Rt-1969-471
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1969-04-26 |
| Publisert: | Rt-1969-471 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 42B/1969 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Blom, Bendiksby, Bølviken, Nygaard, Mindretall: Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Blom: Stavanger forhørsrett avsa 17. januar 1969 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1930, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 annet ledd jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.»
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett, idet han hevder at fengselsstraffen burde vært gjort betinget.
Om saksforholdet viser jeg til forhørsrettens dom.
Jeg er kommet til at anken må forkastes. Domfelte har påberopt lang erfaring og rent rulleblad som bilfører, at han ved anledningen var ute av balanse på grunn av ekteskapelige vanskeligheter og at soning av fengselsstraff ikke bare vil utelukke ham fra en forfremmelse han hadde i sikte, men også vil ha konsekvenser for hans nåværende stilling. Dette er imidlertid forhold som etter Høyesteretts praksis hverken hver for seg eller samlet gir grunnlag for å utsette fullbyrdelsen.
Videre har domfelte påberopt at etter at han som utlending kom til Norge for et par år siden, har han hatt sitt arbeid på
Side:472
oljeboreplattformen Ocean Viking og for størstedelen også hatt opphold der. Han forstår ikke norsk, har ikke noen tilknytning til norske forhold, og selv om han vel har hørt om at det er strenge bestemmelser i Norge på dette felt, har han aldri fått noen orientering om dem, og det var ham en fremmed tanke at han skulle risikere ubetinget fengselsstraff når det ikke hendte noe galt under kjøringen.
Jeg er enig i at dette er omstendigheter som etter rettspraksis kan medføre at dommen gjøres betinget, jfr. således Høyesteretts avgjørelse i Rt-1955-1203.
På den annen side gjelder det her et betydelig alkoholkonsum som medførte en så høy promille som minst 1,75, og det gjelder kjøring i Stavanger sentrum i ettermiddagsrushtiden. Jeg må legge til grunn at kjøringen da har representert en klar fare i trafikken og at en kjøring i så høy grad av alkoholpåvirkning må antas å være straffbar i de fleste land. Under hensyn til de påtagelige farer ved høy-promillekjøring, og den økende biltrafikk også av utlendinger i Norge, antar jeg at det vil stride mot tungtveiende generalpreventive hensyn om domfeltes mangel på kjennskap til de norske promillebestemmelsers strenghet skulle medføre at dommen ble gjort betinget.
Fra Høyesteretts praksis viser jeg til avgjørelser i Rt-1958-1257, 1962 902, 1966 944 (L.nr. 63 B) og 1968 652.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende. Jeg finner at det under de rent spesielle omstendigheter som foreligger i denne sak, må være forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget. I tillegg bør det da idømmes en ubetinget bot som bør gjøres så vidt høy at den virker som et merkbart tillegg til den betingede fengselsstraff.
Domfelte er canadier, men har i de siste 4 år oppholdt seg utenfor Canada, først 2 år i Afrika og de siste 2 år i Norge. Hans tilknytning til Norge har imidlertid vært svakere enn vanlig ved opphold her i landet, idet han størstedelen av tiden har oppholdt seg på oljeboreplattformen Ocean Viking ute i Nordsjøen. Når han er ferdig med boringsarbeidet i Norge, regner han med å bli forflyttet til et annet sted utenfor Norge. Han kan ikke norsk; konferanser og kommunikasjon med andre har foregått på engelsk. Han opplyser selv at han aldri har fått noen orientering om de gjeldende norske promillebestemmelser; han har nok visst at de var strenge, men har aldri tenkt seg at han ved kjøring i påvirket tilstand skulle risikere å få ubetinget fengselsstraff og bli fratatt sitt førerkort.
Domfelte har videre opplyst at han har vært stillet i utsikt å bli forfremmet til Operational Manager, men at han på grunn
Side:473
av den personalpolitikk boringsselskapet følger, ikke kan få noen slik forfremmelse om han nå må sone en fengselsstraff. Det er endog fare for at en ubetinget fengselsstraff vil kunne føre til at han blir avskjediget.
Domfelte var ved anledningen sterkt deprimert, idet han samme dag hadde fått vite at hans hustru og 3 barn den følgende dag skulle reise til Canada og forlate ham for godt. Hustruen har nå reist separasjonssak i Canada.
