Rt-1978-1142

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1978-10-06
Publisert:	Rt-1978-1142
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 145/1978
Parter:	Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt).
Forfatter:	Egil Endresen, Christiansen, Blom, Schweigaard Selmer, Andreas Endresen
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §449, Straffeloven (1902) §270, §271, §286, §406, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §332, §396, §441, Straffeprosessloven (1887), §192, §62, Straffeloven (1902), Domstolloven (1915) §135, Merverdiavgiftsloven (1969)

Dommer Egil Endresen: Kristiansund byrett avsa den 6. juli 1978 dom i straffesak mot A. Etter en rettelse i henhold til straffeprosesslovens §169 første ledd hadde dommen denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1921, dømmes for 9 - ni - overtredelser av strl. §270 og 2 - to - overtredelser av lov om merverdiavgift av 19.6.1969, §72 annet ledd, 1. punktum og 9 - ni - overtredelser av strl. §286 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. 1 - ett - år og 1 - en - måned av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Strl. §62 er iakttatt.

2. Namsdom for at A. født xx.xx.1921 skal betale kr. 3 028 173,- - tremillionertjueåttetusenetthundredeogsyttitre - kroner til staten v/Skattefuten i Møre og Romsdal avsies ikke.

3. Saksomkostninger ilegges ikke.»

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann fant at de bedragerier domfelte var funnet skyldig i måtte betegnes som grove og således rammes også av straffelovens §271. Rettens formann stemte for en straff av fengsel i 3 år.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.

Denne dom er av statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane innanket for Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Det hevdes at rettens flertall har bygd på en uriktig lovforståelse når den ikke har funnet at de 9 bedragerier faller inn under bestemmelsen i straffelovens §271 som grove bedragerier. Anken over saksbehandlingen, som er subsidiær til anken over lovanvendelsen, grunner seg på at flertallets premisser ikke antas tilstrekkelige til å vurdere lovanvendelsen, men denne ankegrunn er frafalt under behandlingen i Høyesterett.

I betraktning av at det dreier seg om et beløp på kr. 3 028 173 i merverdiavgift, hevdes det at straffen også åpenbart er for lavt ansatt.

Side:1143

Endelig ankes det over at det ikke er avsagt namsdom for erstatningsbeløpet.

Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen må tas til følge.

I den hensikt å skaffe driftsmidler/kapital til det firma hvor han var styreformann og disponent, har domfelte gjennom en årrekke foretatt regnskapsmessige manipulasjoner som har hatt til følge at firmaet urettmessig har fått utbetalt/godskrevet til sammen vel kr. 2 500 000 vedrørende merverdiavgift. Dette har han gjort dels ved å føre driftsutgifter for firmaets to trålere to eller flere ganger, dels ved å lage fakturaer for en rekke fiktive varekjøp, dels ved å bruke forfalskede og betydelig forhøyede fakturabeløp, dels ved i de terminvise omsetningsoppgaver å ta med en lang rekke innkjøpsfakturaer som han tidligere hadde bokført og fått utbetalt/godskrevet merverdiavgift for. Endelig har han ført fakturabeløp for en rekke salg som kjøp, og i terminoppgavene medtatt en del fakturabeløp for kjøp som ennå ikke var effektuert.

For disse forhold har byretten enstemmig funnet ham skyldig i forbrytelse mot straffelovens §270. Forsvareren har under prosedyren for Høyesterett reist spørsmål om denne bestemmelse overhodet er anvendelig på disse forhold. Han har vist til straffelovens §406. Denne bestemmelses første ledd har denne ordlyd:

«Retsstridige Handlinger, hvorved nogen søger at unddrage sig eller andre offentlige Skatter eller Afgifter, bliver, forsaavidt ikke strengere Straf derfor er bestemt, at straffe med Bøder og i Gjentagelsestilfælde med Bøder eller med Fængsel indtil 4 Maaneder.»

