for svangerskapstiden. Kommisjonen fremhever her bl.a. at ekstreme variasjoner fra det som regnes som normal svangerskapstid ved fullbåret barn, er uhyre sjeldne, og henviser i denne forbindelse spesielt til de beregninger som er foretatt av Nürnberger. Et utsnitt av Nürnbergers tabell, inneholdende beregninger av sannsynligheten for fødsel av fullbåret barn etter 246 dager eller en kortere termin er gjengitt i kommisjonens erklæring. Nürnberger karakteriseres av kommisjonen som «en autoritet på området». Denne erklæring av kommisjonen og Nürnbergers beregninger har vært påberopt og tillagt betydning i en rekke senere tilfelle, blant annet i den høyesterettssak som er referert i Rt-1950-540 flg. (se spesielt side 543 og 544), jfr. også professor Sundes uttalelse av 16. februar 1954 i nærværende sak som jeg tidligere har gjengitt.

I den foreliggende sak er for Høyesterett fremlagt avskrift av en svensk høyesterettsdom fra 1953 - inntatt i Nytt Juridiskt Arkiv for samme år side 298-304 - hvor farskap til et fullbåret barn ble idømt i et tilfelle hvor svangerskapstiden

Side:718

bare var 238 dager, regnet fra det befruktende samleie. Det var i saken innhentet en uttalelse fra den svenske medisinalstyrelse, som er gjengitt i domspremissene. Av uttalelsen fremgår at det i Sverige foreligger en statistikk over forholdet mellom svangerskapstid og barnets utviklingsgrad ved fødselen - basert på lengde og vekt - omfattende 80 000 barn født i perioden 1911-1920, og at denne statistikk viser atskillig større hyppighet av fødsel av fullbåret barn etter kortvarig svangerskap enn Nürnbergers tabell. Hva angikk det tilfelle som forelå i saken, uttalte medisinalstyrelsen at når man tok hensyn til fosterets lengde (49 cm), fant man med veiledning i den nevnte statistikk at svangerskapstiden kunne ha vært 238 dager med en sannsynlighetsprosent av 7,6; tok man hensyn til vekten (3430 gr), var den tilsvarende prosentverdi omkring 2,6.

Jeg nevner til sammenligning at etter Nürnbergers tabell er muligheten for at et fullbåret barn kan utvikles etter en svangerskapstid av 238 dager 1 blant 294 118.

Professor Schjøtt-Rivers har i sin muntlige forklaring for Høyesterett opplyst at det også i Norge er utarbeidet en lignende statistikk over svangerskapstid, og at også denne viser en høyere grad av sannsynlighet for avvikelser fra den normale termin enn Nürnbergers tabell.

Under disse omstendigheter er jeg kommet til at det før Høyesterett dømmer i saken, bør innhentes en uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon om hvorvidt de vitenskapelige undersøkelser og statistiske beregninger som er foretatt frem i den tid som er gått etter utarbeidelsen av Nürnbergers statistikk og kommisjonens uttalelse i 1932, har brakt spørsmålet om hyppigheten av variasjoner fra det gjennomsnittlige middeltall for svangerskapstiden i en annen stilling.

Kommisjonen bør samtidig uttale seg om Sundes og Schjøtt-Rivers' erklæringer i den foreliggende sak gir anledning til bemerkninger fra kommisjonens side.

Jeg stemmer for slik

kjennelse:

Behandlingen av saken utsettes forat saken kan bli forelagt for Den rettsmedisinske kommisjon til uttalelse.

Dommer Heiberg: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Gundersen, Helgesen og Thrap: Likeså.

Side:719