LE-1990-111
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-14 |
| Publisert: | LE-1990-00111 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | |
| Parter: | |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: |
Saken gjelder krav om arv i boet etter Trygve Formeen, som døde i 1983.
Saksgang: Dom av 14. desember 1990 i ankesak LE-1990-00111, hl.nr. 187/90.
Parter: Ankende part: 1. Karin Hafskjold 2. Gudrun Dahl 3. Sigurd Haugan 4. Trygve Kaspersen 5. Karl Kaspersen 6. Laila Schultz 7. Ruth Haugrud 8. Hjalmar Hansen 9. Anna Solvang 10. Marit Sundal 11. Hjørdis Andersen (Prosessfullmektig: Advokat Torjus Gard, Drammen). Motpart: Johanne Formeen (Prosessfullmektig: Advokat Geir Knutsen, Sandvika).
Forfatter: Lagdommer Gunvald Gussgard, formann. Lagdommer Erik Melander Kst. lagdommer Jan Hein Eriksen.
Saken gjelder krav om arv i boet etter Trygve Formeen, som døde i 1983. Forhistorien er i korthet følgende:
Trygve Formeen var gift 2 ganger. Begge ekteskapene var barnløse. I 1947 opprettet han og hans første ektefelle Gudrun gjensidig testament, som bl.a. hadde bestemmelse om at "det hele beholdne bo" ved lengstlevendes død "skal deles likt mellom hver parts arvinger etter loven".
Gudrun Formeen døde 24. mars 64 og Trygve Formeen overtok boet i henhold til det gjensidige testamentet. 24. mai 68 giftet han seg med Johanne Formeen, uten at det ble skiftet med arvingene etter Gudrun Formeen, som den gang var Gudrun Formeens mor Magda Sundal og Gudruns søster, Asta (Sundal) Lysaker. Johanne og Trygve Formeen opprettet 25. oktober 77 gjensidig testament, som bl.a. bestemte at Johanne Formeen skulle overta hele boet som sin eiendom, dersom Trygve Formeen døde først.
Trygve Formeen døde 24. februar 83. Johanne Formeen fikk 18. mars 83 utstedt skifteattest fra Drammen skifterett som enearving i henhold til testamentet av 25. oktober 77. På dette tidspunkt var både Magda Sundal og Asta Lysaker avgått ved døden.
Oddvar Caspersen, som er søskenbarn til Gudrun Formeen, skrev 20. mars 83 til Drammen skifterett og gjorde oppmerksom på at det forelå gjensidig testament mellom Trygve Formeen og hans første hustru Gudrun. I brevet ble det henvist til at boet ifølge testamentet "skal fordeles etter hver parts arvinger etter loven. Fettere og kusiner er i tilfelle Gudruns nærmeste familie". Kopi av testamentet ble vedlagt.
Skifteretten svarte i brev av 25. mars 83 "at Trygve Formeen og hans andre hustru Johanne Formeen har opprettet gjensidig testamente, hvorfor hun derfor har overtatt boet som sitt. Hvis De mener å ha noe krav i boet, bes De derfor henvende Dem til gjenlevende ektefelle, eventuelt søke bistand hos advokat".
Etter henvendelse fra et annet søskenbarn, Gudrun Dahl, sendte skifteretten Gudrun Dahl 05. juli 84 følgende brev:
"En viser til Deres besøk på skifterettens kontor den 4. ds.
Saken har vært gjennomgått av dommer Hans Holen, som opplyser at De har adgang til å begjære offentlig skifte av boet. Da må det imidlertid innbetales til skifteretten forskudd på skiftegebyr med kr 6250.-. Imidlertid mener dommer Holen at De vil være best tjent med å søke bistand hos en advokat, som vil kunne vurdere mulighetene for å kunne nå frem med saken.
Videre gjør en oppmerksom på at også fettere og kusiner på farssiden vil komme inn i bildet som eventuelle arvinger."
Det neste formelle skrittet i saken skjedde ved at advokat Torjus Gard 18. juli 87 tilskrev Johanne Formeen og presenterte henne for arvekravet fra Gudrun Formeens søskenbarn. Kravet ble ikke imøtekommet, og 21 av de i alt 24 søskenbarna reiste sak for Drammen byrett ved stevning av 26. august 88.
Drammen byrett avsa dom 27. november 89 med slik domsslutning:
"1. Johanne Formeen frifinnes.
2. Saksøkerne, Arne Kjell Wam, Arvid Wam, Reidun Wam Johansen, Gerd Elise Berntzen, Gerd Gjersum, Hjalmar Hansen, Ruth Haugrud, Laila Schultz, Gudrun Dahl, Julius N. Kaspersen, Gudmund Caspersen, Ingebjørg Haugan, Trygve Kaspersen, Karin Hafskjold, Helge Kaspersen, Karl Kaspersen, Hjørdis Andersen, Oddvar Caspersen, Anna Solvang, Margit Sundal og Torbjørg Kokaas, tilpliktes in solidum å erstatte Johanne Formeen hennes saksomkostninger med kr 2024,- -totusenogtyvefire- og det offentliges omkostninger med kr 8096,- -åttetusenognittiseks-.