Forsvareren har henvist til at det i henhold til strafferettslig teori er en hevdvunnen tolkning av straffelovens §406 at forbeholdet om at en strengere straffebestemmelse kan komme til anvendelse utelukkende tar sikte på straffebestemmelser i spesiallovgivningen, og at dette utelukker anvendelse av straffelovens bestemmelser, særlig dens §270 om bedrageri. Den spesiallov som her kommer inn i bildet, er lov av 19. juni 1969, som i sin §72 annet ledd har en strafferamme på fengsel inntil 3 år for den som blant annet unndrar statskassen avgift ved uriktig fradrag for inngående avgift eller som forleder staten til for stor tilbakebetaling av avgift.

Innholdet av straffelovens §406 synes på mange måter uklart. Etter min mening omfatter imidlertid ikke denne bestemmelse avgiftsunndragelser som er skjedd på slike måter som her er tilfellet, og straffelovens bedrageribestemmelse får således anvendelse. Denne lovforståelse følger for øvrig også av den spesialbestemmelse som straffelovens §406 etter sine forarbeider skal stå tilbake for, nemlig merverdiavgiftslovens §72. I denne paragrafens siste ledd heter det: «Disse bestemmelser gjelder for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser.» I forarbeidene til merverdiavgiftslovens §72 (Ot.prp. nr. 17 for 1968-69 side 62) heter det:

«Dersom noen ved uriktige oppgaver forleder staten til for stor tilbakebetaling, vil det kunne rammes av straffelovens §270 §271 om bedrageri.

Side:1144

For å unngå tvil om det i det enkelte tilfelle foreligger bedrageri, har en likevel funnet å burde la straffebestemmelsen omfatte dette forhold. Det vil ellers være adgang til å henføre avgiftsunndragelser under straffelovens alminnelige straffebestemmelser, således om bedrageri. I siste ledd i paragrafen er det også uttrykkelig nevnt at straffebestemmelsene gjelder for så vidt overtredelsen ikke rammes av en strengere bestemmelse i den alminnelige straffelov.»

Det har således tydelig vært lovgiverens hensikt å åpne adgang for anvendelse av straffelovens §270 på den som rettsstridig forleder staten til uriktige store tilbakebetalinger av merverdiavgift. Dersom den av forsvareren hevdede oppfatning skulle være riktig, ville siste ledd i merverdiavgiftslovens §72 bli uten mening.

Når byretten riktig har funnet straffelovens §270 anvendelig på forholdet, må jeg gi påtalemyndigheten medhold i at domfeltes bedragerier utvilsomt må karakteriseres som grove og henføres under straffelovens §271 jfr. §270. Det dreier seg som nevnt om meget betydelige verdier som er fravendt det offentlige. I den hensikt at skattemyndighetene ikke skulle få påskudd til bokettersyn, var han etter sin egen forklaring nøye med å sende inn omsetningsoppgaver etter gjeldende bestemmelser. Også den måte selve bedrageriene er gjennomført på, gjør det riktig å anvende bestemmelsen om grovt bedrageri, og etter straffeprosesslovens §396 annet ledd kan Høyesterett avsi dom etter denne subsumpsjon.

Jeg finner også at anken over straffutmålingen må tas til følge. Den av byrettens flertall fastsatte straff finner jeg klart utilstrekkelig. Domfeltes handlemåte har vært av utpreget samfunnsskadelig art og viser et fast bedragersk forsett gjennom et lengre tidsrom. Jeg er derfor i likhet med byrettens mindretall kommet til at en straff av fengsel i 3 år må være den riktige reaksjon, og jeg kan i det alt vesentlige slutte meg til de straffutmålingsbetraktninger byrettens mindretall har gitt uttrykk for.

Hva endelig angår anken over byrettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet, kan denne ikke føre frem. Flertallet i byretten har om erstatningsspørsmålet bare uttalt: «Det avsies ikke namsdom for at domfelte skal betale kr. 3 028 173,- til staten v/Skattefuten i Møre og Romsdal.» Det har ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det har inntatt dette standpunkt, men jeg forstår dette derhen at flertallet har nektet å pådømme kravet i forbindelse med straffesaken. En slik avgjørelse kan ikke angripes i straffeprosessuelle former, jfr. Salomonsens kommentar til straffeprosesslovens §449 og §441. Påtalemyndighetens anke over byrettens avgjørelse på dette punkt må derfor bli å avvise.

