Rt-1976-1138

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1976-10-16
Publisert:	Rt-1976-1138
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 141/1976
Parter:	Trans Polar A/S' konkursbo (advokat Lars A. Christensen - til prøve) mot 1. Mathias Dahl-Hansen, 2. Carsten Due, 3. Olav Berg, 4. Knut Borgen, 5. Øystein Havgar, 6. Hallvard Tjøntveit (høyesterettsadvokat Jens Bugge).
Forfatter:	Bølviken, Lorentzen, Schweigaard Selmer, Stabel, Bendiksby
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §366, §367, Aksjeselskapsloven (1957) §27, Konkursloven (1863) §12, Firmaloven (1890) §21, §3, Aksjeloven (1910) §19, §26, §375, §120, §17, §26, Offentlighetsloven (1970) §2, §3

Dommer Bølviken: Ved stevning av 8. november 1971 reiste Trans Polar A/S' konkursbo sak mot de tidligere styremedlemmer M. Dahl-Hansen, Carsten Due, Olav Berg, Knut Borgen, Øystein Havgar og Hallvard Tjøntveit med krav om innbetaling til boet av ikke innbetalt aksjekapital kr. 49.000.

Grunnlaget for søksmålet var at det i anmeldelse til Oslo Handelsregister undertegnet av de seks styremedlemmer, datert 27. mars, men først sendt 9. juni 1971, uriktig var oppgitt at selskapets aksjekapital var fullt innbetalt.

Selskapet hadde tidligere hatt forretningskontor i Bærum, og den nevnte aksjekapital kr. 49.000 refererte seg til en forhøyelse av aksjekapitalen høsten 1970 med kr. 875.000 fra kr. 250.000 til kr. 1.125.000. Forhøyelsen var av daværende styre anmeldt til Østre Bærum Handelsregister den 2. desember 1970 og registrert der den 15. desember 1970. I denne anmeldelse var kr. 800.000 av den forhøyede aksjekapital på kr. 875.000 oppgitt innbetalt. Før anmeldelsen til Oslo Handelsregister var ytterligere kr. 26.000 innbetalt, slik at ikke innbetalt aksjekapital da var kr. 49.000.

Den dag anmeldelsen til Oslo Handelsregister er datert, 27. mars 1971, ble flytning av selskapets forretningskontor anmeldt til Østre Bærum Handelsregister. Av forskjellige grunner ble selskapets registrering i Bærum først slettet den 16. juni 1971. Den 23. juni 1971 ble Trans Polar A/S tatt under konkursbehandling. Registrering av anmeldelsen til Oslo Handelsregister var da ikke foretatt. Etter at den midlertidige bobestyrer den 29. juni 1971 hadde gjort krav gjeldende mot de 6 styremedlemmer om innbetaling av den manglende aksjekapital kr. 49.000, gjorde styreformannen Dahl-Hansen og styremedlemmet Havgar henvendelse til Oslo Handelsregister og bad om rettelse av anmeldelsen, idet det ved en inkurie ikke var opplyst at kr. 49.000 av den forhøyede aksjekapital fremdeles ikke var innbetalt. Resultatet av disse henvendelser ble at Oslo Handelsregister den 9. juli 1971 returnerte anmeldelsen til den tidligere styreformann Dahl-Hansen.

Boets standpunkt er at styremedlemmenes ansvar etter aksjelovens §27 første ledd for uriktig oppgave over innbetalt aksjekapital inntrer i og med at anmeldelsen er kommet inn til

Side:1139

handelsregistret, mens de seks styremedlemmer mener at ansvar først inntrer når anmeldelsen er registrert.

Oslo byrett avsa dom i saken den 17. januar 1973. Dommen har denne domsslutning:

«1. M. Dahl-Hansen, Carsten Due, Olav Berg, Knut Borgen, Øystein Havgar og Hallvard Tjøntveit dømmes én for alle og alle for én til å betale til Trans Polar A/S' konkursbo kr. 49.000 - kronerførtinitusen - 00/100 med tillegg av 4 % - fire prosent - årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer.

2. De saksøkte pålegges å betale saksomkostninger til konkursboet med kr. 2.500,- kronertotusenfemhundre - 00/100.

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

De seks styremedlemmer påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 29. april 1975 avsa dom med slik domsslutning:

«1. M. Dahl-Hansen, Carsten Due, Olav Berg, Knut Borgen, Øystein Havgar og Hallvard Tjøntveit frifinnes.

2. Saksomkostninger for byrett og lagmannsrett tilkjennes ikke.»

Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til byrettens og lagmannsrettens dommer.

Konkursboet har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Bevisopptak til bruk for Høyesterett er 22. mars 1976 avholdt ved Oslo byrett, hvor høyesterettsadvokat M. Dahl-Hansen og soussjef Øystein Havgar har avgitt partsforklaring og hjelpedommer Elisabeth Wille Mathiassen vitneforklaring. De samme parter og det samme vitne avgav forklaring for lagmannsretten.

