LF-1995-261
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-14 |
| Publisert: | LF-1995-00261 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Namdal herredsrett Nr. 188/1993 A - Frostating lagmannsrett LF-1995-00261 K. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Ekker Næringsbygg AS, Grong. 2. Hesteskoen AS, Grong (Prosessfullmektig: Advokat Eivind Kogstad, Oslo). Motpart: Vesta Forsikring AS, Bergen (Prosessfullmektig: Advokat Knut Søraas, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Aage Rundberget, lagdommer Ivar Oftedahl - Mindretall: lagdommer Sissel Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §102, §103, §396, §87, §97, Aksjeloven (1976) §13-17, §13-2, Konkursloven (1984) §118, §135, Konkursloven (1984) |
Saken gjelder spørsmål om konkursdebitors rettslige interesse i å få prøvd om eneaksjonær kan tre inn, jf tvistemålsloven §103, jf §102, samt tvistemålsloven §396.
Selskapene Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS reiste den 14. april 1993 søksmål mot forsikringsselskapet Vesta AS med krav på forsikringsutbetaling etter at selskapenes faste eiendom, Ekker Næringsbygg - gnr 25 bnr 19 i Grong - ble totalskadet i brann.
Den 3. mai 1993 ble selskapet Hesteskoen AS tvangsoppløst i medhold av aksjeloven §13-2 første ledd nr. 3. Bobehandlingen ble innstilt i medhold av konkursloven §135, og boet ble slettet av foretaksregisteret den 25. juni 1993.
Den 17. mars 1994 ble konkurs åpnet i selskapet Ekker Næringsbygg AS etter aksjeloven §13-2 første ledd nr. 4. Ved bobehandlingen ble boets faste eiendom, Ekker Næringsbygg, abandonert til kreditorene. Bobehandlingen ble innstilt i medhold av konkursloven §135, og boet slettet av foretaksregisteret den 20. mai 1994. Senere er boene begjært reåpnet. Begjæringen ble avslått av Namdal skifterett, og stadfestet av Frostating lagmannsrett den 26. januar 1995.
Som følge av konkursen ble saken mot Vesta AS stanset. Konkursboet valgte ikke å tre inn i saken. De to største kreditorene, og panthavere i den faste eiendommen, Grong Sparebank og Statens Nærings- og distriktutviklingsfond, samt eneaksjonær Øyvind Solbakken, begjærte endring av partsbetegnelsen i medhold av tvistemålsloven §97. Subsidiært begjærte de samme parter saken igangsatt i medhold av tvistemålsloven §102, jf §103.
Den 23. mars 1995 avsa Namdal herredsrett kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 93-00188 A ved Namdal herredsrett fremmes.
2. Saksøkere blir Grong Sparebank og Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond v/Nord-Trøndelag fylkeskommune.
3. Øyvind Solbakken nektes stilling som saksøker."
Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS har i rett tid påkjært kjennelsens pkt. 3 til Frostating lagmannsrett, og for øvrig påstått kjennelsen stadfestet. Vesta AS har inngitt tilsvar og påstått kjennelsen stadfestet.
Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS har i det vesentlige anført:
Det er feil rettsanvendelse at eneaksjonær og enestyre Øyvind Solbakken i de to opprinnelig saksøkende selskapene nektes stilling som saksøker på lik linje med Grong Sparebank og Statens Nærings- og distriktutviklingsfond. Begge de saksøkende selskaper har opphørt å eksistere. Dersom saken ender med positivt utfall, vil det følgelig være eneaksjonæren og enestyret som er nærmest til å ivareta interessene til selskapene i den utstrekning forsikringsoppgjøret skulle resultere i overskudd etter at kreditorene har fått dekning. Også hensett til at det eventuelt vil være tale om å gjenoppbygge en eiendom, vil tidligere eier måtte være sentral. Enn videre er Solbakkens rolle i saken sentral, all den stund det anføres svik fra hans side. Solbakken må følgelig ha selvstendig rettslig interesse i å ta saken opp. Det anføres videre at rettighetene i forsikringstvisten den 8. november 1995 ble overdratt fra begge konkursboene til henholdsvis Grong Sparebank, Statens Nærings- og distriktutviklingsfond og Øyvind Solbakken.