Jeg stemmer etter dette for denne

dom:

1. A, født xx.xx.1921, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §271 jfr. §270, straffelovens §286 annet ledd og lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, første punktum,

Side:1145

alt sammenlzoldt med straffe lovens §62, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

2. Anken over byrettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet avvises.

Dommer Christian sen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Blom, Schweigaard Selmer og Andreas Endresen: Likeså.

Av byrettens dom (kst. sorenskriver Ernst Moe med domsmenn):

Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har den 9.2.1978 utferdiget tiltalebeslutning mot A født xx.xx.1921 ved Kristiansund byrett til fellelse etter

I. Straffelovens §271, Jr. §270.

a) ved i tidsrommet fra og med 1972 til og med 1975 som ansvarlig leder av firma A A/S ved å innsende til staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal terminvise omsetningsoppgaver og årlige oppgaver over driftsutgifter for firmaets trålere, - - -, hvor samme driftsutgift for de nevnte trålere ved en rekke anledninger var medtatt to eller flere ganger, såvel i de terminvise oppgaver som i årsoppgavene for trålerne, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 552 752,-, hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndigheten i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

b) ved i tidsrommet fra begynnelsen av 1970 til og med våren 1976, som ansvarlig leder for firma A A/S, ved å innsende til staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal terminvise omsetningsoppgaver som inneholdt fakturabeløp for en rekke fiktive varekjøp, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndigbetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 1 162 343,- hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndigheten i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

c) ved høsten 1974, som ansvarlig leder av firma A A/S i Kristiansund ved å innsende til Staten ved fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal terminvise omsetningsoppgaver hvori der var medtatt to forfalskede og betydelige forhøyede fakturabeløp som refererte seg til originale innkjøpsfaktura fra - - -Sildeindustri og A/S - - -, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med tilsammen kr. 40 946,- hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

d) ved i tiden fra februar måned 1971 til og med sommeren 1976 som ansvarlig leder av firma A A/S ved å innsende til Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal terminvise omsetningsoppgaver hvori der var tatt med fakturabeløp for en lang rekke innkjøpsfaktura som han tidligere hadde bokført og fått utbetalt/godskrevet inngående merverdiavgift for, samt ved å ta med i omsetningsoppgavene beløp som refererte seg til tilsendte kreditnota uten å

Side:1146

korrigere/utligne tidligere posteringer som var lagt til grunn for omsetningsoppgavene, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 327 939,- hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

e) ved i tiden fra februar måned 1973 til og med sommeren 1975, som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å innsende til Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal terminvise omsetningsoppgaver hvori var medtatt fakturabeløp for en rekke kjøp som i realiteten var salg, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndigheten i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 275 058,- hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

f) ved som ansvarlig leder av firma A A/S i årsoppgaven for 1971 over driftsutgifter for firmaets trålere - - -å medta en rekke fakturabeløp for kjøp som ikke hadde funnet sted, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 80 000,-, hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

g) ved i begynnelsen av 1973 som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å innsende til Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal en terminoppgave for omsetning hvori der var medtatt tre fiktive fakturabeløp for fiktive varekjøp, å ha forledet staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 48 457,- hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

h) ved våren 1972 som ansvarlig leder av firma A A/S ved å innsende til Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal en terminoppgave for omsetning hvori var medtatt kontraktsbeløpet for en kjøpsavtale som ikke var oppfylt, å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 49 623,- hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

i) ved våren eller sommeren 1973 som ansvarlig leder av firma A A/S ved å innsende til Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal en terminoppgave for omsetning hvori var medtatt fakturabeløpet for to fiktive varekjøp som han lot referere seg til faktura som han tidligere og med andre beløp hadde bokført som reelle kjøp. å ha forledet Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift med ialt kr. 11 773,-, hvorved der for Staten v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal oppsto tap eller fare for tap av det nevnte beløp,

