Rt-1935-1089
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-08-31 |
| Publisert: | Rt-1935-1089 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 10/2 s.a. |
| Parter: | Eidsberg kommune mot Mysen kommune. |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Foreldelsesloven (1896) |
Ved kgl. res. av 6 februar 1920 blev Eidsberg sogn i Østfold delt i Eidsberg og Mysen sogn, hvilket siste ogsaa skulde utgjøre eget herred. Herredsdelingen skulde skje paa de av herredsstyret i flere møter vedtatte vilkaar. Det var bl.a. vedtatt, at skulde der opstaa tvist om noget, som i denne overenskomst ikke er nevnt, eller om forstaaelsen av nogen av overenskomstens punkter og partene ikke kan bli enige vedtas departementets voldgift som bindende for begge parter». «Overenskomsten» inneholdt ogsaa en bestemmelse om fordelingen av forsørgelsesplikten, i hvilken der efter forslag fra Socialdepartementet blev gjort en endring i et senere møte.
I møter den 2 juli 1920 av de nye fattigstyrer for Eidsberg og Mysen fattedes saa beslutninger om understøttelse av fattige,
Side:1090
for begges vedkommende paa grunnlag av den først vedtatte tekst av beslutningen, og overensstemmende hermed blev forholdt i de følgende aar inntil en nyvalgt formann for Eidsbergs fattigstyre i henhold til fattigstyrets beslutning den 3 mai 1929 sendte Mysens fattigstyre en skrivelse, hvori uttales, at man var blitt opmerksom paa, at delingsreglene ikke var fulgt, idet den efter departementets forslag vedtatte tilføielse ikke var iakttatt, og at man derfor krevet tilbakebetalt det, som Mysen efter dette hadde betalt for meget. I denne anledning reiste Mysen fastsettelsessøksmaal for at faa avgjort, at den fordeling av de fattigunderstøttede, som blev foretatt 2 juli 1920, er bindende, subsidiært, at spørsmaalet om fortolkning av de vedtatte delingsregler skal avgjøres ved voldgift av Justisdepartementet, og endelig, at Eidsbergs eventuelle refusjonskrav er preskribert.
Høiesterett kom til det resultat, at der ikke ved fattigstyrebeslutningene av 2 juli 1920 var fattet nogen bindende overenskomst, og at kravet ikke kunde ansees bortfalt derved, at det paa grunn av uopmerksomhet fra Eidsbergs side ikke var reist tidligere (de av Mysen paaberopte dommer i Rt-1914-692 og Rt-1927-237, kfr. dom i Rt-1931-838, fantes at angaa helt andre forhold), og at spørsmaalet om fortolkning av delingsforskriftene maatte bli at avgjøre ved voldgift av departementet. Det maa dog avgjøres av departementene eller av Kongen, hvilket departement er rette vedkommende. Detta departement maa ogsaa avgjøre, hvorvidt refusjonskravet er foreldet. En abstrakt fortolkning av bestemmelsene om foreldelse i fattigloven og den almindelige foreldelseslov kan ikke kreves fastslaatt ved dom. Med hensyn til disse to punkter blev derfor saken avvist fra herredsretten.