Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1981-03-03
Publisert: Rt-1981-682
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 80 K/1981
Parter: Borettslaget Trondheimsveien 172-182 (høyesterettsadvokat Jan Brækhus) mot Carlo Bjerke (advokat Morten Lång).
Forfatter: Blom, Christiansen, Skåre
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §404, Husleieloven (1939) §39


Dommerne Blom, Christiansen og Skåre.

Oslo Namsrett fant i kjennelse av 17. november 1980 at en leieboer Carlo Bjerke skulle kastes ut fra sin leilighet i medhold av tvangs byrdelseslovens §234 tredje ledd på bakgrunn av manglende betaling av husleie tross lovlig påkrav.

Carlo Bjerke påkjærte til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse av 20. januar 1981 ikke tok utkastelsesbegjæringen tilfølge.

I et videre kjæremål hevdet Borettslaget Trondheimsveien 172-182 at lagmannsrettens fortolkning av tvangsfullbyrdelseslovens §234, 3. ledd var feilaktig. Namsretten hadde vurdert om oversittelsen av fristen for å betale fortalt leie representerte et vesentlig mislighold og bygget på samme forståelse av bestemmelsen som i Rt-1972-505 og 1978 886.

Carlo Bjerke tok til motmæle og hevdet at lagmannsrettens kjennelse var overensstemmende med rettspraksis. Det som denne praksis hadde stadfestet var at oversittelse av fristen etter husleielovens §39 i seg selv ikke behøver å være så graverende at det innebærer et vesentlig mislighold, jfr. Kobbe: Husleieloven med kommentarer, 4. utgave 1976 195.

«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må forkastes.

Lagmannsrettens kjennelse er begrunnet slik:

«Utkastelse er i dette tilfelle begjært etter tvfbl. §234 tredje ledd - ikke første ledd - og som det fremgår av Rt-1971-1019 (jfr. Rt-1972-505) må da vilkåret for utkastelse være at oversittelsen av betalingsfristen etter omstendighetene er så graverende at misligholdelsen gjør hjemmelen for fortsatt bruk åpenbart uholdbar. Det kan ikke sees at namsretten har vært oppmerksom på det, idet den bare sier at det foreligger vesentlig mislighold på bakgrunn av den manglende betaling av husleie tross lovlig påkrav. Slik som saken foreligger opplyst, finner lagmannsretten at misligholdelsen ikke er av en så graverende art at utkastelse kan skje med hjemmel i tvfbl. §234 tredje ledd.»

Side:683

Lagmannsretten har etter utvalgets mening bygget på en riktig forståelse av de to kjennelser den henviser til. Utvalgets kjennelse i Rt-1978-886 som den kjærende part påberoper seg, bygger ikke på noen annen rettsoppfatning enn de to førstnevnte. Det sies her at utkastelse etter §234 tredje ledd bare kan skje hvis det foreligger vesentlig misligholdelse, men i spørsmålet om når slikt mislighold foreligger ved betalingsforsinkelse, inneholder den ikke noe som avviker fra tidligere praksis.

Spørsmålet om §234 tredje ledd etter den nevnte forståelse kunne anvendes i det foreliggende tilfelle, ligger utenfor det utvalget kan prøve, se tvistemålslovens §404.

Carlo Bjerke har lagt ned påstand om saksomkostninger. Arbeidsoppgave er ikke inngitt og beløpet settes skjønnsmessig til 500 kroner.»