II. Lov om merverdiavgift av 19.06.1969, §72 annet ledd, 1. punktum.

a) ved i tiden fra begynnelsen av mars måned 1970 til utgangen av oktober 1976 som ansvarlig leder av firma A A/S å ha unnlatt å

Side:1147

beregne og innbetale til statskassen v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal forfalt merverdiavgift av mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning med ialt kr. 420 455,-.

b) ved i tiden fra ca. midten av april måned 1970 til utgangen av 1973 som ansvarlig leder av firma A A/S å ha unnlatt å beregne og innbetale til statskassen v/fylkesskattemyndighetene i Møre og Romsdal forfalt merverdiavgift av mottatt vederlag ved avgiftspliktig salg fra firmaets trålere - - -med ialt kr. 58 827,-,

III. Straffelovens §286 annet ledd.

a) ved til tid og på sted som nevnt under post I a som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å føre samme driftsutgifter for firmaets trålere - - - såvel i regnskapet for A A/S som i særregnskapet for trålerne, samt ved flere anledninger å føre samme driftsutgifter flere ganger i begge regnskaper med forskjellige bilagshenvisninger, å ha ført uriktig regnskap,

b) ved til tid og på sted som nevnt under post I b som ansvarlig leder av firma A A/S ved å utferdige egne faktura for fiktive varekjøp, som han bokførte i firmaregnskapet, å ha ført uriktig regnskap,

c) ved til tid og på sted som nevnt under post I c, som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å utradere tekst og beløp i to orginale innkjøpsfaktura fra - - -Sildeindustri og A/S - - -og føre ny falsk tekst og nytt falskt større beløp på de to fakturaer og ved å la fakturaene bokføres i firmaregnskapet med den falske tekst og falske beløp, å ha ført uriktig regnskap,

d) ved til tid og på sted som nevnt under post I d, som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å endre dato og bilagshenvisninger på tidligere tilsendte og bokførte faktura eller fakturagjenparter og å la disse føre på nytt i firmaregnskapene en eller flere ganger, samt ved å bokføre tilsendte kreditnota uten å korrigere eller utligne tidligere posteringer i firmaregnskapet, å ha ført uriktig regnskap,

e) ved til tid og på sted som nevnt under post le, som ansvarlig leder av firma A A/S ved en rekke ganger å bokføre reelle salg som kjøp i firmaregnskapene, å ha ført uriktig regnskap,

f) ved til tid og på sted som nevnt under post I f, som ansvarlig leder av firma A A/S, ved en rekke anledninger å bokføre i firmaets regnskaper ulegitimerte og ikke reelle kjøp, å ha ført uriktig regnskap,

g) ved til tid og på sted som nevnt under post I g, som ansvarlig leder av firma A A/S ved å bokføre i firmaregnskapet 3 fiktive innkjøpsfaktura med henvisning til bilag som ikke fantes, å ha ført uriktig regnskap,

h) ved til tid og på sted som nevnt under post I h, som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å bokføre i firmaregnskapet en kjøpsavtale som han ikke hadde oppfylt, som om det var et avsluttet kjøp, å ha ført uriktig regnskap,

i) ved til tid og på sted som nevnt under post I i, som ansvarlig leder av firma A A/S, ved å bokføre i firmaregnskapet to fiktive varekjøp med bilagshenvisning til faktura som ikke korresponderte med de bokførte nevnte fiktive varekjøp, å ha ført uriktig regnskap.

Tiltalte A er født xx.xx.1921. Han er tidl. styreformann og daglig leder av firmaet A A/S. Han har bopel i X. Han er gift og har et barn å forsørge.

Side:1148

Inntekt for siste år er oppgitt til kr. 6000,-. Ingen formue. Han er tidligere verken straffedømt eller bøtelagt.

Under hovedforhandlingen har tiltalte og et vitne avgitt forklaringer.

Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte skal felles overensstemmende med tiltalen og dømmes til en straff av fengsel i 4 år, samt at han dømmes til å betale erstatning med kr. 3 028 173,- til staten v/Skattefuten i Møre og Romsdal. - - -

Tiltalte har erkjent å ha forøvet de faktiske forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen. - - -

Tiltalens post I. Retten er enstemmig kommet til at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen (a-i). Tiltalte har forsettlig fremkalt, styrket eller utnyttet en villfarelse hos staten v/fylkesskattesjefen i Møre og Romsdal og rettsstridig forledet dem til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående merverdiavgift og derved skaffet seg eller andre en uberettiget vinning. Handlingene har voldt tap eller fare for tap hos staten v/fylkesskattesjefen. Det er enighet mellom rettens medlemmer om at forholdet må subsumeres under bedrageribestemmelsen i straffeloven, strl. §270.

Flertallet, domsmennene, mener at forholdene må subsumeres bare under strl. §270 som bedrageri. Det er så pass mange formildende omstendigheter at forholdene ikke kan kvalifisere til fellelse for grovt bedrageri. Tiltalte har ikke benyttet midlene til personlig vinning, men latt dem gå inn i bedriften for å holde virksomheten i gang. Dette må komme tiltalte til gode ved subsumsjonsspørsmålet.

Mindretallet, fagdommeren, mener at forholdene klart faller inn under strl. §270, jfr. §271 som grovt bedrageri. Ved subsumsjonsspørsmålet er det omstendighetene ved handlingen, forbrytelsens objektive grovhet som er avgjørende. Det dreier seg her om flere bedragerihandlinger. De er forøvet over et langt tidsrom. Det dreier seg om betydelige beløp. Disse faktorene må lede til at forholdene må subsumeres under bestemmelsen om grovt bedrageri, jfr. strl. §271. Omstendigheter som knytter seg til gjerningsmannens person kan kun tillegges vekt ved straffutmålingen. - - -

Tiltalens post II. - - -Retten har enstemmig funnet det bevist at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen (a-b). Tiltalte har forsettlig unnlatt å innbetale merverdiavgift for mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning. Forholdene lar seg subsumere under lov om merverdiavgift, §72 annet ledd, 1. punktum. Tiltalte blir å dømme overensstemmende med tiltalepost II a-b.

Tiltalens post III. Retten har enstemmig funnet det bevist at tiltalte forsettlig har ført uriktig regnskap slik som beskrevet i tiltalebeslutningen (a-i). Forholdene lar seg subsumere under strl. §286 annet ledd. Tiltalte blir å dømme overensstemmende med tiltalepost III a-i.

Flertallet, domsmennene, setter straffen til fengsel i 172 år. Herav gjøres 1 år og 1 måned av straffen betinget med en prøvetid på 2 år. Det avsies ikke namsdom for at domfelte skal betale kr. 3 028 173,- til staten v/skattefuten i Møre og Romsdal.

Mindretallet, rettens formann, stemmer for en straff av fengsel i 3 år. Det avsies namsdom for at domfelte plikter å betale til staten v/skattefuten i Møre og Romsdal kr. 3 028 173.-. Oppfyllelsesfrist settes til 2 år.

Saksomkostninger ilegges ikke.

Strl. §62 er iakttatt.

Side:1149

Flertallet, domsmennene, har ved straffeutmålingen funnet å måtte legge betydelig vekt på at domfelte ikke har skaffet seg selv noen personlig økonomisk vinning ved de handlinger han nå er domfelt for. Handlingene er foretatt for å holde igang driften i familieaksjeselskapet A A/S. Videre må man legge vekt på at domfelte er kommet i en meget vanskelig sosial stilling. Det vil være vanskelig for ham å rehabilitere seg og komme i arbeid igjen. Det kan dessuten ikke være noen fare for gjentakelse og det har derfor ingen hensikt å la domfelte sone en årelang fengselstraff. Til tross for at det gjelder alvorlige lovovertredelser, må domfelte bli behandlet på absolutt mildest mulig måte. Det må dessuten bemerkes at staten v/skattefuten er å bebreide ved at man ikke oppdaget de straffbare forhold på et langt tidligere tidspunkt. Da ville omfanget av de straffbare forhold og statens tap blitt betydelig mindre.