Domfelte kjørte på canadisk førerkort og i lånt bil. Så vidt skjønnes, har det ikke vært noe å si på selve kjøringen.
Det foreligger i denne sak en rekke omstendigheter som av siktede i promillesaker har vært påberopt som begrunnelse for at fengselsstraffen skal gjøres betinget - som oftest med negativt resultat. Det særegne er at det er så vidt mange momenter av denne art som støter sammen i denne sak. Etter en samlet vurdering er jeg under tvil blitt stående ved at omstendighetene i denne sak er så spesielle at hensynet til den alminnelige lovlydighet ikke bør være til hinder for at fengselsstraffen gjøres betinget. Som utlending og i kraft av sitt egenartede arbeid har domfelte bare i begrenset utstrekning kommet i kontakt med norske samfunnsforhold, noe som trolig har medført at han ikke har hatt de samme motforestillinger som nordmenn når han i sin depresjonstilstand innlot seg på å kjøre bil under alkoholpåvirkning. Han har opplyst at han tidligere er ustraffet, og jeg må gå ut fra at han ved denne kjøring som følge av de ekteskapelige vanskeligheter gikk utenfor sitt vanlige adferdsmønster. Hertil kommer da de alvorlige følger for hans karriere og fremtidige arbeidsforhold en soning kan medføre.
Som jeg allerede har nevnt, finner jeg at domfelte ved siden av en betinget fengselsstraff bør ilegges en ubetinget bot som etter omstendighetene og hensett til hans inntektsforhold må kunne settes så vidt høyt som 5000 kroner.
Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Blom.
Jeg tilføyer at etter mitt syn kan domfelte ikke med særlig styrke påberope seg at han som utlending er ukjent med norske promillebestemmelser når han har hatt sin bopel her i landet i 2 år.
Dommer Bølviken: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Blom.
Dommer Nygaard: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (byrettsdommer Carsten Nielsen):
Siktede A er født xx.xx.1930 i Okotoks Alberta i Canada og bor for tiden i - - -, Madla i Stavanger. A er gift og forsørger hustru og 3 barn. Han har oppgitt sin årsinntekt til ca. US-dollars 17.500 som boreplattformmanager på boreplattformen Ocean Viking, som benyttes av oljeboringsfirmaet Odeco. - - -
Side:474
Torsdag den 26. september 1968 kom A tilbake til Stavanger fra boreplattformen Ocean Viking. Fra ca. kl. 1100 om formiddagen drakk han sammen med 6 av sitt mannskap en helflaske fransk konjakk. Senere på dagen drakk han to drinker, bestående av Vodka og Bitter Lemon. Deretter kjørte han ved 1630-tiden med personbil L-85506 fra sin bopel - - - til Stavanger sentrum. Han følte seg ikke selv påvirket under kjøreturen. Han har opplyst at han ikke har noen grunn til å tro at resultatet av den blodprøve som ble tatt fra ham etter kjøringen, 1,75 promille, er uriktig. A har erkjent at det var uforsiktig av ham under de foreliggende omstendigheter å kjøre motorvogn, ettersom han hadde drukket alkohol på forhånd. Han har videre opplyst at han har bodd i Norge i ca. 2 år og at han var kjent med at man i Norge, likesom i Canada, ikke må kjøre motorvogn etter å ha nydt alkohol. - - -
A har anført at han må regne med ikke å få forlenget sin kontrakt med Odeco, som utløper i mars 1969, dersom han blir dømt til fengsel-straff. Enda mindre vil han kunne bli forfremmet til Operational Manager, som han mener han har utsikt til å bli. Retten finner imidlertid at risikoen for at A skal miste sjansen til fornyelse av sin arbeidskontrakt eller til forfremmelse ikke kan regnes som en særdeles formildende omstendighet, således at en straff av bøter kan idømmes. Han må derfor dømmes til fengselsstraff.
De omstendigheter som A har påberopt seg med hensyn til straffeutmålingen kan etter rettspraksis heller ikke føre til at betinget straff anvendes. Ved straffens utmåling tas i betrakning i formildende retning at A var noe ut av balanse den dag da kjøringen foregikk, idet hans familie dagen etter skulle reise til Canada. Det legges også vekt på at hans kjøring i alkoholpåvirket tilstand ikke har medført trafikkuhell eller skade. Straffen settes til fengsel i 21 dager. - - -