3. Oppfyllelsesfristen under punkt 2 er 14 -fjorten- dager."
Dommen er i rett tid påanket av Karin Hafskjold, Gudrun Dahl, Sigurd Haugan (i uskiftet bo etter Ingebjørg Haugan), Trygve Kaspersen, Karl Kaspersen, Laila Schultz, Ruth Haugrud, Hjalmar Hansen, Anna Solvang, Margit Sundal og Hjørdis Andersen.
Arne Wam, Arvid Wam, Reidun Wam Johansen, Gerd Elise Berntzen, Gudmund Caspersen, Oddvar Caspersen og Helge Kaspersen har overdratt sin arveposisjon til sine ankende medarvinger.
Byrettens dom er akseptert av 3 av søskenbarna, nemlig Gerd Gjersum, Julius N. Kaspersen og Torbjørg Kokaas.
Johanne Formeen har tatt til motmæle i ankesaken.
Ankeforhandling ble holdt 06. desember 90 i Drammen tinghus. Av de ankende parter møtte Karin Hafskjold og Gudrun Dahl og avga forklaring. Johanne Formeen avga partsforklaring. Det ble avhørt ett vitne, som for byretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
De ankende parter, Karin Hafskjold, Gudrun Dahl m.fl. har i det vesentlige gjentatt og utdypet de anførsler som fremgår av byrettens dom. Det hevdes således at Johanne Formeen må ha hatt kjennskap til det gjensidige testamentet av 1947, hvilket medfører at de ankende parters arverett må være i behold. Skifteretten er av søskenbarna blitt underrettet om testamentet av 1947 innen utløpet av 6-måneders fristen i arveloven §70, hvilket må være tilstrekkelig. Arveloven §70, første ledd pålegger ikke søskenbarna noen aktivitetsplikt utover å gi skifteretten varsel. Det kan ikke gå ut over de ankende parter at skifteretten har unnlatt å gi beskjeden videre i samsvar med de forutsetninger som lovbestemmelsen er basert på. At skifteretten skriftlig besvarte de mottatte varsler med å henvise søskenbarna til selv enten å underrette Johanne Formeen, kreve offentlig skifte eller ta kontakt med advokat, kan ikke tillegges betydning.
Det er arveloven §70, første ledd som kommer til anvendelse i denne saken. De ankende parter er testamentsarvingeri henhold til testamentet av 1947, ikke legalarvinger.
Det er ikke grunnlag for å anvende passivitetsregler i denne saken i tillegg til de foreldelsesregler som gjelder etter arveloven §70. Under enhver omstendighet kreves det passivitet i betydelig lengre tid enn det her er tale om før arvingenes arverett bortfaller. I denne forbindelse er det vist til dommer i Rt-1963-102, Rt-1978-473 og Rt-1983-850.
De ankende parter må ha krav på en forholdsmessig del av halvparten av Trygve Formeens rådighetsdel, jfr. Rt-1982-149. Subsidiært kreves en forholdsmessig del av fjerdeparten i Johanne og Trygve Formeens beholdne fellesbo ved Trygve Formeens død.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Karin Hafskjold m.fl. tilkjennes forholdsmessig del av halvpart av Trygve Formeens rådighetsdel, subsidiært en forholdsmessig del av en fjerdepart, i Johanne og Trygve Formeens beholdne fellesbo pr. 24. februar 1983.
2. Karin Hafskjold m.fl. tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotparten, Johanne Formeeen, mener at byrettens dom er riktig. Hun bestrider å ha hatt kjennskap til det gjensidige testamentet av 1947 før hun mottok brev fra advokat Gard i 1987. Det foreligger ingen holdepunkter i saken for noe annet.
De ankende parter har utvist klanderverdig passivitet ved ikke å gjøre sine krav gjeldende overfor ankemotparten før det var gått mer enn 4 år etter Trygve Formeens død, på tross av at de hele tiden har hatt den nødvendige kjennskap til sin arveposisjon. Arveloven §70 tar sikte på nettopp å ramme slik passivitet. Hensikten er å beskytte den som i god tro mottar arv etter avdøde.
I dette tilfellet er det mulig at de to henvendelsene til skifteretten i utgangspunktet tilfredsstiller kravene etter arveloven §70, første ledd, og at skifteretten burde ha sørget for den nødvendige underretning til Johanne Formeen. Skifteretten har imidlertid overfor de to søskenbarna klart tilkjennegitt at den for sin del ikke uten videre vil foreta seg mer, men har henvist dem til enten å underrette Johanne Formeen, kreve offentlig skifte eller søke bistand hos advokat. Når de lar det gå mer enn 3 år før de foretar seg noe i forhold til Johanne Formeen, har de tapt sin rett i forhold til henne og må i tilfelle gå på skifteretten med eventuelt erstatningskrav.
I vurderingen av virkningene av den utviste passivitet må det også tas hensyn til at Johanne Formeen i god tro har innrettet seg etter det gjensidige testamentet og at hun risikerer å måtte flytte fra hjemmet, dersom de ankende parter får medhold. De ankende parter er så mange at det for hver enkelt bare er tale om beskjedne beløp.
