LF-2018-163477

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2019-04-11
Publisert:	LF-2018-163477
Stikkord:	Strafferett, Grov korrupsjon, Grov utroskap, Inndragning av utbytte
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om en tidligere logistikksjef (A) i Ewos hadde mottatt bestikkelser fra ulike leverandører og dermed gjort seg skyldig i grov korrupsjon og grov utroskap. To medeiere (B og C) hos en leverandør til Ewos var tiltalt for å bestikke A. Tingretten dømte A til 4 års fengsel og inndragning av 1,5 mill. for grov korrupsjon og grov utroskap. B ble dømt til 3 år og 6 måneders fengsel og inndragning av 75.000 euro, samt sakskostnader med kr 50.000. C ble dømt til 2 års fengsel, samt sakskostnader med kr 50.000. Alle tre anket til lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at A hadde gjort seg skyldig i tre tilfeller av grov korrupsjon og ett tilfelle av simpel korrupsjon, for tilsammen 1,2 millioner. A ble frifunnet for grov utroskap. Dommen ble på 2 år og 6 måneders fengsel, samt inndragning med kr 895.126. B ble kjent skyldig i to tilfeller av grov korrupsjon. Tilsammen hadde B tilført A kr 480.000. B ble frifunnet for grov utroskap og selvvasking av utbytte. Dommen ble på 1 år og 4 måneders fengsel. C ble frifunnet.
Saksgang:	Sør-Trøndelag tingrett TSTRO-2018-1431 - Frostating lagmannsrett LF-2018-163477 (sak nr. 18-163477AST-FROS)
Parter:	A (advokat Tore Angen, advokat Kolbjørn Margido Lium), B (advokat Erik Ulvesæter, advokat Bjarte Grønlien), C (advokat Bertil Christian Hast Rønnestad, advokat Arild Christian Dyngeland) mot Påtalemyndigheten v/Økokrim (førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik, politiadvokat Maria Bache Dahl)
Forfatter:	Lagdommer Ragnhild Ryssdal Vada, Lagdommer Erlend Malvik Moen, Meddommere: Thomas Chytra (sykepleier), Lill-Ann Slåttli (uføretrygdet), Jens Granøien (pensjonist), John Arnfinn Ødegård (statsautorisert revisor), Mona Mjøsund Degerstrøm (statsautorisert revisor)
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §60, §67, §275, §276a, §276b, §317, Straffeloven (2005) §3, §387, §388, Aksjeloven (1997), Straffeprosessloven (1981) §326, §436

(1) A er født xx.xx.1955 og bor i X. B er født xx.xx.1962 og bor i X. C er født xx.xx.1960 og bor i X. 30. november 2017 ble de av Statsadvokatene ved Økokrim satt under tiltale for overtredelse av:

I Straffeloven (1902) § 276a første ledd bokstav a), jf. § 276b,

for å ha krevd eller mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling, og overtredelsen er grov særlig fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk fordel og er forøvet ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling.

Grunnlag:

Gjelder tiltalte nr. 1 (A)

a) I perioden 29. august 2003 til 10. januar 2011, i egenskap av logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim, krevde og mottok han fra Rimship AS og enkeltpersonforetaket Firma1 ved jevnlige bankoverføringer, til sammen kr 691 109.

Utbetalingene var utilbørlige på grunn av hans stilling og rolle ved inngåelse av kontrakter på vegne av EWOS AS, verdien, fordi utbetalingene var i strid med interne retningslinjer, ble holdt skjult for arbeidsgiver og fordi formålet var å sikre Rimship AS kontraktsforhold og/eller gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS.

b) I perioden fra mai 2004 til 2. mai 2011, i egenskap av logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim, mottok han fra tiltalte nr. 2 og tiltalte nr. 3, PR Artic Shipping & Finans AS, org. nr. 952 996 231, Atløy Båt og Marina AS, org. nr. 983 493 777, Artic Shipping AS, org. nr. 985 590 133, og Artic Group Holding AS, org. nr. 977 310 458, kontanter og andre fordeler til en samlet verdi av minst kr. 927 000.

