LB-2000-3194
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-02 |
| Publisert: | LB-2000-03194 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo herredsrett Nr 00-00628 M/01 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03194 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Morten Yggeseth) mot A (Forsvarer: Advokat Tone Christin Galaasen). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard, formann. Lagdommer Einar Kaspersen. Lagdommer Sidsel B. Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §228, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §344 |
Tiltalte A, er født *.*. 1946. Han har bopel i X og er bygningsingeniør. Han er separert og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har en inntekt av ca 375.000 pr. år, en bruttoformue på ca 2.000.000 og en gjeld på ca 700.000.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 19. juni 2000, ble han satt under tiltale ved Indre Follo herredsrett for overtredelse av:
I
Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ,
for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 12. april 2000 kl. 2025 i X i Ski kommune, dyttet han lensmannsbetjent B flere ganger, slik at han ramlet bakover ut gjennom utgangsdøren og landet på ryggen mot hagehellene på utsiden av huset ca 20 - 30 cm. under inngangsdøren. B ble som følge av dette hindret i å foreta en lovlig tjenestehandling.
II
Straffeloven §228 første ledd,
for å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I forhold han seg som der nærmere beskrevet overfor lensmannsbetjent B.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Indre Follo herredsrett avsa den 03. august 2000 dom med slik domsslutning:
A, født *.*. 1946 dømmes for
en overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ
en overtredelse av straffeloven §228 første ledd.
Overtredelsene fant sted 12. april 2000.
Straffeloven §62 er gitt anvendelse.
Straffen settes til betinget fengsel i 20 -tjue- dager.
Fullbyrdelsen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 -to- år, jf. straffeloven §52, §53, §54
A betaler i saksomkostninger kr 2.000 -totusen-.
Om det nærmere saksforhold vises det til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Tiltalte har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet (fullstendig anke) for tiltalen pkt. I og II, samt lovanvendelsen for tiltalen pkt. I. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 31. oktober 2000, ble anken fra påtalemyndigheten henvist til ankeforhandling. Anken fra A ble nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 2. mai 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ingen vitner ble avhørt.
Aktor la ned slik påstand:
I Indre Follo herredsretts dom av 3.8.2000 gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 21 dager.
Forsvareren la ned slik påstand:
1. A anses på mildeste måte.
2. Anken forkastes
Lagmannsretten bemerker:
A er funnet skyldig i vold mot politiet og legemsfornærmelse.
Ved vurderingen av den straff som skal utmåles for forholdet legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som bevist:
Tiltaltes sønn, som er narkoman og tidligere straffedømt, bor i sokkelleiligheten i tiltaltes bolig. Den 12. april 2000 foretok politiet ransaking i sønnens leilighet. Ransakingen pågikk da tiltalte kom hjem på kvelden. Også tiltaltes datter bodde på det aktuelle tidspunkt i et rom i sokkelleiligheten. Under ransakingen kom hun opp til tiltaltes leilighet med sin hund, for at den ikke skulle forstyrre politihundene som var med på ransakingen. Uten at tiltalte var klar over det, satte datteren igjen en rompetaske i hans leilighet.
Lensmannsbetjent B ringte noe senere på døren til tiltaltes leilighet og ba om å få se nedgangen til sokkelleiligheten. Tiltalte oppfattet lensmannsbetjenten som hyggelig og slapp ham inn i leiligheten. Etter befaringen gikk lensmannsbetjenten tilbake til sokkelleiligheten.
Noe senere ringte lensmannsbetjent B igjen på tiltaltes dør. Han opplyste at han kom får å hente datterens rompetaske. Han opplyste ikke om datteren var mistenkt eller hva man ventet å finne i tasken. Lensmannsbetjenten gikk inn i vindfanget i tiltaltes leilighet. Dette er oppgitt å være ca 1 m2. Tiltalte, som ikke var kjent med at datteren hadde vært borte i noe ulovlig, heller ikke tidligere, motsatte seg å utlevere rompetasken uten at datteren samtykket eller at lensmannsbetjenten innhentet tillatelse til å ransake leiligheten.
Det er på det rene at lensmannsbetjenten ikke kontaktet tiltaltes datter eller tok tiltalte med ned til henne. Det er uenighet om lensmannsbetjenten forsøkte å ringe jourhavende mens han sto i vindfanget. Retten tar ikke stilling til dette.
Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte skjøv lensmannsbetjenten bakover og ut av vindfanget med den følge at han snublet og falt i bakken. Fra inngangsdøren til bakkenivå er det en høydeforskjell på 12 cm. Tiltalte har opplyst i lagmannsretten at han ikke dyttet hardt. Han opplyste at lensmannsbetjenten var under 30 år, storvokst og bryter. Selv hadde tiltalte ryggproblemer. Lensmannsbetjenten er ikke ført som vitne i lagmannsretten. Herredsretten har ved sin bevisvurdering benyttet uttrykk som «dytte» og «skyve». Herredsretten har lagt til grunn at tiltalte «dyttet med adskillig kraft». Det er på bakgrunn av den bevisførsel som er foretatt for lagmannsretten uklart for retten hvilken kraft som ble benyttet da tiltalte skjøv lensmannsbetjenten ut av vindfanget. Omfanget av voldsutøvelsen er et straffutmålingsmoment. Ved bevisvurderingen av faktum som har betydning for straffutmålingen, skal rimelig og forstandig tvil komme tiltalte til gode. Lagmannsretten legger etter en samlet vurdering til grunn at kraften som ble brukt var moderat og at volden ikke var alvorlig.
Fornærmede tilkalte forsterkninger fra andre polititjenestemenn som befant seg i sokkelleiligheten. Tiltalte låste da opp døren til leiligheten og slapp politiet inn.
Av almenpreventive grunner reageres det strengt ved vold mot politiet, og det klare utgangspunkt er derfor at det ved overtredelse av straffeloven §127 reageres med ubetinget fengsel, jf bl.a. Rt-1991-827. Lagmannsretten er i denne saken imidlertid enig med herredsretten i at forholdene tilsier at det bør anvendes betinget fengselsstraff.
Ved vurderingen legger lagmannsretten vekt på at tiltalte, som var 54 år på gjerningstidspunktet, ikke tidligere er straffedømt. Handlingen må etter rettens vurdering anses som en engangsforeteelse på bakgrunn av tiltaltes sterke bekymring for at også hans datter kunne være innblandet i noe ulovlig, og at han derfor ikke ville gi rompetasken til lensmannsbetjenten uten datterens samtykke eller uten at lensmannsbetjenten innhentet ransakingsordre. Det ble ved anledningen ikke utøvet særlig alvorlig vold, og tiltalte slapp etter kort tid politiet likevel inn i leiligheten.
Lagmannsretten viser til Rt-1980-720.
De av aktor påberopte dommer, Rt-1991-827, Rt-1991-828, Rt-1992-917 og Rt-1994-1678 gjelder alle, etter lagmannsrettens vurdering, en vesentlig sterkere voldsutøvelse enn i den sak som nå er til vurdering.
Lagmannsretten er av den oppfatning at det ikke er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen og finner ikke grunnlag for å endre den utmålte straff, jf straffeprosessloven §344.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.