LE-1993-957
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-11 |
| Publisert: | LE-1993-00957 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00957 M - Høyesterett HR-1994-00020 B. Anket til Høyesterett; i lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 6 - seks - år med fradrag av 113 - etthundreogtretten - dager for varetekstfengsel. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Anne Berit Kvisli Østmo). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard Rettens formann Aud Kjensli Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §56, Arveloven (1972) §73 |
Tiltalte, A, bopel X-vei, Oslo, er født xx.xx.1949. Tiltalte oppgir å være uføretrygdet med en pensjon på ca kr 6500,- pr måned, og er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning utverdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 14 april 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn til fellelse etter:
Straffeloven §233 første ledd For å ha forvoldt en annens død.
Grunnlag: En gang mellom onsdag 27. mai og onsdag 3. juni 1992, i en leilighet i Y-gaten i Oslo, stakk han sin far, B, to ganger med en kniv. Stikkene traff faren i venstre del av brystet, hvorav det ene gikk inn i høyre lunge og det andre i hjertets høyre forkammer. B døde etter kort tid av forblødning.
Tiltalen er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt ett spørsmål, som er besvart med ja. Retten har godtatt lagrettens kjennelse. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte 31 mai eller 1 juni 1992 sammen med C besøkte avdøde og medbragte hjemmebrent sprit, antakelig mellom 1,5 og 2,5 liter. De fortærte en del av spriten, og det oppsto en uoverensstemmelse. Årsaken er ikke opplyst. Retten legger til grunn at uoverensstemmelsen i seg selv var utslag av irritasjon i forholdet mellom berusede og alkoholiserte personer. Tiltalte tilføyde faren to knivstikk i brystet. Kniven var utstyrt med et 15 centimenter langt blad. Det er uklart hvordan tiltalte fikk tak i denne kniven; antakelig lå den vanligvis på eller i nærheten av sofaen. Det er imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at avdøde brukte kniven til å true med.
Det ene stikk trengte inn i høyre hjerteforkammer og medførte i følge de rettsmedisinsk sakkyndige døden i løpet av 20-30 minutter. Også det annet stikk, som gikk inn i høyre lunge, ville uten legebehandling medført døden, men først etter noe lengre tid.
C og tiltalte forlot leiligheten sammen. Retten legger til grunn at de kom tilbake 2 juni, men det er uklart hva de da foretok seg. Faren ble 7 juni funnet av en nabo - delvis forråtnet og markangrepet.
I skjerpende retning må anføres at avdøde var tiltaltes far, fysisk svak og sterkt beruset.
De rettspsykiatrisk sakkyndige har i sin erklæring konkludert med at drapet ble begått under forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten. Tiltalte har overfor de sakkyndige fremholdt at han under samværet før drapshandlingen mintes voldsscener fra sin barndom, og de sakkyndige har lagt til grunn at disse opplevelser så intenst kom opp i erindringen at det i tiltaltes gjennomalkoholiserte tilstand oppsto en "følelsesmessig forskyvning"; tiltalte ble hensatt i den sinnsstemning farens vold og trusler mot moren hadde fremkalt.
Retten har ikke grunnlag for å trekke de sakkyndiges konklusjon i tvil, men finner det ikke riktig å benytte den adgang straffeloven §56 i et slikt tilfelle åpner for å fastsette straff under lavmålet for forbrytelsen. Denne adgang bør nyttes med forsiktighet, jf Rt-1960-634, Rt-1985-437 og Rt-1985-864 og Rt-1992-1248. Ved en samlet vurdering av omstendighetene ved drapet legger retten særlig vekt på at tiltalte ved knivbruken stakk for å drepe - stikkene er ikke resultat av ubehersket fekting, men ble tilføyd med presisjon i et av de mest utsatte områder på kroppen - og at drapet langt overgår reaksjoner som står i forståelig eller rimelig forhold til de minner tiltalte beskriver. Formildende omstendigheter foreligger ikke.
Almenpreventive hensyn krever at det reageres strengt på forsettlig knivdrap, og straffen settes til fengsel i 7 år. Til fradrag kommer 113 dager for utholdt varetekt.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om fradømmelse av arveretten, arveloven §73. I betraktning av den grove forbrytelse tar retten - de juridiske medlemmer - påstanden til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1949, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd til en straff av fengsel i 7 - sju - år. Ved soning fragår 113 - etthundreogtretten - dager for utholdt varetekt.
2. A fradømmes i medhold av arveloven §73, rett til å ta arv etter sin far B.