Rt-1983-657
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1983-05-25 |
| Publisert: | Rt-1983-657 (135-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 25. mai 1983 i l.nr. 73 B/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Løchen, Sandene, Michelsen, Endresen, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35, Tvistemålsloven (1915) §373, Militærnekterloven (1965) §1 |
Dommer Løchen: Eidsvoll herredsrett avsa 3. februar 1983 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av militære straffelovs §35 første ledd, jfr. §34 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Eidsivating statsadvokatembeter har anket over straffutmålingen. Det anføres at straffen i samsvar med Høyesteretts praksis burde vært gjort ubetinget.
Domfelte har påstått anken forkastet. Det anføres at det ved straffutmålingen må tas hensyn til at domfeltes sak har meget til felles med Bs, som ved Høyesteretts dom i Rt-1982-684 ble fritatt for å gjøre militærtjeneste. I samme retning trekker den kritikk som har vært rettet mot straffepraksis i disse saker.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Utgangspunktet ved drøftelsen av straffutmålingsspørsmålet er at det ved rettskraftig sivil dom er slått fast at domfeltes overbevisning ikke fyller kravene til fritak for militærtjenste, jfr. loven av 19. mars 1965 nr. 3 §1. Denne dom plikter domfelte å innrette seg etter selv om avgjørelsen måtte ha budt på tvil, jfr. Rt-1982-1774.
Jeg lar det stå åpent om dette må gjelde helt unntaksfritt når det gjelder straffutmålingen i en senere straffesak. I saken om hvorvidt domfelte fylte kravene til fritak fant Eidsivating lagmannsrett i dom av 10. februar 1981 «etter en samlet vurdering at det knytter seg så stor usikkerhet til om det reservasjonsløse standpunkt som A har anført under ankeforhandlingen, er uttrykk for en grunnfestet overbevisning at loven vilkår for å frita ham for militærtjenste ikke er til stede». Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet domfeltes anke fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2. Jeg forstår denne uttalelse slik at lagmannsretten i det vesentlige har lagt vekt på at domfelte ikke har den alvorlige overbevisning som kreves etter loven. Det kan da ikke tillegges betydning for straffutmålingen i denne sak hva Høyesterett i andre saker måtte ha uttalt om begrunnelser som ville vært tilstrekkelige til fritak for militærtjenste.
Herredsretten har uttalt at B-dommen gir uttrykk for en endret praksis. For ordens skyld viser jeg i den anledning til dommer Bølvikens - rettens formann i B-saken - votum i plenumssaken 22. april 1982 mot Ragnar Fjelland, l.nr. 54/1983, Rt-1983-477, hvor det uttales: «B hadde etter bevisbedømmelsen inntatt et absolutt standpunkt mot enhver våpenbruk, uten andre reservasjoner enn slike som er akseptert av Høyesterett i tidligere saker».
Jeg kan etter dette ikke finne at det foreligger omstendigheter i saken som tilsier en mildere straffutmåling enn etter Høyesteretts praksis i saker for unndragelse av militærtjeneste, jfr. Rt-1977-1296.
Jeg stemmer for denne Dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Sandene: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Endresen og Tønseth: Likeså.