Namdals herredsretts kjennelse innebærer at kreditorene er gitt anledning til å sette i gang saken. De kjærende parter har i kjæremålet provosert opplyst om kjæremotparten fortsatt bestrider at disse har nødvendig rettslig interesse i søksmålet.
Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS har nedlagt slik påstand:
"1. Pkt 1. og pkt. 2 i Namdal herredsretts kjennelse datert 23. mars 1995 stadfestes.
2. Øyvind Solbakken gis stilling som saksøker i sak nr. 93-00188 A ved Namdal herredsrett."
Vesta Forsikring AS har i det vesentlige anført:
Namdal herredsretts avgjørelse om å nekte Øyvind Solbakken stilling som saksøker er korrekt. Etter tvistemålsloven §103 er rette vedkommende kreditorene eller konkursdebitor, all den stund konkursboet etter slettelse er opphørt å eksistere. Øyvind Solbakken er eneaksjonær, altså ingen av delene. Solbakken kan ikke opptre på vegne av konkursdebitorene, ved siden av kreditorene. Tvistemålsloven §103 forutsetter klart at inntreden enten må skje av kreditorene eller konkursdebitor. De kan ikke begge ha partsrettigheter. Som eneaksjonær kan Solbakken uansett ikke tre inn i saken.
Med hensyn til de kjærende parters provokasjon anføre Vesta Forsikring AS at bankene er gitt en prosessuell rett til å tre inn i saken. Hvilke materielle rettigheter de kan utøve, må avklares under hovedsaken.
Vesta Forsikring AS har nedlagt slik påstand:
"Namdal herredsretts kjennelse stadfestes."
Lagmannsretten bemerker:
Etter tvistemålsloven §103 jf §102, stanser saken dersom en parts bo blir tatt under konkursbehandling. Etter tvistemålsloven §102 annet ledd kan "rette vedkommende" sette saken i gang. Det er klart at rette vedkommende i denne sammenheng i alle fall er konkursboet. Boet har erklært at det ikke vil tre inn i den pågående saken reist av konkursdebitorene mot Vesta før konkursen. Boets rettigheter i saken er dessuten transportert til pantekreditorene og til Øyvind Solbakken.
Ved herredsrettens kjennelse er pantekreditorene, Grong Sparebank og Statens Nærings- og distriktutviklingsfond, gitt adgang til å sette i gang saken. Denne del av herredsrettens kjennelse er ikke angrepet. Det som påkjæres er herredsrettens kjennelse, slutningens pkt 3, hvoretter Øyvind Solbakken nektes stilling som saksøker. For lagmannsretten har de kjærende parter anført at såvel Øyvind Solbakken som konkursdebitorene, skal kunne opptre som parter ved siden av kreditorene. Videre er det anført at Øyvind Solbakken som eneaksjonær uansett har selvstendig søksmålsinteresse.
Saken reiser etter dette to spørsmål: Det ene er om konkursdebitorene har partsevne og prosessuell handleevne til å påkjære nærværende avgjørelse. Det andre spørsmålet er om konkursdebitorene også har rettslig interesse i å få prøvd om Øyvind Solbakken har selvstendig rettslig interesse i søksmålet.
Lagmannsretten vil etter dette først ta stilling til om konkursdebitorene har partsevne og prosessuell handleevne i forhold til kjæremålet. Dersom en saksøker går konkurs, fortsetter denne å være part i en pågående prosess hvor boet trer inn. Vedkommende har imidlertid ingen prosessuell handleevne. Det samme må gjelde dersom enkeltforfølgende kreditor trer inn etter konkursloven §118, annet til fjerde ledd. Hvis derimot verken boet eller kreditorerne trer inn som nevnt, er det i praksis antatt at konkursdebitor, også om vedkommende er et aksjeselskap, kan kreve saken igangsatt, jfr. Rt-1989-1143.
