Rt-1984-143
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-02-03 |
| Publisert: | Rt-1984-143 (26-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 3. februar 1984 i l.nr. 19 B/1984 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Erling Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Skåre, Schweigaard Selmer, Løchen, Bugge, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §326, §34, §35, Alkoholloven (1927) §47, Valutalova (1950) §10, Tolloven (1966) §61, §63, §66, §257, §258, §260, §62, §63, §1, §2, §43, §44, Alkoholloven (1927), §4, Veitrafikkloven (1965), §24, §60, Tolloven (1966) |
Dommer Skåre: Larvik herredsrett avsa 1. november 1983 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av - tolloven av 10. juni 1966 §61, jfr. §66, jfr. tollovforskrifter av 18. desember 1967 pkt. 4. mai 1. og tolloven §24, - tolloven av 10. juni 1966 §61, jfr. §66 og §60, jfr. tollovforskrifter av 18. desember 1967 pkt. 4. mai 1., og tolloven §24, - tolloven av 10. juni 1966 §63, jfr. §66, jfr. tollovforskrifter av 18. desember 1967 pkt. 4. mai 1. og tolloven §24, - alkoholloven av 5. april 1927 §47 og §47, jfr. §44, jfr. loven §1 første ledd og §2 første ledd, - lov om valutaregulering av 14. juli 1950 §10, jfr. §4, jfr. valutareguleringsbestemmelser av 29. juli 1955 med senere endringer, deres §14, og - straffeloven §326 første ledd nr. 1, - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. Ved straffens fullbyrdelse fragår 68 - sekstiåtte - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr. 200000,- - kronertohundretusen - etter straffeloven §34 og av 684 - sekshundreogåttifire - flasker brennevin etter straffeloven §35.
3. A frifinnes for så vidt gjelder de i tiltalens poster Ie og Ij omhandlede forhold.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
Statsadvokaten i Vestfold og Telemark har anket over dommen. Anken gjelder straffutmålingen og inndragningen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Saken er meget omfattende. Smuglingen omfatter 8 turer i løpet av halvannet år og gjelder samlet mellom 16000 og 17000 flasker brennevin. Smuglingen ble dessuten meget profesjonelt utført, og domfelte spilte en sentral rolle både ved innkjøp, selve innsmuglingen og ved distribusjonen. På denne bakgrunn er den straff som er utmålt av herredsretten etter min mening uforholdsmessig lav. Den bør settes til 1 år og 2 måneder, som er aktors påstand for Høyesterett.
Når det gjelder inndragning, har aktor anført at det i det foreliggende tilfelle er adgang til å inndra etter straffeloven §34 hele det beløp som ble innbrakt ved salg av brennevinet, uten at det gjøres fradrag for det domfelte betalte ved innkjøp. Etter aktors oppfatning bør det foretas inndragning av hele det nevnte bruttobeløp, som herredsretten har beregnet til ca 530000 kroner. Til støtte for sin oppfatning har aktor vist til Rt-1978-1290 om beregningen av vinning etter omsetning av narkotiske stoffer. Etter aktor mening er situasjonen i den foreliggende sak annerledes enn i Rt-1959-679, hvor Høyesterett mente det var fradragsrett for det som var betalt for brennevinet. Forsvareren har bestridt at det her er adgang til å inndra mer enn netto vinning.
Jeg finner ikke grunn til å gå inn på de problemer som knytter seg til begrepet vinning i §34. Selv om det skulle være adgang til å foreta inndragning i samsvar med aktors påstand, ser jeg ikke grunn til å inndra mer enn det som var den reelle fortjeneste. Det bør imidlertid foretas inndragning av hele denne fortjeneste. Herredsretten har beregnet beløpet til vel 240000 kroner.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen settes til 1 - ett - år og 2 - to - måneder.
