Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1973-05-26
Publisert: Rt-1973-657
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 93/1973
Parter: Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort).
Forfatter: Blom, Endresen, Gundersen, Michelsen, Hiorthøy
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §31


Dommer Blom: Oslo byrett avsa 23. februar 1973 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §22 første ledd, jfr. §31 til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.

Straffens fullbyrdelse utstår etter strl. §52 med en prøvetid på 2 - to - år.»

Dommen var avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for ubetinget fengsel. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Politimesteren i Oslo har påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen, idet han hevder at det var feil å gi betinget dom.

Jeg antar at anken må tas til følge, og henviser til den begrunnelse byrettens formann har gitt for sin dissens. For mitt vedkommende skal jeg tilføye:

Etter rettens bevisbedømmelse, som var enstemmig, må jeg bygge på at domfelte var i rettsvillfarelse med hensyn til rekkevidden av norsk lovgivning når det gjelder bilkjøring etter alkoholnytelse, men jeg er enig med den samlede rett i at denne rettsvillfarelse ikke var unnskyldelig. I betraktning av at siktede hadde vært bosatt i Norge i ca. 15 måneder da kjøringen fant sted, og på bakgrunn av at han samme høst hadde fått norsk førerkort etter å ha gjennomgått førerkurs med 40 kjøretimer og teoriundervisning, finner jeg ikke grunnlag for å bedømme siktedes kjøring annerledes enn om den var foretatt av en nordmann. Jeg viser for så vidt til kjennelse i Rt-1969-471 og de der nevnte avgjørelser.

Virkningene av en ubetinget fengselsstraff går ikke utover det som ofte er tilfellet i promillesaker.

Jeg stemmer for denne

dom:

I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.

Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Gundersen, Michelsen og Hiorthøy: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer F. A. Zimmer med domsmenn): - - -

Rettens formann som er enig i at saken er av noe spesiell karakter,

Side:658

finner at det ville være betenkelig å gi betinget dom i det foreliggende tilfelle. Forsvareren har vist til dom i Rt-1968-43 hvor det ble gitt betinget dom overfor en sersjant i Nato. Dette tilfellet er ikke analogt med nærværende. Vedkommende sersjant hadde bare vært i Norge en kortere tid og hadde ikke fått tilstrekkelig informasjon om de norske rettsregler når det gjaldt kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Heller ikke det tilfelle som er omhandlet i Rt-1955-203 er helt analogt, idet vedkommende engelske statsborger ikke hadde norsk førerkort, og heller ikke avlagt noen prøve her i landet. Det er i nærværende tilfelle heller ikke spørsmål om et kortvarig, men et forholdsvis langt opphold i Norge. Generalpreventive hensyn tilsier at utlendinger som har oppholdt seg i Norge i et lengre tidsrom må stå i samme stilling som landets borgere. - - -