Dersom søksmålet gjelder en abandonnert gjenstand, som i nærværende sak, og konkursboet ikke trer inn i saken, må pantekreditorene kunne tre inn i medhold av tvistemålsloven §103, jfr. §102, annet ledd. Dette er pantekreditorene gitt adgang til ved herredsrettens kjennelse. Det er imidlertid klart at pantekreditorene ikke har trådt inn på boets vegne i medhold av konkursloven §118, annet til fjerde ledd. Spørsmålet er da om konkursdebitorene kan utøve partsrettigheter ved siden av pantekreditorene. Ved pantekreditorenes inntreden i saken på denne måten, er ikke nødvendigvis konkursboets, og derfor heller ikke konkursdebitors interesser i saken ivaretatt. Gode grunner tilsier derfor at konkursdebitorene gis anledning til å tre inn. Det vises i denne forbindelse til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, bind I 237 flg. Imidlertid er bobehandlingen i begge selskap innstilt, og selskapene er slettet fra foretaksregisteret. Det følger av aksjeloven §13-17, annet ledd at aksjeselskapet i så tilfelle opphører å eksistere. Spørsmålet er da hvilken betydning dette har for konkursdebitorenes partsevne såvel som prosessuelle handleevne.
Problemstillingen mht. konkursdebitors rett til å tre inn etter tvistemålsloven §103 har vært oppe i en del sammenhenger. I Rt-1979-375 uttaler Høyesterett at et selskap som innstilles i medhold av konkursloven regler og slettes normalt opphører å eksistere. Dette gjelder imidlertid ikke uten videre i alle relasjoner. Praksis viser at spørsmålet vil kunne slå ut forskjellig alt etter den konkrete situasjonen.
Det må følgelig kunne konstateres at i visse tilfeller vil et selskap som konkursdebitor, ha partsevne og prosessuell handleevne også etter at selskapet er slettet. Konkursdebitorenes rettslige interesse i å fortsette saken i et tilfelle hvor selskapet er slettet, må bli å løse ut fra en vurdering av hvilke behov for dom i saken et slettet selskap har, jf uttalelsene i Rt-1991-656 og Rt-1991-1386, hvor Høyesterett i sistnevnte sak nettopp konkret vurderte denne interessen.
Det er i foreliggende sak tale om to selskap som før konkursåpningen reiste søksmål. Kreditorinteressene er ivaretatt ved at de sentrale pantekreditorene har gått inn i saken. Imidlertid er det klart at i den utstrekning kreditorenes interesser og konkursdebitors interesser ikke er sammenfallende, vil ikke disse kunne fanges opp med mindre selskapene gis anledning til å forfølge spørsmålet. Lagmannsretten viser her til at kreditorene ikke er gått inn etter konkursloven §118 fjerde ledd. Lagmannsretten antar etter dette at konkursdebitorene må kunne sies å ha partsevne og prosessuell handleevne i saken ved siden pantekreditorene. Det vises til Schei bind I, 237-38.
Ett av de spørsmål som har oppstått nettopp som følge av selskapenes slettelse, er spørsmålet om hvem som skal føre saken videre. Konkursdebitorene har valgt å fremstå med krav om at Øyvind Solbakken på selvstendig grunnlag kan tre inn som part i saken. All den stund spørsmålene mht. partsrettighetene har vært såvidt uklare, antar lagmannsretten at konkursdebitorenes prosessuelle handleevne også må omfatte kjæremålet.
Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Aage Rundberget og Ivar Oftedahl bemerker:
Herredsretten kom til at de to pantekreditorene Grong Sparebank og Statens Nærings- og distriktutviklingsfond v/Nord-Trøndelag fylkeskommune alene er "rette vedkommende" til å ta opp saken, jf herredsrettens kjennelse side 6-7 og slutningens punkt 2. Lagmannsretten er kommet til at også konkursdebitorene - ved siden av pantekreditorene - her vil være "rette vedkommende", jf ovenfor.
Saksøkerne Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS gjorde for herredsretten prinsipalt gjeldende at såvel pantekreditorene som debitorselskapene og Øyvind Solbakken hadde reell økonomisk og rettslig interesse i saken slik at herredsretten uten betenkelighet måtte kunne tillate retting av partsbenevnelsene i medhold av tvistemålsloven §97 jf §87.
Subsidiært ble det anført at Grong Sparebank og Statens Nærings- og distriktutviklingsfond v/Nord-Trøndelag fylkeskommune som pantekreditorer var rette vedkommende i medhold av tvistemålsloven §103 jf §102 annet ledd og likeså at Øyvind Solbakken på vegne av Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS måtte anses som "rette vedkommende", jf nevnte bestemmelse. Saksøkernes påstand for herredsretten, punkt 2, var formentlig utformet med sikte på å fange opp de alternative grunnlag for saksøkerposisjonene.