I prosesskrift av 24. september 1976, kort før ankeforhandlingen i Høyesterett, meddelte boet at det subsidiært ville gjøre gjeldende at de to styremedlemmer Dahl-Hansen og Berg for så vidt angår kr. 25.000 av de ikke innbetalte kr. 49.000 av aksjekapitalen også er ansvarlig etter aksjelovens §27 annet ledd. Grunnlaget for den subsidiære påstand er at de aksjer som utgjør denne del av aksjekapitalen, etter boets mening aldri har vært lovlig tegnet. Den anmeldelse som ble registrert i Østre Bærum Handelsregister den 15. desember 1970, var i så fall uriktig, noe som Dahl-Hansen og Berg som medlemmer også av daværende styre i tilfelle var ansvarlig for. Ankemotpartene har protestert mot at dette forhold tas opp på det nåværende tidspunkt, og har forlangt anken på dette punkt avvist.

Konkursboet har om den nye, subsidiære påstand anført at det her ikke dreier seg om et nytt krav i tvistemålslovens forstand, men om en ny omstendighet - et nytt rettsfaktum - til underbygging av en del av det tidligere fremsatte krav, idet de kr. 25.000 som kreves etter aksjelovens §27 annet ledd, inngår som en del av de kr. 49.000 som kreves etter §27 første ledd. Ankemotpartenes avvisningspåstand må derfor - etter boets

Side:1140

mening - vurderes i relasjon til tvistemålslovens §375. Boet mener videre at ankemotpartene ikke har rimelig grunn til å motsette seg at den subsidiære anførsel og påstand tas under behandling. At det er registrert større aksjekapital enn den som er tegnet, fremgår klart av de dokumenter som allerede foreligger i saken, slik at ny bevisførsel til underbygging av den subsidiære påstand ikke er nødvendig. Skulle Høyesterett finne at ny bevisførsel er nødvendig, frafaller boet den subsidiære påstand, idet saken nå ønskes avsluttet og boet sluttet.

Når det gjelder kravet etter aksjelovens §27 første ledd, har konkursboet i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten og lagmannsretten. Boet fastholder at ansvaret for styremedlemmene for uriktig oppgitt innbetalt aksjekapital inntrer allerede ved anmeldelsen til handelsregistret, og at byrettens resultat er det riktige. Lagmannsrettens tolking av bestemmelsen er etter boets syn klart uholdbar.

Boet understreker at etter ordlyden i §27 første ledd er styremedlemmene ansvarlig for det som måtte mangle av den aksjekapital «som er oppgitt innbetalt i anmeldelsen», mens annet ledd i §27 for så vidt angår anmeldelse av aksjekapital som ikke er tegnet, knytter ansvaret til registreringen. At tidspunktene for ansvarets inntreden er forskjellig etter de to bestemmelser, er etter boets mening legislativt vel begrunnet, idet registerførerens stilling ikke er den samme når det gjelder legitimasjoner og undersøkelsesplikt i relasjon til disse bestemmelser. Registerføreren har for så vidt angår innbetalt aksjekapital vesentlig styremedlemmenes oppgave å stole på. Bak §27 første ledd ligger etter boets mening også et preventivt hensyn, idet styremedlemmene ikke skal fristes til å spekulere i at det vil gå noen tid mellom anmeldelse og registrering.

Boet legger vekt på at det er selskapet som kan gjøre ansvar gjeldende, og mener at det i relasjon til selskapet er det anmeldelsestidspunktet som er det naturlige tidspunkt for ansvarets inntreden. Men også tredjemanns interesser er best ivaretatt ved at dette tidspunkt legges til grunn.

Boet ser videre ansvaret etter aksjelovens §27 første ledd i sammenheng med offentlighetsloven. Anmeldelsen til handelsregistret er - anføres det - et offentlig dokument, tilgjengelig for publikum, jfr. offentlighetslovens §3, jfr. §2. En anmeldelse vil derfor, før registrering er foretatt, kunne villede publikum Den praksis man har ved Oslo Handelsregister - at anmeldelsen ikke gjøres tilgjengelig for publikum før ved registreringen - er etter boets mening ikke i samsvar med loven.

Boet har frafalt sin tidligere subsidiære anførsel om at styremedlemmenes ansvar iallfall inntrådte ved åpningen av konkursen, likeså den tidligere atter subsidiære anførsel om at ansvaret senest inntrådte ved bobestyrerens brev av 29. juni 1971. Mer boet fastholder at styremedlemmene etter at konkurs var åpnet var uberettiget til å forføye over anmeldelsen til handelsregistret. I denne forbindelse påberopes konkurslovens §12.

Side:1141

Konkursboet har lagt ned denne påstand:

«Prinsipalt:

1. Mathias Dahl-Hansen, Carsten Due, Olav Berg, Knut Borgen, Øystein Havgar og Hallvard Tjøntveit dømmes en for alle og alle for en til å betale til Trans Polar A/S's konkursbo kr. 49.000,- med tillegg av 4 % årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer.

2. Trans Polar A/S's konkursbo tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.

Subsidiært:

1. Mathias Dahl-Hansen og Olav Berg dømmes en for begge og begge for en til å betale til Trans Polar A/S's konkursbo kr. 25.000,- med tillegg av 4 % årlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer.