2. I medhold av straffeloven §34 inndras 240000 - to hundre og førti tusen - kroner og i medhold av straffeloven §35 684 - seks hundre og åttifire - flasker brennevin.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Løchen, Bugge og Blom: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Per Holtar Evensen med domsmenn):
A er født xx.xx.1948, er gift og forsørger hustru og to barn. Han er lastebileier og har oppgitt sin inntekt til ca kr. 100000,- pr. år, samt at han ikke har noen formue. Fra tidligere er han straffedømt ialt 8 ganger, i det alt vesentligste for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, og av straffeloven §260, og siste gang i november 1973. Han er bøtelagt 4 ganger for overtredelse av bestemmelser i vegtrafikkloven og ble i 1978 idømt en bot for fartsovertredelse i Danmark. Senest er han bøtelagt i 1981 for overtredelse av tolloven §61, jfr. §60 og §24. Han ble da ilagt en bot på kr. 250,-. - - -
Retten skal bemerke:
På grunnlag av A's egen erkjennelse har retten funnet det godtgjort at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalens poster Ib, Ic, Id, If, Ig og Ii, dvs. at han ved seks forskjellige anledninger i tidsrommet fra april 1981 til oktober 1982 innførte eller medvirket til å innføre til Norge ialt 14460 flasker brennevin. Det er videre funnet godtgjort at brennevinet ble innkjøpt i Vest-Tyskland for 12-13 DM pr. flaske, at innkjøpet skjedde med det for øye å innføre brennevinet til Norge for der å selge det med fortjeneste, samt at brennevinet ble ført inn i Norge uten for noen del å være oppgitt til eller fremlagt for tollmyndighetene.
Ved å ha forholdt seg som foran nevnt har tiltalte overtrådt tolloven §61, jfr. loven §24 og tollovforskrifter av 18. desember 1967 pkt. 4. mai 1. Da han var fullt klar over hva han gjorde og over at dette var ulovlig og straffbart, blir tiltalte derfor å domfelle for disse lovovertredelser. Disse omfattet hver for seg og samlet betydelige kvanta brennevin. Både av denne grunn og fordi brennevinet var bestemt for salg må overtredelsene regnes som særlig grove, slik at tolloven §66 får anvendelse.
Om enkelthetene ved de seks tiltaleposter skal retten bemerke: - - -
Retten har funnet at forholdene omkring det brennevinsparti som er omhandlet i tiltalens post Ih, er uklare og dårlig belyst. Den føler seg således ikke overbevist om at tiltalte har hatt slik befatning med den del av partiet som oversteg 2016 flasker at han for så vidt kan sies å ha medvirket til innførsel av samme. Tvilen som her foreligger, er funnet å være av en slik art og styrke at den bør komme tiltalte tilgode. Under dette tiltalepunkt blir han derfor å domfelle for overtredelse av tolloven §61, jfr. loven §24 og tollovforskrifter av 18. desember 1967 pkt. 4. mai 1. alene for de 2016 flasker han selv har erkjent å ha innført.
Når det gjelder tiltalens post Ia, forsøk på innførsel av 2004 flasker brennevin i mars 1981, har tiltalte forklart - - -
Etter dette blir tiltalte å domfelle etter tolloven §61, jfr. §66, jfr. §60 for forsøk på innførsel av 2004 flasker brennevin i mars 1981, jfr. tiltalens post Ia.
Tiltalte har for retten nektet seg straffskyldig også når det gjelder det forhold som er omhandlet i tiltalens post Ie, innførsel av 1830 brennevinsflasker i desember 1981. - - -
Retten har ikke hatt annet enn tiltaltes og B's forklaringer å holde seg til, og disse har ikke kunnet overbevise retten om at tiltalte var med på innførselen av dette parti.
Tiltalte har endelig nektet straffeskyld når det gjelder tiltalens post Ij, innførselen av 3630 flasker brennevin i desember 1982.
Når dette gjøres, foreligger det etter rettens skjønn en slik tvil om tiltaltes befatning med partiet på 3630 flasker at tiltalte må bli å frifinne. - - -
Under behandlingen av tiltalens post I har retten kommet til at tiltalte må bli å domfelle for ved 7 anledninger i tidsrommet fra april 1981 til oktober 1982 å ha innført eller medvirket til å innføre til Norge ialt 16476 flasker brennevin. De samme brennevinspartier har han transportert rundt om i Østlandsområdet, samtidig som han har solgt vesentligere deler av det, nærmere bestemt 14776 flasker, mens 684 flasker er beslaglagt av tollvesenet og 1000 flasker av tiltalte er gitt bort, anvendt til «smøring» e.l. Det anses godtgjort at tiltalte for de 14776 flaskene som er solgt, har oppebåret et vederlag på ialt kr. 1006160,-. Retten har da lagt til grunn de stykkpriser tiltalte har oppgitt, kr. 70,- for 11960 flasker, kr. 55,- for 1800 flasker og kr. 60,- for 1016 flasker. Ved å ha avhendet brennevinet som her nevnt har tiltalte også overtrådt tolloven §63, og han blir å domfelle også etter tiltalens post II, dog således at transportert kvantum settes til 16476 flasker, avhendet kvantum til 15792 flasker og salgssum til kr. 1006160,-. Som gjort av påtalemyndigheten har retten ved ansettelse av salgssum sett bort fra de 1000 flasker som er nyttet til bl.a. «smøring». Også her kommer tolloven §66 til anvendelse, idet det gjelder overtredelser av stort omfang.
