Rt-1984-931
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-08-31 |
| Publisert: | Rt-1984-931 (277-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 31. august 1984 i l.nr. 119/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor, mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Øyhaugen) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Aasland, Røstad, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §34, §35, Alkoholloven (1927) §1, §2, §44, §47, Valutalova (1950) §10, §4, Valutalova (1950), Valutalova (1950), Tolloven (1966) §60, §61, §63, §66, §62, Alkoholloven (1927), Tolloven (1966) |
Dommer Skåre: Kragerø herredsrett avsa 19. desember 1983 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1937, dømmes for overtredelse av tolloven av 10. juni 1966 §61 jfr. §66 jfr. §60 samt §63 jfr. §66 jfr, §60, alkoholloven av 5. april 1927 §47 jfr. §44 første ledd jfr. §1 første ledd og §2 første ledd samt lov om valutaregulering av 14. juli 1950 §10 jfr. §4 jfr. Handelsdepartementets bestemmelser av 29. juli 1955 §14, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 29 - tjueni - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å tåle inndragning av kr. 300000,- - trehundretusenkroner - i medhold av straffeloven §34 og §35 samt av 22 - tjueto - flasker brennevin i medhold av straffeloven §35.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Domfelte begjærte fornyet behandling, subsidiært ble dommen påanket. Begjæringen ble ikke tatt til følge, men anken ble av Høyesteretts kjæremålsutvalg henvist til behandling. Denne gjaldt lovanvendelsen og straffutmålingen, men lovanvendelsesanken er senere frafalt. Under ankeforhandlingen har domfeltes forsvarer anført at det ikke bør foretas verdiinndragning etter straffeloven §35. Også statsadvokaten i Vestfold og Telemark har anket over straffutmålingen og inndragningens størrelse.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetenes anke over straffutmålingen må tas til følge.
Saken er en del av en meget omfattende sak om brennevinssmugling som ble rullet opp mot slutten av 1982. En av hovedmennene, som foresto innkjøpet og selve innsmuglingen, ble ved Høyesteretts dom Rt-1984-143 dømt til fengsel i 1 år og 2 måneder. Ytterligere har Høyesterett pådømt fire tilfeller som gjelder kjøp og omsetning av dette brennevinet, se Rt-1983-1541, Rt-1984-277 og dom 30. mars 1983 (lnr. 48B/1984). I alle disse tilfellene er det anvendt ubetinget fengselsstraff - fra 24 til 30 dager - for kjøp av fra ca 300 flasker og opp mot 500 flasker.
Domfeltes tilknytning til smuglersaken ble innledet med to kjøp av til sammen ca 2300 flasker. Deretter kjøpe han ved 7 senere anledninger ytterliger ca 14700 flasker. I 4 av de sistnevnte tilfeller hadde han finansiert innkjøpet i utlandet med til sammen ca 580000 kroner, og i denne forbindelse overtrådt valutalovgivningen. I ett av disse tilfeller hadde han i Hamburg vært med på å pakke varene før de ble innlastet i traileren for transport til Norge, og for dette tilfellet er han dømt for medvirkning til smuglig. Det innkjøpte brennevin har han dels solgt med fortjeneste, dels, ifølge herredsretten, brukt i forbindelse med sin næringsvirksomhet til «smøring» for å skaffe seg fordeler på konkurrentenes bekostning.
Forsvareren har anført at domfelte ikke er den egentlige hovedmannen i denne saken - han begynte som ren kjøper, og andre organiserte selve smuglingen. Når denne sak skal sammenlignes med Rt-1984-143, finner jeg imidlertid ikke grunn til å legge vekt på disse momenter. Domfelte kom etter hvert til å spille en viktig rolle, dels ved finansiering, dels ved at han sørget for den distribusjon som var en nødvendig forutsetning for at smuglingen kunne fortsette. Jeg peker ellers på at handlingene strakte seg over lang tid - ca 1 1/2 år - og at domfelte i denne tiden hadde god økonomi som eier av en egen bedrift.
Forsvareren har anført at saken har vært en stor belastning for domfelte og hans bedrift, at saken er blitt gammel, at domfelte har hatt betydelige familiære problemer og at han har omsorgen for en gutt på 14 år. Selv om disse momenter kan ha en viss vekt, er det etter mitt skjønn ikke grunn til å sette straffen for domfelte lavere enn den som ble utmålt i Rt-1984-143, dvs. til 1 år og 2 måneder.