2. Trans Polar A/S's konkursbo tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotpartene hevder at konkursboets nye, subsidiære påstand innebærer at et helt nytt krav gjøres gjeldende. Grunnlaget for den subsidiære påstand er en annen anmeldelse til handelsregistret enn den saksanlegget bygger på, og en anmeldelse foretatt av et annet styre. Konkursboet var også kjent med de omstendigheter som det nye krav bygger på før nærværende sak ble anlagt. På foranledning av de saksøktes tilsvar til byretten presiserte bobestyreren at han hadde valgt ikke å gjøre bruk av sin fullmakt til å trekke inn i saken også det foregående styre samt de aksjonærer som ikke hadde innbetalt den aksjekapital som de måtte ha tegnet seg for.

Ankemotpartene mener at de har krav på at anken avvises for så vidt angår det subsidiære krav, idet vilkårene etter tvistemålslovens §367, jfr. 366, for uten motpartens samtykke å trekke inn dette krav ikke er til stede. Det er bare «krav som nevnt i §366» som retten etter §367 kan tillate innbrakt mot motpartens protest. Det innebærer at retten ikke kan gi tillatelse til at det bringes inn nye krav som bygger på omstendigheter som var inntrådt eller som motparten var bekjent med før hovedforhandlingen i den tidligere instans, jfr. §366 annet ledd nr. 2. Om vurderingen skal skje etter tvistemålslovens §375, må det være klart at ankemotpartene har rimelig grunn til å motsette seg at kravet trekkes inn på det nåværende tidspunkt.

For øvrig bestrider ankemotpartene at aksjer for kr. 25.000 ikke var lovlig tegnet. De var tegnet av vedkommende aksjonær ved fullmektig. Det oppstod senere tvist om fullmaktsforholdet, men denne tvist gjør ikke tegningen ulovlig i relasjon til aksjeloven. Skal boets subsidiære krav behandles i forbindelse med nærværende sak, må i det minste ankemotpartene ha utsettelse for supplerende parts- og vitneforklaringer.

Når det gjelder forståelsen av aksjelovens §27 første ledd, henholder ankemotpartene seg til lagmannsrettens resultat og begrunnelse, idet også ankemotpartene gjør gjeldende i det vesentlige samme anførsler som for de tidligere instanser.

Side:1142

Det er etter ankemotpartenes syn vel forenlig med ordlyden i §27 første ledd å oppfatte bestemmelsen slik at uttrykket «som er oppgitt innbetalt i anmeldelsen» ikke angir tidspunktet for ansvarets inntreden, men ansvarets omfang. Også etter §27 annet ledd, som uttrykkelig angir registreringen som tidspunktet for ansvarets inntreden, er kravet lagt til selskapet, hvilket er en praktisk ordning. Ved konkurs går kravet over på kreditorene - konkursboet. Noen prinsipiell forskjell når det gjelder legitimasjoner og undersøkelsesplikt for registerføreren er det ikke etter de to ledd i §27. Offentlighetsloven innfører ikke nye materielle bestemmelser, og har ingen betydning for tolkingen av den eldre bestemmelse i aksjeselskapslovgivningen.

For øvrig er det ankemotpartenes syn at et tidligere tidspunkt for ansvarets inntreden enn registreringen ikke lar seg forene med den forberedende behandling anmeldelsen til handelsregistret skal undergis. Registerføreren har en streng kontrollog undersøkelsesplikt. Han kan avvise begjæringen uten videre, men han kan også ta initiativ til rettelser. Og den som har begjært registrering kan rette anmeldelsen eller trekke den tilbake. Det ville kunne føre til uholdbare og kuriøse resultater om styremedlemmenes ansvar skulle inntre allerede ved registerførerens mottagelse av anmeldelsen.

Ankemotpartene har lagt ned denne påstand:

«1. Den ankende parts subsidiære påstand nektes fremmet for Høyesterett.

2. Lagmannsrettens dom stadfestes, dog slik at ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.

3. Ankemotpartene tilkjennes også saksomkostninger for Høyesterett.»

Jeg behandler først det avvisningsspørsmål som foreligger for Høyesterett.

Etter min mening må ankemotpartene gis medhold i avvisningsspørsmålet.

Selv om det prinsipale krav på kr. 25.000 etter aksjelovens §27 første ledd og det subsidiære krav på samme beløp etter §27 annet ledd utelukker hverandre, dreier det seg her - slik jeg ser det - om to selvstendige krav, som både rettslig og faktisk har forskjellig grunnlag. Mens styremedlemmene etter §27 første ledd har et garantiansvar for tegnet kapital som uriktig er oppgitt å være innbetalt, har de etter §27 annet ledd plikt til å tre inn som aksjonærer for aksjekapital som ikke er tegnet. I det foreliggende tilfelle bygger også kravet etter §27 annet ledd på en annen anmeldelse til handelsregistret enn den som er grunnlaget for søksmålet etter første ledd, og de eventuelt ansvarlige er et annet styre, selv om to av de saksøkte styremedlemmer også var medlemmer av dette tidligere styre.