Retten har vært noe i tvil om riktigheten av å anvende tolloven §63 ved siden av tolloven §61, men er blitt stående ved at dette bør gjøres, idet førstnevnte bestemmelse også retter seg bl.a. mot det å avhende en vare som er innført i strid med tolloven bestemmelser eller tollovforskrifter, mens faktisk avhendelse ikke er noen betingelse for domfellelse etter tolloven §61, jfr. §66.
I samme utstrekning som retten har funnet at tiltalte har innført eller medvirket til å innføre brennevin, og/eller har solgt eller medvirket til salg av brennevin, jfr. ovenfor, må han også bli å domfelle for overtredelse av alkoholloven §47, jfr. §44, jfr. loven §1 og §2. Under tiltalens post III dømmes derfor tiltalte for overtredelse av disse bestemmelser, sammenholdt med alkoholloven §43, ved å ha innført eller medvirket til å innføre ialt 16476 flasker brennevin, ved å ha forsøkt å innføre ytterligere 2004 flasker, samt ved å ha avhendet eller medvirket til å avhende mot vederlag ialt 14776 flasker brennevin.
Da tolloven og alkoholloven bestemmelser er gitt til ivaretagelse av ulikeartede interesser, er det funnet riktig å bringe begge lovers straffebestemmelser til anvendelse.
Under tiltalens post IV er A satt under tiltale for å ha utført fra Norge uten Norges Banks samtykke ialt kr. 665688,- til finansiering av de i tiltalens post I omhandlede brennevinskjøp. Beløpet er av påtalemyndigheten basert på de av tiltalte oppgitte innkjøpspriser. I beløpet er medregnet også kr. 62220,- som utgjør beregnet kjøpesum for brennevinet nevnt under tiltalens post Ie. På den annen side er det sett bort fra en kjøpesum stor kr. 130200,- for partiet nevnt under tiltalens post Ii. Påtalemyndigheten har her akseptert tiltaltes forklaring om at C alene bragte beløpet med seg fra Norge til Tyskland, noe tiltalte var uvitende om.
Tiltalte har erkjent den påståtte ulovlige utførsel, de nevnte kr. 62220,- dog unntatt. Retten har ikke funnet det godtgjort at tiltalte har hatt noen befatning med det brennevinsparti som er nevnt under tiltalens post Ie og frifinner ham for forholdet. Som en konsekvens av dette må retten også se bort fra kjøpesummen for dette parti, kr. 62220,-, og legge tiltaltes forklaring til grunn. Tiltalte dømmes derfor etter tiltalens post IV for å ha overtrådt lov om valutaregulering av 14. juli 1950, dens §10, jfr. §4, jfr. §14 i valutareguleringsbestemmelser av 29. juli 1955 med senere endringer, ved å utføre fra Norge uten Norges Banks samtykke ialt kr. 603468,- fordelt på 8 anledninger i tidsrommet fra mars 1981 til desember 1982.
Når det endelig gjelder tiltalens post V, skal retten bemerke:
Etter at tiltalte med sin lastebil hadde kommet fra utlandet den 9. april 1981, satte han fra seg trekkvogn og henger på Pindsle ved Sandefjord. På hengeren befant seg da det brennevinsparti som er omhandlet i tiltalens post Ib. Den 12. s.m. kom tiltalte i sin stasjonsvogn kjørende til Larvik havn der han avleverte en plastpose til en person. Dette ble iakttatt av tollere på stedet, og etter å ha klarlagt at nevnte pose inneholdt to brennevinsflasker som ikke kunne være kjøpt på Vinmonopolet, besluttet tollerne seg for å se etter tiltalte som de kjente fra tidligere. De kjørte rundt og kom også til Pindsle der de påtraff tiltalte. Da to av tollerne gikk for å se om forseglingen på tiltaltes trailer var brudt, ble tollkontrollør Bjarne Hansen som var kjent av tiltalte, stående å snakke med denne. Tiltalte ga uttrykk for at han måtte gjøre et ærend. Han løp straks bort til sin stasjonsvogn som sto parkert i forkant av traileren, startet bilen og startet kjøringen bort fra stedet. Tollkontrolløren fulgte etter tiltalte bort til stasjonsvognen og ba tiltalte stanse. Han banket og holdt seg fast i tiltaltes bil, men måtte slippe etter noen meters kjøring. Det her beskrevne hendelsesforløp har retten funnet godtgjort på grunnlag av vitneprov fra tollkontrollør Rolf Omar Olsen, dels også på grunnlag av tiltaltes egen forklaring.