Mindretallet, rettens formann, vil formulere særskilt begrunnelse for straffutmåling, på bakgrunn av den store dissens på dette punkt.

Så vidt en kan se, fins det ikke rettspraksis for tilsvarende saker hvori en kan søke veiledning ved straffutmålingen. Med utgangspunkt i rettferdsbetraktninger må det fastsettes en straff som samsvarer med lovovertredelsens grovhet. Hva som i det konkrete tilfelle er rettferdig straff, beror på en verdivurdering. Tradisjonelt er det overtredelse av de straffebud som verner om liv, legeme og helbred som blir strengest bedømt, ofte med flere års fengsel. Det finnes imidlertid tilfeller i rettspraksis hvor det er utmålt flere års fengselsstraff for økonomiske forbrytelser. Jfr. f.eks. Rt-1976-1126. Rt-1975-79, Rt-1976-660. De nevnte dommer gir likevel lite veiledning for den foreliggende sak, bortsett fra at det dreier seg om økonomiske forbrytelser av store dimensjoner.

Merverdiavgiften er statens viktigste inntektskilde. Det må anses for å være av vesentlig verdi å påse at plikten til å betale skatt og avgift blir overholdt. Dette gjelder ikke minst på bakgrunn av at vi i Norge har et høyt skattenivå og en utbredt enighet om et stort fellesforbruk gjennom ytelser fra det offentlige til realisering av velferdsstatens idéer.

Disse idéene representerer verdier som det er utbredt tilslutning til blant almenheten og som reglene om skatt og avgift skal fremme og verne om. Brudd på disse normene må derfor vurderes som meget alvorlige og samfunnsskadelige handlinger.

I de senere år er straffbar unnlatelse av å innbetale merverdiavgift blitt et alvorlig samfunnsproblem. Almenpreventive hensyn tilsier derfor at det reageres strengt. I den rettspraksis som foreligger på dette område er det flere ganger påpekt betydningen av de almenpreventive hensyn.

I foreliggende sak er å bemerke at domfelte gjentatte ganger systematisk har ført uriktig regnskap ved bl.a. dobbeltføringer av regnskapsposter og endring av originalbilag. Dette har foregått over en årrekke. Han har på denne måte bedratt staten for særdeles store beløp.

Tiltalte er en voksen mann som har vært klar over at han har foretatt straffbare handlinger og hvilke konsekvenser dette kunne få for ham. Likevel har han forsettlig valgt å holde virksomheten igang ved hjelp av ulovlige ervervede midler. Han må derfor ta konsekvensene av sine handlinger.

Det foreligger flere formildende omstendigheter av vesentlig betydning. Domfeltes far var en kjent og aktet politiker. Firmaet ble drevet i farens navn. Domfelte har følt pietet overfor familienavnet og sett det som en

Side:1150

æressak å drive firmaet videre. Dette har ikke lykkes for ham og han har stått overfor valget mellom å innstille driften eller fortsette med ulovlig ervervede midler. Til dette er imidlertid å bemerke at det gjennom rettspraksis er fastslått at statens interesse i å få innbetalt skatter og avgifter må slå gjennom overfor driftsherrens interesse i å holde en bedrift igang.

For øvrig slutter mindretallet seg til de formildende momenter som flertallet har påpekt i sitt votum.

Til tross for de formildende omstendigheter som foreligger, må lovovertredelsene karakteriseres som svært grove. Kravet til forholdsmessighet mellom handling og straff, samt almenpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt. Sett på bakgrunn av det alminnelige straffenivå synes fengselsstraff i 3 år å være passende straff. Det er ved straffansettelsen foruten de formildende omstendigheter, også lagt vekt på at det ut fra individualpreventive hensyn ikke er behov for streng straff. - - -