Når det er et nytt, selvstendig krav som fremsettes, er det tvistemålslovens §367, jfr. §366, som kommer til anvendelse. Etter §367 kan etter at ankeerklæring er forkynt krav som

Side:1143

nevnt i §366 ikke fremsettes med mindre motparten samtykker, eller retten finner at han ikke har rimelig grunn til å motsette seg endringen. Samtykke fra ankemotpartene er her ikke gitt. De har anført at det er nødvendig med ny bevisførsel dersom de skal imøtegå det nye krav, og at de i tilfelle må be om utsettelse av ankeforhandlingen. Da jeg må anta at det for vurderingen av det nye krav både er ønskelig og nødvendig med ytterligere bevisførsel, finner jeg det klart at motparten har rimelig grunn til å motsette seg at kravet fremmes nå. Det er da ikke nødvendig for meg å gå nærmere inn på ankepartenes prosedyre for øvrig om de prosessuelle spørsmål. Som nevnt har boet erklært at det ikke ønsker saken utsatt.

Jeg finner etter dette at anken må avvises for så vidt angår det subsidiære krav, og går over til behandlingen av det prinsipale krav.

Jeg er når det gjelder tolkingen av aksjelovens §27 første ledd kommet til samme resultat som lagmannsretten, hvis begrunnelse jeg i det vesentlige kan tiltre. Etter prosedyren for Høyesterett skal jeg presisere mitt syn som følger:

Etter aksjelovens §27 første ledd er styrets medlemmer solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av den aksjekapital som er «oppgitt innbetalt i anmeldelsen til handelsregistret». Etter annet ledd er de solidarisk forpliktet til å overta det manglende dersom det «i henhold til styrets anmeldelse til handelsregistret» er registrert en større aksjekapital enn den som virkelig er tegnet. Ordlyden i første ledd, særlig sammenholdt med annet ledd, kan trekke i retning av boets forståelse - at allerede anmeldelsen til handelsregistret utløser styremedlemmenes ansvar for den ikke innbetalte aksjekapital. Men ankemotpartenes forståelse - at det er den registrerte anmeldelse som utløser ansvaret - er heller ikke uforenlig med ordlyden. Jeg ser det slik at noen entydig løsning ikke kan utledes av bestemmelsens ordlyd. Noe direkte svar på spørsmålet om tidspunktet for ansvarets inntreden gir heller ikke lovforarbeider, teori eller rettspraksis, hvor spørsmålet ikke kan ses å være reist tidligere. Og da må etter min mening den naturlige og fornuftige tolking av §27 første ledd være den forståelse som lagmannsretten er kommet til.

Som lagmannsretten legger jeg her vekt på det som må anses å ha vært hovedformålet med ansvarsregelen, hensynet til tredjemann, selv om selvsagt også aksjonærenes interesser er ivaretatt ved bestemmelsen. Tredjemann skal av handelsregistret kunne se hvilken aksjekapital som er tegnet, og om den er innbetalt, og han skal kunne stole på det som er innført i registret. Dette hensyn til tredjemann ble fremstilt som et hovedhensyn allerede i kommisjonsinnstilling til aksjelov i 1894, og er fremhevet i senere høyesterettsdommer. Jeg viser til lagmannsrettens sitat fra den nevnte innstilling og fra Høyesteretts dom i Rt-1931-860. Tilsvarende presisering av lovens formål er gitt i Høyesteretts dom i Rt-- 1923 II side 25.

Side:1144

Jeg er også enig med ankemotpartene i at det synes dårlig forenlig med den forberedende behandling som en anmeldelse er - og skal være - undergitt, om styremedlemmenes ansvar skulle inntre allerede ved at anmeldelsen er kommet inn til handelsregistret. Registerføreren skal ikke registrere noe han vet eller har mistanke om er uriktig, og han har en kontrollog undersøkelsesplikt, jfr. særlig aksjelovens §120 tredje ledd og lov om handelsregistre, firma og prokura §3. En anmeldelse kan rettes og suppleres, den kan avvises straks eller etter nærmere undersøkelser, og den kan trekkes tilbake av den som har sendt inn anmeldelsen. Det ville være lite naturlig, og det ville kunne føre til kompliserte ansvarsforhold, om ansvaret for styremedlemmene skulle inntre før anmeldelsen har vært gjennom denne forberedende behandling.

At det etter ordlyden i §27 første ledd er selskapet som kan gjøre kravet mot styremedlemmene gjeldende, kan ikke føre til noen annen tolking. Også annet ledd, som uttrykkelig nevner registreringen, må forstås slik at selskapet kan gjøre ansvaret gjeldende.

Det er fra boets side gjort gjeldende at registerføreren har andre legitimasjoner å bygge sin avgjørelse på når det gjelder spørsmålet om hvilken kapital som er tegnet, enn når det gjelder spørsmålet om hvilken kapital som er innbetalt. Jeg kan ikke se at dette forhold kan gi grunnlag for forskjellig tolking av de to ledd i aksjelovens §27 for så vidt angår tidspunktet for ansvarets inntreden. Lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen kan ikke få betydning for forståelsen av den eldre bestemmelse i aksjelovgivningen.