Han mottok fordelene i form av kontanter eller bankoverføringer, ved dekning av kostnader blant annet til båtopplag og vedlikehold av fritidsbåt Polar 29, flybilletter for seg og/eller sin ektefelle samt ved lån og underpris/ dekning av gjeldsforpliktelse for nærstående i forbindelse med anskaffelse av fritidsbåt Cortina 555.

Utbetalingene/fordelene var utilbørlige på grunn hans stilling og rolle ved inngåelse av kontrakter på vegne av EWOS AS, den samlede verdi, fordi utbetalingene/fordelene var i strid med interne retningslinjer, ble holdt skjult for arbeidsgiver og fordi formålet var å sikre selskaper tiltalte nr. 2 og nr. 3 hadde felles eierinteresser i kontraktsforhold og/eller gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS.

c) I perioden mai 2011 til 11. mars 2015, i egenskap av logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim, krevde og/eller mottok han fra tiltalte nr. 2 og Atløy Båt & Marina AS, org. nr. 990 341 427, kontanter og andre fordeler til en samlet verdi av minst kr. 999 000.

Han mottok fordelene i form av kontanter eller bankoverføringer, ved dekning av kostnader til kalesje og flybrigdetrekk til fritidsbåt Galeon 390, ved underpris/ettergivelse av gjeldsforpliktelse i forbindelse med anskaffelse av fritidsbåt Sealine F37, ved dekning av kostnader til nye puter og kalesje og ved overpris ved videresalg av denne.

Fordelene var utilbørlige på grunn av hans stilling og rolle ved inngåelse av kontrakter på vegne av EWOS AS, den samlede verdi, fordi fordelene var i strid med interne retningslinjer, ble holdt skjult for arbeidsgiver og fordi formålet var å sikre selskaper tiltalte nr. 2 hadde eierinteresser i kontraktsforhold og/eller gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS.

Side:2

d) Den 31. mai 2011, i egenskap av logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim, krevde han og fikk dekket av Sjøtransport Rotsund AS kostnader til frakt av fritidsbåt Sealine F37 fra Dublin, Irland til Trøndelag med kr 55 706.

Fordelen var utilbørlig på grunn av hans stilling og rolle ved inngåelse av kontrakter på vegne av EWOS AS, verdien, fordi fordelen var i strid med interne retningslinjer, ble holdt skjult for arbeidsgiver og fordi formålet var å sikre Sjøtransport Rotsund AS kontraktsforhold med EWOS AS.

e) I perioden 13. mars 2012 til 22. januar 2015, i Trondheim, mottok han fra PR Hella 24 ANS, org. nr. 952 996 231 og Odin Group Holding ANS, org.nr. 989 186 485, ved fire bankoverføringer, til sammen kr 127 500.

Utbetalingene var utilbørlige på grunn av hans stilling og rolle ved inngåelse av kontrakter på vegne av EWOS AS, verdien, fordi utbetalingene var i strid med interne retningslinjer, ble holdt skjult for arbeidsgiver og fordi formålet var å sikre selskaper tiltalte nr. 3 hadde eierinteresser i kontraktsforhold og/eller gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS.

II Straffeloven (1902) § 276a første ledd bokstav b), jf. § 276b,

for å ha gitt noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, og overtredelsen er grov særlig fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk fordel og er forøvet ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling.

Grunnlag:

Gjelder tiltalte nr. 2 (B) og nr. 3 (C)

a) I egenskap av bestyrende reder (tiltalte nr. 2) og reder (tiltalte nr. 3) i PR Artic Shipping & Finans ANS, org. nr. 952 996 231, daglig leder (tiltalte nr. 2) i Artic Shipping AS, org. nr. 985 590 133, styreleder (tiltale nr. 2), styremedlem (tiltalte nr. 3) og daglig leder (tiltalte nr. 2) i Atløy Båt og Marina AS, org. nr. 983 493 777, styremedlem (tiltalte nr. 2 og nr. 3) og senere styreleder (tiltalte nr. 2) og daglig leder (tiltalte nr. 2) i Artic Chartering AS, org. nr. 977 310 458 (senere navneendring til Artic Holding AS og deretter til Artic Group Holding AS), besørget han i perioden mai 2004 til 2. mai 2011 overføring av verdier tilsvarende minst kr 927 000 til tiltalte nr. 1 i anledning hans stilling som logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim.