I kjæremålserklæringen er det tatt utgangspunkt i at de opprinnelig saksøkende aksjeselskapene har opphørt å eksistere og er slettet fra Foretaksregisteret. Det er da den tidligere eneaksjonær og enestyre Øyvind Solbakken som er den nærmeste til å ivareta interessene til de opphørte selskapene. Det heter videre i kjæremålserklæringen:
"De kjærende parter - i tillegg til Øyvind Solbakken - ønsker således å få stadfestet sin rettslige interesse i søksmålet slik at disse omsider kan føre hovedsaken videre slik den opprinnelig var anlagt av Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS."
I påstanden for lagmannsretten er dette gitt slik uttrykk i punkt 2:
"Øyvind Solbakken gis stilling som saksøker i sak nr 93-00188 A ved Namdal herredsrett."
Flertallet anser påstandens punkt 2 å være uttrykk for at det er interessene til debitorselskapene - dvs reminisensene av disse - Øyvind Solbakken ønsker å ivareta som saksøker i saken mot Vesta Forsikring AS. Reelt er det Øyvind Solbakkens interesser som søkes ivaretatt, formelt i egenskap av rettsetterfølger til selskapene Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS.
Det kan derfor etter flertallets syn ikke være avgjørende hvorvidt saksøkerne i saken mot Vesta - i tillegg til pantekreditorene - blir benevnt Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS v/Øyvind Solbakken eller bare Øyvind Solbakken. Kjernen i forholdet er at Øyvind Solbakken er bærer av de rettslige, økonomiske og eventuelt andre materielle interesser som debitorselskapene pretenderte å ha overfor Vesta Forsikring AS.
At debitorselskapene er opphørt og formelt slettet i Foretaksregisteret innebærer ikke at selskapene i enhver henseende er døde, jf drøftelsene om dette foran. Det vil derfor etter flertallets syn trolig være mest korrekt å la denne realitet og identifikasjonen med Øyvind Solbakken komme uttrykk ved at Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS v/Øyvind Solbakken får ta opp saken mot Vesta, jf tvistemålsloven §103 jf §102 annet ledd.
Med flertallets oppfatning av Øyvind Solbakken som interessebærer og rettsetterfølger til de to debitorselskapene, foreligger det en rettslig interesse for ham som også innebærer at debitorselskapene, eventuelt Øyvind Solbakken selv, kunne påkjære og få prøvet herredsrettens kjennelse.
Mindretallet, lagdommer Sissel Endresen, bemerker:
Spørsmålet er om konkursdebitorene har rettslig interesse i å få prøvd om Øyvind Solbakken har rett til å tre inn. Det er dette spørsmålet herredsretten konkret tar stilling til, og som det også påstås lagmannsrettens avgjørelse for. All den stund selskapene er slettet, kan det være nærliggende å anse Øyvind Solbakken som den nærmeste til å ivareta selskapene. Dette vil imidlertid bestå i at Solbakken opptrer på vegne av disse, og ikke som det anføres for lagmannsretten, at han personlig har rett til å opptre som part. Den interessen Solbakken har, er aksjonærinteressen. Det er i praksis antatt at aksjonærinteressen ikke gir rettigheter etter tvistemålsloven §103 jf §102, jf Rt-1987-590. Det forhold at Solbakken nå har fått seg overdratt rettighetene i saken fra konkursboet, kan ikke tillegges betydning ved vurderingen av konkursdebitorenes interesse i å få prøvd hans rolle. Det kan ikke sluttes at Øyvind Solbakkens selvstendige rolle i saken direkte angår konkursdebitorene, jfr tvistemålsloven §396. Det vises også til at Solbakken på selvstendig grunnlag kunne ha begjært spørsmålet prøvd. Mindretallet finner etter dette at konkursdebitorene ikke har selvstendig rettslig interesse i å få prøvd Øyvind Solbakkens personlige posisjon i søksmålet.
Det avsies etter dette kjennelse i samsvar med flertallets syn, som innebærer at kjæremålet blir å ta til følge.
Det er ikke krevd saksomkostninger for lagmannsretten.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse, punkt 1 stadfestes.
2. Saksøkere i sak nr 93-00188 A ved Namdal herredsrett blir Grong Sparebank, Statens Nærings- og distriktutviklingsfond v/Nord-Trøndelag fylkeskommune og Ekker Næringsbygg AS og Hesteskoen AS, begge ved Øyvind Solbakken.