Jeg nevner at den nye aksjelov av 4. juni 1976, som trer i kraft 1. januar 1977, ikke har opprettholdt det strenge ansvar i gjeldende aksjelovs §27, idet ansvaret er funnet å være strengt, strengere enn i andre land. Den nye lov får selvsagt ingen betydning ved tolkingen av gjeldende lov. Men det at ansvaret er erkjent å være for strengt, kan tale for en viss forsiktighet i tolkingen.

Jeg finner ikke at det er grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, men antar at den ankende part må betale saksomkostninger for Høyesterett. Ankemotpartene har levert omkostningsoppgave. Omkostninger, herunder utlegg kr. 25, antas å burde settes til kr. 18.000.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Anken avvises for så vidt angår den subsidiære påstand.

2. Lagmannsrettens dom stadfestes.

3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Trans Polar A/S' konkurs bo til Mathias Dahl-Hansen, Carsten Due, Olav Berg, Knut Borgen, Øystein Havgar og Hallvard Tjøntveit i fellesskap 18.000 - atten tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Side:1145

Dommer Lorentzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schweigaard Selmer, Stabel og Bendiksby: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Ole An. Herud):

Saken gjelder spørsmålet om ansvar for de tidligere styremedlemmer i Trans Polar A/S etter aksjelovens §27 første ledd for kr. 49.000,-.

Trans Polar A/S ble stiftet 25.1.1968 med en aksjekapital på kr. 12.000,-. Aksjekapitalen ble senere utvidet - visstnok i flere etapper - slik at den i 1970 var på kr. 250.000,-. Da selskapets virksomhet øket sterkt, trengte det ytterligere kapital og i en ekstraordinær generalforsamling 26.11.1970 ble det besluttet å utvide aksjekapitalen med kr. 875.000,- til kr. 1.125.000,-. I samme generalforsamling ble det valgt nytt styre. Det nye styret anmeldte med brev av 2.12.1970 endringene til Østre Bærum Handelsregister, hvor selskapet tidligere var registrert. I følge denne anmeldelse var det av den nytegnede kapital innbetalt kr. 800.000,-. Det vil si at det manglet kr. 75.000,- på full innbetaling. Av en foreløpig balanse født xx.xx.70 fremgår at ikke innbetalt aksjekapital var kr. 125.000,-, men det er opplyst under hovedforhandlingen at dette er feil. Det ble siden arbeidet med å få inn det resterende av aksjekapitalen, hvilket bare delvis førte fram, idet det ved konkursens åpning fremdeles var kr. 49.000,- som ikke var innbetalt. Når det øvrige ble innbetalt er ikke opplyst.

På grunnlag av forskjellige opplysninger som var tilflytt østre Bærum Handelsregister om at Trans Polars forretningskontor ikke lenger var i Bærum, men i Oslo, bad handelsregistret i brev av 24.2.1971 til Trans Polar i medhold av lov av 17. mai 1890 om handelsregistre m.v. §21 tredje ledd om at en fullstendig firmaanmeldelse om flytningen av firmaet til Oslo måtte bli foretatt snarest. I ekstraordinær generalforsamling 25.3.1971 ble det truffet beslutning om at selskapets forretningskontor skulle være i Oslo. I brev av 27. s. m. til Oslo handelsregister anmeldte selskapets styre forandringer i vedtektene, og i henhold til bestemmelsen i firmaregisterlovens §21 tredje ledd, en fullstendig firmaanmeldelse. I brevet anføres bl.a.: «Selskapets forretningskontor skal være i Oslo.

Aksjekapitalen er på kr. 1.125.000,- fordelt på en A-kapital på kr. 875.000,- fordelt på 875 aksjer à kr. 1.000,- og en B-kapital på kr. 250.000,- fordelt på 125 aksjer à kr. 2.000,-. A-aksjonærene og B-aksjonærene skal ha lik stemmerett, men A-aksjonærene skal ha forkjøpsrett ved salg av aksjer etter nærmere regler. Aksjekapitalen er fullt innbetalt. Selskapet ledes av et styre på 3-6 medlemmer som velges av generalforsamlingen. Selskapet forpliktes av styrets formann og ett av styremedlemmene i forening. Styret meddeler prokura.

På den ekstraordinære generalforsamling 25. mars 1971 ble følgende nytt styre valgt:

M. Dahl-Hansen, Grensen 12, Oslo 1, (formann)

Hallvard Tjøntveit, 4890 Grimstad

Øystein Havgar

Knut Borgen, Rådhusgt. 28, Oslo 1

Olav Berg, Trondheim

Side:1146

Carsten Due, 4890 Grimstad.»

De i denne anmeldelse nevnte styremedlemmer er de saksøkte i saken.

Samme dag - 27.3.1971 - ble melding om endringen av forretningskontor sendt Østre Bærum handelsregister. Denne anmeldelse ble først registrert 16.6.1971. Grunnen til at anmeldelsen ikke ble registrert tidligere er oppgitt å være at handelsregistret uriktig mente at anmeldelsen skulle foretas av det gamle styret. Det ble så sendt en ny anmeldelse 10.5.1971 undertegnet av det gamle styret. Likevel er det den første anmeldelsen som er registrert og kunngjort.