Fordelene var utilbørlige på grunn av hans stilling, verdien og fordi formålet med ytelsene var å sikre kontraktsforhold med EWOS AS og/eller sikre gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS for selskaper tiltalte nr. 1 og nr. 2 hadde felles eierinteresse i.

Gjelder tiltalte nr. 2 (B)

b) I egenskap av daglig leder i Artic Shipping AS, org. nr. 985 590 133, styreleder og daglig leder i Artic Group Holding AS org. nr. 977 310 458 og styreleder og daglig leder i Atløy Båt & Marina AS, org. nr. 990 341 427, besørget han i perioden 10. mai 2011 til 11. mars 2015 overføring av verdier tilsvarende minst kr 999 000 til tiltalte nr. 1 i anledning han stilling som logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim.

Fordelene var utilbørlige på grunn av hans stilling, verdien og fordi formålet med ytelsene var å sikre kontraktsforhold med EWOS AS og/eller sikre gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS for selskaper han hadde eierinteresse i.

c) I egenskap av styreleder og daglig leder i Atløy Båt & Marina AS, org. nr. 990 341 427, besørget han i perioden 2010 til 2013, i Førde, gratis båthotell og vedlikehold av fritidsbåt X samt bisto med markedsføring ved salg av denne, tjenester tilsvarende minst kr 80 000 til Pers5 i anledning han stilling som forsyningsdirektør i EWOS AS og senere direktør i EWOS Vietnam.

Fordelene var utilbørlige på grunn av hans stilling, verdien og fordi formålet med ytelsene var å sikre kontraktsforhold med EWOS AS for selskaper han hadde eierinteresse i.

Side:3

Gjelder tiltalte nr. 3: (C)

d) I egenskap av bestyrende reder i PR Hella 24 ANS, org. nr. 952 996 231, og styreleder og daglig leder i Odin Group Holding AS, org. nr. 989 186 485, besørget han i perioden 13. mars 2012 til 22. januar 2015 overføring av kr 127 500 til tiltalte nr. 1 i anledning hans stilling som logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim.

Fordelene var utilbørlige på grunn av hans stilling, verdien og fordi formålet med ytelsene var å sikre kontraktsforhold og/eller sikre gunstigere kontraktsvilkår med EWOS AS for selskaper han hadde eierinteresse i.

III Straffeloven (1902) § 275 første og annet ledd, jf. § 276,

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha handlet mot en annens tarv, idet utroskapen anses som grov, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade og er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling.

Grunnlag:

Gjelder tiltalte nr. 1 (A)

a) I egenskap av logistikksjef i EWOS AS, i Trondheim, handlet han mot selskapets tarv ved at han den 26. mai 2004 inngikk en tilleggsavtale til eksisterende TC-avtale mellom EWOS AS og Artic Shipping AS vedrørende M/S "Artic Fjord" om utbetaling av en kommisjon på 1 % av den avtalte dagsrate. Kommisjonen skulle i henhold til tilleggsavtalen utbetales Artic Chartering AS, org. nr. org.nr. 977310458. Kommisjonen ble senere utbetalt til Alpha Chartering AS, org. nr. 988 403 520, deretter til Artic Shipping & Finans AS, og deretter til Atløy Båt & Marina AS. I perioden 25. august 2004 til 16. desember 2013 attesterte og godkjente han utbetaling av kommisjon til nevnte selskaper med kr 1 538 316. Han holdt tilleggsavtalen skjult for sine overordnede, og fortiet at deler av kommisjonsbeløpet skulle tilfalle ham selv.

Gjelder tiltalte nr. 2 (B)

b) I egenskap av daglig leder og styremedlem i Artic Fjell AS, org. nr. 996 181 677, i Førde, handlet han mot selskapets tarv ved at han i perioden 15. oktober 2010 til 18. november 2010 i forbindelse med forhandlinger om kjøp av fór- og råvarebåten "Viscount", IMO nummer 9030515 (senere navneendring til "M/S Artic Ocean), betinget seg en kommisjon på 5 % tilsvarende EUR 75 000 hvilket medførte minst en tilsvarende høyere innkjøpspris for Artic Fjell AS. Kommisjonen på 5 % ble holdt skjult for resten av styret i Artic Fjell AS.