Når det gjelder fastsetting av inndragningsbeløpet, har retten dels bygd på straffeloven §34, dels på §35. Med hjemmel i den første av disse bestemmelser har retten foretatt inndragning av den antatte netto vinning, som er beregnet til 250000 kroner, etter at retten skjønnsmessig har tatt i betraktning det som ble gitt bort eller brukt privat. Resten av den samlede inndragning på 300000 kroner bygger retten på straffeloven §35 tredje ledd. Rettens synspunkter i denne forbindelse gjelder, i samsvar med påtalemyndighetens anførsler, bare de flasker som domfelte ikke kunne oppgi kjøper for - vel 4600 flasker - og verdien er anslått til 125 kroner pr. flaske. Rettens inndragning på dette grunnlag er imidlertid begrenset til en liten del av den totale verdi av disse flasker.
Etter min mening er det ikke grunn til å inndra mer enn den vinning som er beregnet med utgangspunkt i §34. I dommen Rt-1984-143 ble det foretatt inndragning etter §34 av vinningen i sin helhet. Inndragning etter §35 var der ikke påstått. Jeg legger også vekt på at 250000 kroner er et betydelig beløp sett i forhold til domfeltes nåværende økonomi, og at inndragningen kommer i tillegg til en langvarig fengselsstraff.
På bakgrunn av det jeg her er kommet til, er det ikke grunn for meg til å komme inn på de spørsmål som oppstår ved eventuell anvendelse av §35 ved siden av inndragning av vinning etter §34.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen settes til 1 - ett - år og 2 - to - måneder.
2. I medhold av straffeloven §34 inndras 250000 - to hundre og femti tusen - kroner, og i medhold av straffeloven §35 inndras 22 - tjueto - flasker brennevin.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Aasland, Røstad og Michelsen: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Albert Schønning med domsmenn):
Statsadvokaten i Vestfold og Telemark har den 23. juni 1983 utferdiget tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1937, til fellelse etter
I. Tolloven av 10. juni 1966 nr. 5 §61, jfr. §66, jfr. §60, - - -
ved at han i oktober 1982 utenom tollvesenets kontroll innførte eller forsøkte å innføre til Norge over Svinesund 4542 flasker brennevin, eller medvirket til dette.
II. Tolloven §63, jfr. §66, jfr. §60, - - -
ved at han til tid og på steder som nedenfor nevnt, ervervet, oppbevarte eller avhendet det der nevnte antall flasker brennevin, eller medvirket til dette, nemlig da han i:
a) juli 1981 på Leirsund mottok 480 flasker brennevin,
b) desember 1981 på Leirsund mottok 1830 flasker brennevin,
b) mars 1982 på Leirsund mottok 3000 flasker brennevin, d) mai 1982 på Leirsund mottok 4296 flasker brennevin, e) juni 1982 på Leirsund mottok 1800 flasker brennevin, f) august 1982 på Grefsenkollveien i Oslo mottok 1020 flasker brennevin, g) september 1982 på Jarlsbergkroa mottok 1500 flasker brennevin, h) oktober 1982 på Leirsund mottok 4542 flasker brennevin, i) desember 1982 på Leirsund ervervet 4200 flasker brennevin, j) tidsrommet juli 1981 - desember 1982 på forskjellige steder i Norge, bl.a. i Kragerø, solgte til sammen ca 22000 flasker brennevin til forskjellige personer til en samlet salgssum av ca kr. 1600000,-.
III. Alkoholloven av 5. april 1927 §47, annet straffalternativ, jfr. §44 første ledd, for ved innførsel eller overdragelse mot vederlag å ha overtrådt noen av denne lovs bestemmelser, jfr. §1 første ledd, hvoretter brennevin ikke må innføres fra utlandet av andre enn staten eller selskap som Kongen gir rett til det, på de vilkårene Kongen setter, jfr. §2 første ledd, hvoretter salg av brennevin bare kan foretas av staten eller selskap som har rett til omsetning etter §1,
ved at han til tid og på steder som nevnt under post I og II j, uten tillatelse forholdt seg som der beskrevet.
IV. Lov om valutaregulering av 14. juli 1950 nr. 10 §10, jfr. §4, jfr. bestemmelser om valutaregulering gitt av Handelsdepartementet 29. juli 1955 med senere endringer §14, - - -
ved at han for å finansiere de kjøpene av brennevin som nevnt under post I og II uten samtykke fra Norges Bank eller i medhold av valutaregulering §14a nr. 2, overrakte B og C til sammen ca kr. 700000,-, som han visste ville bli utført fra landet uten tillatelse fra Norges Bank, eller medvirket til dette. - - -