Den 23. juni 1971 avsa Oslo skifterett kjennelse for at Trans Polar skulle tas under rettens behandling som konkursbo og h.r.advokat E. G. Hjort oppnevnt som bobestyrer. I brev av 25.6.71 til h.r.advokat Dahl-Hansens fullmektig, advokat Wærenskjold påpekte Oslo handelsregister at man ennu ikke hadde mottatt noen melding om slettelse eller andre utskrifter fra Bærum og at selskapet følgelig fremdeles stod uregistrert i Oslo.

Der midlertidige bobestyrer skrev 29.6.1971 følgende brev til de 6 styremedlemmer:

«Trans Polar A/S - Dets konkursbo.

Som styrets medlemmer tør være kjent med, avsa Oslo Skifterett den 23. d. m. kjennelse for at selskapets bo skulle tas under Rettens behandling som konkursbo og oppnevnte samtidig undertegnede som midlertidig bobestyrer.

Ved anmeldelse til Oslo Handelsregister av 27. mars 1971, undertegnet av samtlige styremedlemmer, ble opplyst at aksjekapitalen på kr. 1.125.000,-, fordelt på A-kapital med kr. 875.000,- og B-kapital med kr. 250.000,-, var fullt innbetalt. Ved gjennomgåelsen av selskapets bøker efter konkursåpningen er det blitt konstatert at av A-kapitalen er kun kr. 826.000,- blitt innbetalt. Under henvisning til aksjelovens §27 tør jeg be om at den manglende del av aksjekapitalen, kr. 49.000,-, blir innbetalt til meg snarest og senest i god tid før første skiftesamling i boet holdes tirsdag den 6. juli 1971.

Likelydende brev er idag sendt samtlige styremedlemmer.»

I brev av 6.7. 1971 avviste styremedlem Ø. Havgar kravet fra bobestyreren. Samme dag skrev han til Oslo handelsregister. Han konstaterte i brevet at anmeldelsen av 27.3.1971 ikke var registrert og gjorde oppmerksom på at det var en feil i anmeldelsen idet det uriktig var opplyst at hele aksjekapitalen var innbetalt. Han protesterte derfor mot registrering av anmeldelsen.

Samme dag skrev også h.r.advokat Dahl-Hansen til Oslo handelsregister om det samme og bad om at han fikk anledning til å rette en feil, idet han anførte at det ved en inkurie stod i anmeldelsen at hele aksjekapitalen var innbetalt, mens imidlertid kr. 49.000,- ikke var innbetalt.

Oslo handelsregister sendte deretter anmeldelsen av 27.3.1971 med vedlegg tilbake til h.r.advokat Dahl-Hansen uten registrering. - - -

Retten skal bemerke:

Retten antar at det ansvar styret har påtatt seg etter aksjelovens §27 ved å gi uriktig opplysning om den innbetalte aksjekapital er et garantiansvar solidarisk med aksjeeierne og at det dreier seg om et

Side:1147

objektivt solidaransvar, som oppstår uten hensyn til skyld eller påvist tap. Det henvises til Marthinussens kommentar til aksjeloven (utg. 1960) §27 note 1 og note 2. I sistnevnte note anføres bl.a. følgende:

«For det manglende innskudd hefter vedkommende aksjeeiere overfor selskapet, men styrets medlemmer har etter den nevnte bestemmelse et garantiansvar for oppfyllelsen av innskuddsforpliktelsen i den utstrekning den i henhold til anmeldelsen skulle være dekket, slik at de blir solidarisk ansvarlig sammen med aksjeeierne.»

Det henvises også til Augdahl: Aksjeselskapet (3. utg.) side 284 under II.

Styrets ansvar er ansvar overfor selskapet, men selskapets krav går ved konkurs over til konkursboet, jfr. dom i Rt-1923,-II, side 25 og Marthinussens kommentar til §27, side 106 note 5.

§17 i aksjeloven gjelder bare rettigheter og forpliktelser overfor tredjemann og antas ikke å være avgjørende for ansvar etter §27. Som et rettsforhold mellom deltagerne består selskapet allerede fra stiftelsen og dette sammen med beslutningen om utvidelse av aksjekapitalen er det som bestemmer forholdet mellom deltagerne og selskapet. Aksjeeiernes plikt til å innbetale aksjeinnskuddet er ikke betinget av at selskapet eller aksjeutvidelsen er registrert og det er betalingen fra disse styret har garantert ved sin anmeldelse til firmaregistret om at hele aksjekapitalen er innbetalt. Retten antar at denne garanti oppstod da anmeldelsen kom frem til handelsregistret. Det henvises i denne forbindelse til bestemmelsens ordlyd, som knytter ansvaret til selve anmeldelsen, og til at §27 første ledd intet sier om at ansvaret først oppstår når registrering har funnet sted. Hvis det var lovgiverens mening at ansvar ikke skulle oppstå med anmeldelsen, men først etter registreringen, ville det vært rimelig å vente at det var sagt - på tilsvarende måte som i §27 annet ledd, der ansvaret er knyttet til den omstendighet at det i henhold til styrets anmeldelse til handelsregistret er registrert en større aksjekapital enn den som virkelig er tegnet.