IV Straffeloven (1902) § 317 annet ledd, jf. fjerde ledd,

for gjennom overføring av formuesgoder å ha skjult hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, og overtredelsen er grov, særlig på grunn av verdien av utbyttet.

Grunnlag:

Gjelder tiltalte nr. 2 (B)

I perioden 15. november 2010 til 10. mai 2011 skjulte han utbyttet fra den straffbare handling omhandlet i post III b ved at han besørget kommisjonen på EUR 75 000 utbetalt til Stan Shipping Agency Ltd., Polen, for deretter å besørge hhv. EUR 57 000 den 27. desember 2010 og EUR 17 000 den 10. mai 2011 overført til konto 9235 21 88605 tilhørende Atløy Båt & Marina AS, i Førde

Side:4

(2) Sør – Trøndelag tingrett avsa 31. august 2018 dom med slik domsslutning:

A. A:

1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av

- straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a), jf. § 276 b (fem tilfeller)

- straffeloven (1902) § 275 første og annet ledd, jf. § 276 (ett tilfelle),

alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år.

Til fradrag i straffen kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven (1902) § 60.

2. A, født xx.xx.1955, dømmes til å tåle inndragning av utbytte i medhold av straffeloven (1902) § 34 med NOK 1.500.000,-.

B. B:

1. B, født xx.xx.1962, frifinnes under tiltalen post II c).

2. B, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av

- straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav b), jf. § 276 b (to tilfeller)

- straffeloven (1902) § 275 første og annet ledd, jf. § 276 (ett tilfelle)

- straffeloven (1902) § 317 annet ledd, jf. fjerde ledd (ett tilfelle),

alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.

3. B, født xx.xx.1962, dømmes til å tåle inndragning av utbytte i medhold av straffeloven (1902) § 34 med EUR 75 000,-.

4. B, født xx.xx.1962, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med NOK 50.000, jf. strpl. § 436.

C. C:

1. C, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av

- straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav b), jf. § 276 b (to tilfeller),

alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 2 - to - år.

2. C, født xx.xx.1960, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med NOK 50.000, jf. strpl. § 436.

(3) De tiltalte har anket dommen til Frostating lagmannsrett. As anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle tiltalepostene som gjelder ham, tingrettens lovanvendelse, saksbehandling og straffutmålingen. Anken omfatter også tingrettens avgjørelse om inndragning. B’ anke gjelder bevisvurderingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for alle tiltalepostene som gjelder ham med unntak av post II d) som er rettskraftig avgjort, og straffutmålingen. Den omfatter også tingrettens avgjørelse om inndragning. Cs anke gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for alle tiltaleposter som gjelder ham med unntak av post II d).

(4) Ankene over bevisvurderingen under skyldspørsmålet ble henvist til ankeforhandling ved Frostating lagmannsretts beslutning 3. desember 2018. Påtalemyndigheten innga motanke mot A når det gjelder inndragningsavgjørelsen. Anken retter seg mot tingrettens lovanvendelse. Påtalemyndighetens anke ble stilt i bero, jf. straffeprosessloven § 326 første ledd.

(5) Ankeforhandling ble holdt 21. januar – 7. mars 2019 i Trondheim tinghus. De tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble hørt 35 vitner, avspilt politiavhør foretatt av A

Side:5

11., 12. og 13. mars 2015 og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

(6) Aktor la ned slik påstand:

1. A, f. xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av

- straffeloven (1902) § 27 a første ledd bokstav a), jf. § 276 b (fem tilfeller)

- straffeloven (1902) § 275 første og annet ledd, jf. § 276 (ett tilfelle)

alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder.

Til fradrag i straffen kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven (1902) § 60.

2. A, f. xx.xx.1955, dømmes til å tåle inndragning av utbytte i medhold av straffeloven (1902) § 34 med NOK 3 250 000,-.

3. A, f. xx.xx.1955, dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn, jf. straffeprosessloven § 436.

4. B, f. xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av

- straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav b), jf. § 276 b (to tilfeller)

- straffeloven (1902) § 275 første og annet ledd, jf. § 276 (ett tilfelle)

- straffeloven (1902) § 317 annet ledd, jf. fjerde ledd

alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire – år.

