HR-1997-47-K - Rt-1997-253
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-06 |
| Publisert: | HR-1997-00047-K - Rt-1997-253 (61-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1996-01725 - Høyesterett HR-1997-00047 K, jnr 425/1996. |
| Parter: | A (advokat Jens Otto Haugland) mot B. |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §179, §404, Barneloven (1981) §38 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse i forbindelse med hevning av en sak om midlertidig avgjørelse om samvær.
Den 15 desember 1995 reiste A søksmål for Sunnhordland herredsrett mot B med krav om dom for samvær med deres felles sønn. Samtidig begjærte A midlertidig avgjørelse ved kjennelse.
Under saksforberedelsen ble A og B enige om samværet. Etter As begjæring om avvisning av saken, avsa herredsretten den 29 februar 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken inklusiv begjæring om midlertidig avgjørelse avvises.
2. A, Viborg, Danmark tilpliktes å betale sakomkostninger til B innen 14 - fjorten -dager etter forkynnelsen av kjennelsen med kr 6700, - - kronersekstusensjuhundre 00/100-."
Med unntak av herredsrettens avvisning av hovedsaken, påkjærte A kjennelsen. Gulating lagmannsrett avsa den 4 juli 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse, herunder også saksomkostningsavgjørelsen, oppheves og hjemvises til ny behandling så langt den gjelder begjæringen om ordning av samværsretten.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utstår til den avgjørelse som avslutter saken."
Herredsretten avsa den 20 august 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 95-629 A heves hva gjelder begjæringen om midlertidig kjennelse i saken.
2. A, Viborg, Danmark, tilpliktes å betale saksomkostninger for herredsretten til B innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelse av kjennelsen med kr 6700,- sekstusensjuhundre 00/100.
3. B, X, tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten til A, Viborg, med kr 1500,- ettusenfemhundre 00/100 - innen 14 - fjorten dager etter forkynnelsen av kjennelsen."
Etter kjæremål fra A, avsa Gulating lagmannsrett den 14 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det nærmere saksforhold fremgår av de tidligere kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
A gjør gjeldende at såvel herredsretten som lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §175 annet ledd for å tilkjenne saksøkte omkostninger. Denne bestemmelsen hjemler imidlertid ikke anledning til å pålegge saksøker å betale saksomkostninger. §175 annet ledd gjelder det motsatte, nemlig å tilkjenne saksøker saksomkostninger. I lagmannsrettens kjennelse synes det å være tatt utgangspunkt i at det var kjæremotparten som var saksøker, mens dette i virkeligheten var den kjærende part. Lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven og må derfor oppheves.
Hva gjelder herredsretten, anfører A at den påla saksøker å betale saksomkostninger, til tross for at saken ble reist fordi saksøkte nektet å la samvær med barnet finne sted før sommeren 1996. Da stevningen og begjæringen om midlertidig kjennelse ble innsendt, ga saksøkte etter. Saken måtte da heves fordi det ikke lenger var behov for en slik kjennelse. Det vil si at "forpliktelsen må anses bortfalt ved etterfølgende omstendigheter", omstendigheter som for øvrig ikke kan legges saksøker til last.
A har lagt ned slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse, slutningens pkt. 2, oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1500,- -ettusenfemhundre- og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500,- - ettusenfemhundre.
Kjæremålet ble vedtatt forkynt av B den 12 desember 1996. Det er ikke innkommet tilsvar fra B.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404.
Utvalget forstår herredsrettens kjennelse slik at retten har ment å anvende tvistemålsloven §175 første ledd. Herredsretten har etter en konkret vurdering kommet til at det etter barneloven §38 tredje ledd ikke forelå "særlig grunn" for å treffe midlertidig avgjørelse om samværsrett. Kravet førte ikke fram, og saksøkeren (den kjærende part) ble pålagt å betale saksomkostninger.
Lagmannsretten stadfestet herredsrettens omkostningsavgjørelse og uttalte:
"Det heter hos Schei: Tvistemålsloven I s. 361 at "Regelen i §175 annet ledd kan være aktuell hvor saken heves etter rettsforlik, tredje ledd, etter begjæring av partene, fjerde ledd og ved heving ellers. I følge Jo Hov: Rettergang s. 626 må regelen i tvistemålsloven §175 annet ledd forstås slik at saksøkeren kan kreve seg fritatt for saksomkostningene og eventuelt tilkjennes erstatning av saksøkte dersom han etter rettens oppfatning ved saksanlegget hadde en god sak, jfr. Rt-1977-707, Rt-1988-774 og Rt-1990-488, jfr. også Rt-1986-701. Lagmannsretten finner at det er tilfellet for kjæremotparten i denne sak. Disse omkostningsavgjørelsene belyser ikke direkte det som er tema i dette kjæremålet, men det er desto større grunn til å frita kjæremotparten i denne sak."
Tvistemålsloven §175 annet ledd er et unntak fra hovedregelen i bestemmelsens første ledd, og omhandler saksøktes omkostningsansvar. Dersom lagmannsretten har tolket §175 annet ledd slik at bestemmelsen gir adgang til å pålegge saksøker (den kjærende part) omkostningsansvaret, er dette basert på feil forståelse av bestemmelsen. Lagmannsrettens uttalelser etterlater i alle tilfelle tvil om bestemmelsen er riktig forstått, når det synes å framgå av kjennelsen at kjæremotparten som var saksøkt, ved saksanlegget "hadde en god sak", og at det var grunn til "å frita kjæremotparten i denne sak". Utvalget bemerker at kjæremålet gjelder et tilfelle hvor herredsretten hadde pålagt saksøkeren omkostningsansvaret.
Kjæremålsutvalget finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
Saksomkostningene bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.