I anledning av de saksøktes anførsel om at offentligheten ikke har adgang til å gjøre seg kjent med den innsendte anmeldelse før registreringen bemerkes at det ikke kan være avgjørende. Forøvrig antas ikke at firmaregistret ved forespørsel ville nekte å gi opplysning fra den del av anmeldelsespapirene som blir tilgjengelig for offentligheten ved registreringen og i all fall antas ikke selskapets styre - som har sendt inn anmeldelsen og som venter at den straks blir registrert og tilgjengelig for offentligheten - på forespørsel å kunne nekte registeret å gi opplysning som nevnt. Det er forutsetningen at anmeldelsen skal registreres straks registret har kontrollert og funnet anmeldelsen i orden og at en utsettelse med registreringen vil bero på kontortekniske omstendigheter. Det er ikke meningen at den skal bli liggende uregistrert. I nærværende tilfelle ble den liggende en tid - ikke fordi handelsregistret hadde funnet noen feil, men fordi Oslo handelsregister ventet på slettelse i Østre Bærum handelsregister. Forsinkelsen der skyldtes åpenbart en misforståelse.

Det er sikkert riktig at styret kan og vil få anmeldelsen tilbake fra handelsregistret for å foreta rettelser i denne så lenge anmeldelsen ikke er registrert, men etter rettens mening kan ikke denne adgang med virkning

Side:1148

for det ved anmeldelsen påtatte garantiansvar strekkes så langt at styret kan fri seg for ansvaret ved å fremsette forlangende om tilbakelevering etter at selskapet er gått konkurs og kravet mot styret er aktuelt og også fremsatt av rette vedkommende, nemlig konkursboet. Da må det være for sent.

I de to Høyesterettsdommene som saksøkte har henvist til, er det spørsmål som nærværende sak gjelder ikke behandlet. Dommen i Rt-1923-774 angår spørsmålet om ansvar for styret for å ha begynt selskapets virksomhet før det var registrert. Høyesterett frifant styret fordi det ikke fantes godtgjort at det var den nødvendige årsakssammenheng mellom det pliktstridige forhold å la selskapet begynne virksomheten før det var registrert og det tap selskapet hadde lidt. Høyesterett uttaler bl.a. følgende vedrørende den da gjeldende aksjelovs §19,2.:

«Den av appellantskapet påberopte bestemmelse i aktielovens §19, 2det ledd, angaar det tilfælde, at et selskaps styre overfor registerføreren gir en uriktig opgave over den indbetalte aktiekapital og kan ikke gives tilsvarende anvendelse paa det tilfælde, at et aktieselskap begynner sin virksomhet uten anmeldelse til handelsregisteret.»

Dommen i Rt-1931-860 gjaldt spørsmålet om ansvar for påstått feilaktig oppgave over innbetalt aksjekapital. Da anmeldelsen kun inneholdt meddelelse om en nedsettelse av aksjekapitalen og ingen oppgave over den nytegnede kapital, fant Høyesterett at styret ikke kunne gjøres ansvarlig etter den gjeldende aksjelovs §26, siste ledd, jfr. §19, annet ledd. Høyesterett fant ikke på grunnlag av den melding som var sendt handelsregistret å kunne gå ut fra «at noen ny innbetaling hadde funnet sted, men avgjørende er i all fall at der intet er opplyst i anmeldelsen om hvor stor innbetalingen var.» Det har således vært avgjørende for Høyesterett at meldingen ikke inneholdt noen opplysning av den art som i nærværende sak. Når Høyesterett deretter peker på hva lovens mening er med den strenge regel i §19,2 - slik dette er gjengitt foran side 6, antar retten at dette ikke kan være avgjørende for nærværende sak, idet uttalelsen intet inneholder om at ikke det samme strenge ansvar gjelder allerede før registrering har funnet sted, og heller ikke hvordan ansvaret stiller seg hvis anmeldelsen befinner seg i handelsregistret på det tidspunkt selskapet går konkurs og ansvar etter anmeldelsen allerede er aktuelt og også krav fremsatt.

Etter dette finner retten således at hele styret - de saksøkte - må være solidarisk ansvarlig for den del av aksjekapitalen som ikke var innbetalt, nemlig kr. 49.000,-. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Odd Galtung Eskeland, Håvard Byrkjeland og ekstraordinær dommer, lagmann G. Sverdrup-Thygeson): - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og bemerker:

Lov om aksjeselskaper av 6. juli 1957 §27 lyder:

«Uansett om skade er skjedd, er styrets medlemmer solidarisk ansvarlige overfor selskapet for det som måtte mangle av den aksjekapital som er oppgitt innbetalt i anmeldelsen til handelsregisteret, herunder

Side:1149

også den del av aksjekapitalen som skal avgjøres i annet enn penger. Samme ansvar har styret om dets erklæring etter §26 annet ledd nr. 2 er uriktig.