Retten har således funnet det godtgjort at tiltalte forholdt seg som beskrevet i tiltalens post V og at han derved overtrådte straffeloven §326 i objektiv henseende. Det er også funnet godtgjort at tiltalte var fullt klar over at Bjarne Hansen og hans kolleger var tolltjenestemenn som på lovlig måte utførte sin tjeneste, samt at det var for å unngå eventuell pågripelse at tiltalte kjørte fra stedet. Dermed er også de subjektive straffbarhetsvilkår til stede, og tiltalte blir å domfelle for forseelse mot straffeloven §326. - - -
Ved sin straffutmåling har retten bygget på prinsippet i straffeloven §62 første ledd. Det er herunder lagt til grunn at tiltaltes befatning med hvert enkelt brennevinsparti på grunn av disses størrelse ville ha medført fengselsstraff såvel etter tolloven som alkoholloven bestemmelser. Også den ulovlige utførsel av valuta har vært av en slik størrelsesorden at den etter rettens skjønn måtte ha medført fengselsstraff. Overtredelsen av straffeloven §326 antas derimot isolert sett å ville ha blitt avgjort ved en bot. I medhold av straffeloven §63 annet ledd unnlater retten å utmåle noen slik bøtestraff, idet overtredelsen istedet anses som en skjerpende omstendighet ved utmålingen av den samlede fengselsstraff.
I straffskjerpende retning har retten lagt vekt på at tiltaltes forbryterske virksomhet har strukket seg over lang tid og har hatt et særdeles betydelig omfang. Innførselen og omsetningen av tusenvis av brennevinsflasker har ikke alene medført at store summer i form av toll og avgifter er unndratt fra statskassa, men også en ukontrollert spredning av en vare det er ønskelig å kontrollere omsetningen av. Det er også sett hen til at innførselen er skjedd på en utspekulert måte, nemlig ved at brennevinskartongene før avreise fra Tyskland ble pakket og emballert sammen med andre varer på paller hvor det var plass til det. Dette medførte vanskeligheter under tollvesenets kontroll, idet antall kolli stemte med lastebrevet på den enkelte tur. Retten har endelig ansett det som en skjerpende omstendighet at tiltalte fortsatte den forbryterske virksomhet etter at brennevinspartiet på 684 flasker var oppdaget og beslaglagt av tollvesenet i april 1981.
I formildende retning er det tatt et visst hensyn til at tiltalte synes å ha hatt visse økonomiske problemer i forbindelse med driften av sin transportforretning. Hensyn er likeledes tatt til at avsløringen allerede har medført store problemer for tiltalte, idet hans førerkort er beslaglagt, slik at han har vært avskåret fra selv å kjøre, noe hans forretning har vært basert på. En langvarig fengselsstraff vil i så måte være en sterk økonomisk belastning ikke bare for tiltalte, men også for hans hjemmeværende hustru og to mindreårige barn. Det bemerkes i denne forbindelse at tiltalte har en samlet gjeld på ca kr. 900000,-, samt at månedlige avdrag på nyanskaffet trekkvogn utgjør ca kr. 23000,-. Endelig har retten i noen grad lagt vekt på at ihvertfall enkelte av tiltaltes lovovertredelser ligger noe tilbake i tiden, samt på at det ikke ble reagert overfor tiltalte etter at innførselen av 684 flasker i april 1981 ble avslørt. En adekvat reaksjon dengang kunne muligens ha satt en stopper for tiltaltes fortsatte forbryterske virksomhet.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 68 dager for utholdt varetekt i tiden 12.-13. april 1981 og i tiden 13. desember 1982-16. februar 1983.
Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte må bli dømt til å tåle inndragning til fordel for statskassen av inntil kr. 800000,- etter straffeloven §34 og av 684 flasker brennevin etter straffeloven §35.
