Rt-1988-1212
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-11 |
| Publisert: | Rt-1988-1212 (399-88) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 132B/1988, snr 169/1988 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Anne C Buer mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Halvorsen, Gjølstad, Dolva, Skåre, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §53, §31 |
Dommer Halvorsen: Sunnhordland herredsrett avsa 18. august 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1969, X, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, til en straff av fengsel i 18 - atten - dager som i medhold av straffeloven §53 nr. 1, gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, og en bot til statskassen på kr. 5.000,- kronerfemtusen 00/100 subsidiært 10 - ti - dagers fengsel.
2. A, født xx.xx.1969, X, idømmes å erstatte det offentliges saksomkostninger med kr. 3.000,- kronertretusen 00/100-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Politimesteren i Hordaland har anket over straffutmålingen, idet han mener det burde ha vært idømt en ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Domfelte er funnet skyldig i en januarkveld ved 20-tiden å ha kjørt personbil med en fart av 91,8 km/t i tettbygd strøk hvor høyeste lovlige hastighet var 50 km/t. Fartsmålingen skjedde med en Hico Neas gjennomsnittsfartsmåler over en strekning på 135 meter med vanlig sikkerhetsmargin innlagt. Domfelte saknet farten og stoppet nesten opp ved en fotgjengerovergang for å slippe noen fotgjengere over veien og gav så, etter sin forklaring til politiet, "ganske mykje gass på bilen". Det fremgår av herredsrettens dom at politiet av denne grunn kortet inn på målestrekningen, som ellers ved målinger denne dag begynte ved fotgjengerovergangen.
Fartsoverskridelsen ligger i grenseområdet for de fartsoverskridelser som etter rettspraksis fører til ubetinget fengselsstraff. Slik det blant annet uttales i Rt-1983-1456, må valget mellom betinget eller ubetinget fengselsstraff her bero, ikke alene på farten, men på en samlet vurdering av omstendighetene ved kjøringen og trafikkbildet. Herredsrettens domsgrunner er sparsomme når det gjelder disse forhold. Det fremgår dog at kjøringen skjedde utover den gamle riksveien fra Y mot Z i 50 km-sonen ved Æ i "tettbygd strøk, bl.a. med flere utkjørsler". Kjøringen er ikke opplyst å ha medført noen konkret fare utenom selve farten.
I anmeldelsen fra en av de polititjenestemenn som deltok i fartskontrollen, og som domfelte ved sin underskrift har godtatt som opplest og vedtatt, heter det at det på den tid da kjøringen fant sted, var "Tørt vær, vegbelysning, jevn trafikk, opphold."
På bakgrunn av den nokså mangelfulle drøftelse i herredsrettens dom og de sparsomme opplysninger som ellers foreligger i saken, er jeg kommet til at det vil være for strengt å reagere med ubetinget fengselsstraff, og at den straff herredsretten har fastsatt, bør bli stående.
Jeg tilføyer at jeg finner å måtte ta avstand fra herredsrettens bemerkninger om at den ved straffutmålingen blant annet har lagt "særlig vekt på ...tiltaltes unge alder...". Domfelte var vel 18 år gammel da kjøringen fant sted. Det har iallfall siden avgjørelsen i Rt-1980-167 en rekke ganger vært påpekt av Høyesterett at de hensyn som tilsier en streng straffutmålingspraksis i saker om grove fartsovertredelser, ikke minst gjør seg gjeldende overfor denne aldersgruppe, se senest Rt-1988-736.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.