Er det i henhold til styrets anmeldelse til handelsregisteret registrert en større aksjekapital enn den som virkelig er tegnet, er styrets medlemmer solidarisk forpliktet til å overta det manglende.»

Som det fremgår av partenes anførsler omfatter tvisten utelukkende spørsmålet om når styrets ansvar etter første ledd inntrer. Ved handelsregisterførerens mottakelse av styrets anmeldelse, som det prinsipalt hevdes av selskapets konkursbo, eller ved registreringen av anmeldelsen, som det hevdes av styret.

Lagmannsrettens syn er at det sistnevnte tidspunkt er det riktige etter lovbestemmelsen.

Det er riktignok så at ordlyden i §27 første ledd, kan forstås slik som selskapet hevder. Men lagmannsretten kan ikke se at bestemmelsen er så entydig at den ikke - også etter sin ordlyd - kan ha et annet innhold, nemlig at «anmeldelsen til handelsregisteret» betyr «den registrerte anmeldelse».

Som nevnt foran er partene enige om at lovforarbeider, teori og praksis ikke klart gir anvisning på løsning av spørsmålet. Men det synes likevel å være på det rene at formålet med bestemmelsen i lovens §27 er at allmenheten skal ha sikkerhet for at aksjekapitalen er tegnet og med hvilken del den er innbetalt. Dette notoritetshensyn er det samme for begge ledd i paragrafen. Hensynet er fremhevet i Kommisjonsinnstillingen av 1894, bl.a. side 28, der det heter:

«Et af en Aktielovs Hovedøiemed er derfor at give Forskrifter sigtende til, at Trediemand altid kan vide, hvilken Kapital Selskabet i Virkeligheden besidder, og til, at Selskabet ikke til Forfang for Kreditorene lader Kapitalen fordele mellem Medlemmerne.»

Tilsvarende syn finnes i Høyesteretts dom, Rt-1931-860 om §19,2 i aksjeloven av 1910, tilsvarende §27,1 i gjeldende lov, og hvor det 862 bl.a. er uttalt:

«Lovens mening med den strenge reglen om styremedlemmers ansvar efter aktielovens §19,2 er selvfølgelig den, at enhver som søker oplysning i firmaregistret skal være sikker paa, at det som er innført i samme om innbetalt aktiekapital er riktig, hvorfor de medlemmer av styret, som har anmeldt til registret som innbetalt paa aktiekapitalen, hvad der enn maatte mangle, skal være forpliktet til selv at maatte overta det manglende.»

Spørsmålet om ansvarets inntreden etter første og annet ledd i §27 er ikke berørt i Innstillingen fra Aksjelovkomiteen av 1947 men det bemerkes at komiteen i sine bemerkninger til utkastets §25 (tilsvarende lovens §27) sa:

«Forholdet mellom nærværende ledd og første ledd er at første ledd etablerer et ansvar ved siden av de virkelige aksjonærer, mens siste ledd gjør styremedlemmene selv til aksjonærer.»

Heller ikke i teorien er tidspunktet for ansvarets inntreden etter 1. ledd uttrykkelig berørt. Lagmannsretten vil likevel nevne at Augdahl i sin bok «Aksjeselskapet etter norsk rett» (Tredje utgave 1959) 138 skriver under IV: «Registrering av innbetalingen. Som før nevnt skal

Side:1150

der ved selskapets første anmeldelse oplyses hvor meget av aksjekapitalen er innbetalt; (handelsregisterl. §19 nr. 4). Og tilsvarende gjelder ved anmeldelse av nyemisjon, jfr. 127.»

Retten har her merket seg at avsnittet fremhever at det her er tale om registreringen.

Det er naturlig at det skjer en saksforberedelse før registrering skjer, og lagmannsretten anser det på det rene at dette er fast praksis etter det som er opplyst fra Oslo handelsregister. Forholdet er ikke som ved dagbokføring av tinglyste dokumenter. Begjæring om registrering av et selskap i form av en anmeldelse kan etter den praksis som er opplyst rettes, suppleres og tas tilbake. Denne praksis er foreslått lovfestet i «Innstilling fra Firmalovkomiteen», avgitt 1969, i §23, jfr. 87. Etter dette system oppstår det ingen rettsvirkning i form av ansvar av selve begjæringen. Rettsvirkningen inntrer først ved innføringen av anmeldelsen i handelsregistret. Det er hensynet til tredjemann og registrets troverdighet som begrunner ansvaret. Og dette anses også å være aksjelovens system, slik at «anmeldelsen til handelsregistret» i §27 første ledd, må forstås som den registrerte anmeldelse. Noe reelt behov for å legge ansvaret til et annet tidspunkt, kan ikke sees å foreligge. Og når det gjelder retthåndhevelsen og bevissikkerheten er et hvert annet tidspunkt enn registreringstidspunktet, dette siste underlegent.

Etter §27's tilblivelseshistorie kan det ikke tillegges vekt at uttrykksmåten er noe forskjellig i første og annet ledd.

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, og som fører til frifinnelse, er det ikke nødvendig å gå inn på ankemotpartens subsidiære anførsler om ansvarets inntreden. - - -