Tiltalte har ikke motsatt seg inndragning av de nevnte brennevinsflasker som ble beslaglagt allerede i april 1981. Retten har funnet at betingelsene for inndragning av samme etter straffeloven §35 er til stede, og aktors påstand tas derfor til følge.
Når det gjelder inndragning av inntil kr. 800000,-, har aktor anført at dette beløp representerer tiltaltes vinning ved den forbryterske virksomhet, idet ordet vinning i straffeloven §34 etter teori og praksis betyr vederlag. Det skal derfor ikke gjøres fradrag for hva tiltalte selv har betalt for det brennevin han solgte til andre. Det er bl.a. vist til Anders Bratholm: «Strafferett og samfunn» side 567-568 og til kjennelsen inntatt i Rt-1959-679 flg. og Rt-1978-1290 flg. Det av aktor oppgitte maksimumsbeløp er så vidt skjønnes basert på at tiltalte selv har solgt og oppebåret vederlaget for halvparten av det brennevin han ifølge tiltalen har innført sammen med B og C, dog således at han av partiet under tiltalens post Ih bare har tatt hånd om 2016 flasker. Av disse er det igjen regnet med salg av 1016 flasker. Når det gjelder de 1000 flasker som ble gitt bort, brukt til «smøring» e.l., er det så påplusset et beløp svarende til kr. 125,- pr. flaske, før det hele er avrundet til kr. 800000,-.
Tiltalte og hans forsvarer har på sin side gjort gjeldende at inndragningen under enhver omstendighet må begrenses til kr. 240388,- som representerer tiltaltes netto vinning ved den forbryterske virksomhet, og at inndragningen bør reduseres ytterligere under hensyntagen til tiltaltes økonomi.
Tiltalte frifinnes for en rekke av de forhold tiltalen gjelder, og som en konsekvens herav må retten under enhver omstendighet redusere inndragningen til kr. 529620,-, et beløp som fremkommer slik: 1/2-del av salgsvederlag for brennevinspartier nevnt under tiltalens poster Ic, If, Ig og Ii:
I alt 11976 flasker à kr. 70,- kr. 419160,-
1/2-del av salgsvederlag for parti nevnt under
tiltalens post Id: 1800 flasker à kr. 55,- kr. 49500,-
Salgsvederlag for 1016 flasker av partiet nevnt
under tiltalens post Ih à kr. 60,- kr. 60960,-
kr. 529620,-
Retten finner det unødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om tiltalte ved inndragning etter straffeloven §34 kan kreve at det i nevnte beløp kr. 529620,- gjøres fradrag for hva han på sin side betalte for det solgte brennevin. Den vil imidlertid ikke unnlate å nevne at den praksis som påberopes av aktor til støtte for å nekte fradrag, ikke alltid synes å bli fulgt. I samsvar med samme aktors påstand ble således en person som hadde kjøpt betydelige mengder smuglerbrennevin av C og solgte dette videre med fortjeneste, forleden i Kragerø forhørsrett dømt til å lide inndragning av sin nettofortjeneste, d.v.s. differansen mellom hva han hadde betalt for brennevinet og hva han fikk for dette.
Når retten har funnet det unødvendig å ta stilling til spørsmålet om fradragsrett som nevnt, skyldes det at straffeloven §34 menes å gi retten adgang til ikke bare å avgjøre om inndragning i det enkelte tilfelle bør skje, men også til skjønnsmessig å fastsette inndragsbeløpets størrelse etter en samlet og konkret vurdering. Denne adgang har retten funnet å ville benytte seg av til å fastsette inndragningen til et vesentlig lavere beløp enn det tiltalte har oppebåret som vederlag for solgt brennevin. Ved sin vurdering har retten lagt vekt på at en del av vederlaget må antas å ha medgått til underhold av tiltalte og hans familie, til at tiltalte nå idømmes og må sone en relativt lang fengselsstraff, til at tiltalte har en betydelig gjeld og store månedlige forpliktelser, samt til at hans økonomiske situasjon er og vil bli ytterligere forverret som følge av beslag av førerkort og soning. Retten har endelig sett hen til at inndragningen ikke bør settes til et høyere beløp enn det tiltalte ut fra sine forutsetninger og ved hjelp av lovlig ervervede midler kan tenkes å bli istand til å betale. Etter en samlet vurdering av det her nevnte, er retten blitt stående ved at tiltalte bør dømmes til å tåle inndragning av et beløp stort kr. 200000,-. - - -