Rt-1988-774
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-21 |
| Publisert: | Rt-1988-774 (277-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 312 K/1988, jnr 135/1988 |
| Parter: | Merete og Harald Døvle (advokat Steinar Sørlie) mot Ella Holm (advokat Arne Nærum). |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §181, §404 |
Ella Holm mente seg uberettiget avskåret fra sin kjøreadkomst og sine biloppstillingsplasser på gnr 110 bnr 162 i Tjølling. Ved advokat Arne Nærum fremsatte hun 4. juli 1984 begjæring om midlertidig forføyning til Larvik namsrett med påstand om at Merete og Harald Døvle ble pålagt å planere terrenget der biloppstillingsplassene tidligere hadde vært samt flytte en tilhenger som hindret adkomsten.
6. september 1984 bad advokat Nærum namsretten om at begjæringen ble stilt i bero da partene forhandlet om en minnelig ordning.
Da det trakk ut med den minnelige ordning, innkalte namsretten 4. februar 1987 til muntlig forhandling den 18 mars 1987.
23. februar 1987 meddelte Ella Holm namsretten at de saksøkte hadde planert terrenget slik at det nå var mulig å parkere to biler, og at tilhengeren var blitt fjernet. Hun begjærte saken hevet, og krevet seg tilkjent saksomkostninger.
De saksøkte var enige i at saken ble hevet, men motsatte seg å betale saksomkostninger.
Larvik namsrett avsa 19. november 1987 kjennelse med slik slutning:
"I. Sak nr 13/84D ved Larvik namsrett heves.
II. Merete Døvle og Harald Døvle dømmes til å betale Ella Holm kr 5.830,-kronerfemtusenåttehundreogtredve- i saksomkostninger.
III. Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager fra forkynnelse av denne kjennelse."
Merete og Harald Døvle påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 5. april 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Merete og Harald Døvle tilpliktes å betale Ella Holm kr 800,- -åttehundrekroner- i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Merete og Harald Døvle har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning. De hevder at tvistemålsloven §175 annet ledd bare er anvendelig hvor det etter de opplysninger som foreligger ved avsigelsen av hevingskjennelsen må ansees helt på det rene at forpliktelsen har bestått, jf Rt-1977-707. Namsretten har konstatert at loven vilkår er oppfylt uten å ha tatt standpunkt til hvorvidt det har bestått en forpliktelse. Namsrettens uttalelse om "at saksøker hadde gode muligheter til å nå frem med sin begjæring om midlertidig forføyning" kan ikke oppfattes slik at namsretten har funnet at såvel den materielle rettighet som forføyningsgrunnen var til stede.
Merete og Harald Døvle har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse oppheves for så vidt gjelder omkostningsspørsmålet. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Saken hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. Harald og Merete Døvle tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Ella Holm har tatt til motmæle i kjæremålet. Hun viser til at lagmannsretten riktig har lagt til grunn at det avgjørende er om loven betingelser for midlertidig forføyning er oppfylt, og at namsretten har måttet finne såvel den materielle rettighet som forføyningsgrunnen sannsynliggjort for å kunne tilkjenne saksomkostninger.
Ella Holm har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Ella Holm tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger her et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404 nr 3, jfr også §181 annet ledd. Kjæremålsutvalget kan bare prøve om lagmannsrettens tolking av loven §175 annet ledd er riktig. Utvalget kan ikke prøve den konkrete anvendelse av denne bestemmelse.
Angående lovtolkingsspørsmålet uttaler lagmannsretten i sin kjennelse:
"Betingelsen for å anvende §175 annet ledd er at "forpliktelsen er faldt bort ved etterfølgende omstendigheter". Bestemmelsen er utformet med sikte på vanlige søksmål, og det følger ikke uten videre av ordlyden hva som er "tilsvarende" anvendelse ved midlertidig forføyning. Under henvisning til kjennelsen i Rt-1986-701, legger lagmannsretten til grunn at det avgjørende i relasjon til den foreliggende sak er om loven betingelser for midlertidig forføyning var oppfylt - bedømt etter de bevis som forelå for namsretten da kjennelsen ble fattet. Namsretten måtte således finne såvel den materielle rettighet som forføyningsgrunnen sannsynliggjort. Slik premissene i ovennevnte kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg er utformet, kan lagmannsretten ikke se at bestemmelsen skal tolkes slik at det stilles ytterligere krav til bevisene for at begjæringen ville ha ført frem."
Videre uttaler lagmannsretten at den oppfatter namsrettens kjennelse slik at den har bygget på den beskrevne lovforståelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §175 annet ledd er feilaktig. Lagmannsrettens forståelse av namsrettens premisser er ikke gjenstand for prøvelse i kjæremålsutvalget.
Kjæremålet må således forkastes. Ella Holm har krevet saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Påstanden tas til følge, og omkostninger tilkjennes med kr. 1.000.
Kjennelsen er enstemmig.