Dersom de ankende parter likevel skulle få medhold i at de tilkommer arv, må arven begrenses til 1/4 av det beholdne felleseiet. Etter nåværende arvelovs §67 nr. 2 er dette regelen. Avgjørelsen i Rt-1982-149 kan ikke tillegges avgjørende vekt for en annen løsning, idet den gjaldt et tilfelle der lengstlevende satt i uskifte med samtykke av særkullsbarn.
Ankemotparten, som har fri sakførsel for lagmannsretten, har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Det offentlige og Johanne Formeen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."
Lagmannsretten skal bemerke:
Partene er for lagmannsrett enige om at de ankende parters arverett gjelder arv etter Gudrun Formeen og at arveretten i utgangspunktet er forankret i det gjensidige testamentet av 1947 mellom Gudrun og Trygve Formeen.
Lagmannsretten har ikke funnet bevist eller sannsynliggjort at Johanne Formeen har hatt kjennskap til det gjensidige testamentet av 1947 før hun mottok advokat Gards brev i juli 1987. Retten må således legge til grunn at hun før dette tidspunkt var ukjent med at det kunne være andre arvinger i boet.
Johanne Formeen var ifølge gjensidig testament av 1977 enearving etter Trygve Formeen. For at Gudrun Formeens arvinger skal kunne gjøre sin rett gjeldende etter testamentet av 1947, må de følgelig bestride gyldigheten av det gjensidige testamentet av 1977. Dette betyr at både første og annet ledd i arveloven §70 kommer til anvendelse. Arvingene må gjøre gjeldende sin arverett etter testamentet av 1947, hvilket faller inn under første ledd, men de må dessuten bestride gyldigheten av testamentet av 1977, hvilket faller inn under annet ledd. At det etter annet ledd ikke er tilstrekkelig med bare et enkelt varsel, men at det er nødvendig også å bestride den testamentariske disposisjon, følger av loven ordlyd. Det vises i denne forbindelse også til dom inntatt i Rt-1981-1089.
Oddvar Caspersens brev av 20. mars 1983 til Drammen skifterett tilfredsstiller kravene etter arveloven §70, første ledd, men inneholder ingen bestridelse av gyldigheten av det gjensidige testamentet av 1977. Ved skifterettens svarbrev av 25. mars 83 fikk han imidlertid underretning om at Johanne Formeen hadde overtatt boet i henhold til gjensi dig testament. Fra dette tidspunkt løper da 6 måneders fristen for hans vedkommende til å gjøre innsigelse mot testamentet. De ankende parter Karin Hafskjold og Gudrun Dahl forklarte under ankeforhandlingen at de på et tidlig tidspunkt ble kjent med Caspersens henvendelse til skifteretten og skifterettens svar. De forklarte videre at det ble snakket søskenbarna imellom om arvespørsmålet, uten at det skjedde noe mer før Gudrun Dahl oppsøkte skifteretten 04. juli 1984. Etter bevisførselen må lagmannsretten legge til grunn at dette skjedde mer enn 6 måneder etter at Gudrun Dahl ble kjent med at det forelå gjensidig testament mellom Trygve Formeen og Johanne Formeen. Hennes rett til å gjøre innsigelse gjeldende var dermed bortfalt.
Det fremgår for øvrig ikke av skifterettens brev av 05. juli 1984 til Gudrun Dahl om det under hennes besøk på skifterettens kontor dagen før ble reist innsigelse mot testamentet av 1977.
Det foreligger ikke opplysninger i saken om at noen av de ankende parter skal ha fått kjennskap til Trygve Formeens død og det gjensidige testamentet mellom ham og Johanne Formeen på et så sent tidspunkt at advokat Gards brev av juli 1987 er sendt innen utløpet av 6 måneders fristen etter arveloven §70, annet ledd. Tvert om er det etter de forklaringer som ble gitt under ankeforhandlingen overveiende sannsynlig at samtlige var klar over situasjonen på et meget tidlig stadium.
Anken kan etter dette ikke føre frem, og det er for lagmannsretten ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om de ankende parters arverett eventuelt kunne ha gått tapt på annet passivitetsgrunnlag.
Anken har vært forgjeves, og lagmannsretten finner at de ankende parter i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd må erstatte den annen parts saksomkostninger. Omkostningene utgjør i følge oppgave i alt kr 16914, hvorav kr 324 gjelder reiseutgifter og andre omkostninger, mens resten er salær. Lagmannsretten godkjenner oppgaven. Av beløpet faller kr 13096 på det offentlige og kr 3818 på Johanne Formeen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler de ankende parter Karin Hafskjold, Gudrun Dahl, Sigurd Haugan, Trygve Kaspersen, Karl Kaspersen, Laila Schultz, Ruth Haugrud, Hjalmar Hansen, Anna Solvang, Margit Sundal og Hjørdis Andersen in solidum og innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne dom til det offentlige 13096 - trettentusenognittiseks - kroner og til Johanne Formeen 3818 - tretusenåttehundreogatten - kroner.
Gunvald Gussgard Erik Melander Jan Hein Eriksen