5. B, f. xx.xx.1962, dømmes til å tåle inndragning av utbytte i medhold av straffeloven (1902) § 34 med EUR 75 000,-.

6. B, f. xx.xx.1962, dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn, jf. straffeprosessloven § 436.

7. C, f. xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av

- straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav b), jf. § 27 b (to tilfeller)

alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder.

8. C, f. xx.xx.1960, dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn, jf. straffeprosessloven § 436.

(7) Forsvarer, advokat Kolbjørn Lium, nedla på vegne av A slik påstand:

A frifinnes for straff og inndragning, subsidiært anses på mildeste måte.

(8) Forsvarer, advokat Erik Ulvesæter, nedla på vegne av B slik påstand:

Prinsipalt: B frifinnes for straffekravet og krav om inndragning og krav om dekning av saksomkostninger

Subsidiært: B anses på mildeste måte.

(9) Forsvarer, advokat Arild Christian Dyngeland, nedla på vegne av C slik påstand:

C blir å frifinne, subsidiært anses på mildeste måte.

(10) De tiltaltes bakgrunn og roller i de ulike selskaper som er nevnt i tiltalebeslutningen, vil lagmannsretten redegjøre for i tilknytning til de ulike tiltaleposter. Innledningsvis vil lagmannsretten knytte noen merknader til selskapet Ewos AS (Ewos). Det vises her til tingrettens dom side 12 - 13, som legges til grunn som uomtvistet. Her heter det:

Side:6

«Ewos AS er en norsk fiskefôrprodusent, som er eid av det amerikanske konsernet Cargill. Ewos har en lang historie innenfor matvare- og forproduksjon. Selskapet har vært i svensk, finsk, dansk og norsk eie og ble i 2000 slått sammen med NorAqua. Aksjene i NorAqua var tidligere eid i fellesskap mellom Felleskjøpet og Statkorn, og fusjonen medførte at Felleskjøpet overtok Statkorn sin kraftfôrvirksomhet mens Statkorn, senere Cermaq ASA, overtok NorAqua-aksjene, og Ewos ble et datterselskap under Cermaq. Cermaq solgte så aksjene i Ewos til Altor i 2013, mens Cargill kjøpte Ewos i 2016. NorAqua hadde hovedkvarter i Stavanger, Ewos i Florø. Selskapets fiskefôrproduksjonen startet opprinnelig i regi av Felleskjøpet Rogaland. Ewos har fabrikker for produksjon av fiskefôr i hhv Florø, Halsa og Bergneset. Ved en utbygging av Ewos sin fabrikk i Florø i 1996 ble denne verdens største fiskefôrfabrikk, med en samlet årskapasitet på 150.000 tonn. I 2009 ble produksjonslinje nummer seks hos Ewos i Florø satt i drift, og fra 2012 var selskapet størst på laksefôr både nasjonalt og globalt.

Ewos står selv for distribusjonen av fiskefôr til oppdrettsanleggene, og har i så måte kontrakter med flere rederier langs norskekysten. Hovedsamarbeidspartnerne innenfor denne transporten har vært, og er, Artic Shipping AS i Førde og Rotsund Sjøtransport AS i Nordreisa, som begge har en lang historikk som samarbeidspartnere for Ewos.

Det har under denne saken vært mye fokus på Ewos som et innovativt selskap, der mye av innovasjonen har skjedd i et nært samarbeid med Artic Shipping, og med B som den ledende kraften i dette arbeidet, noe retten ikke har grunn til å betvile.

Ewos har i internbladet «Forum» oppsummert noen milepæler i sin virksomhet med distribusjon av fiskefôr: I 2001 ble skipet MS «Syklus» utstyrt med testanlegg for bulklossing fra båt; i 2004 ble «Artic Fjord», den første rene bulkbåt, satt i drift; samme år tok selskapet i bruk systemet for dynamisk posisjonering («DP»); i 2006 ble skipet «Artic Lady» kontrahert, bygget over samme lest som søsterskipet Artic Fjord; i 2014 ble skipene «Rubin», eid og operert av Sjøtransport Rotsund, og «Artic Fjell», eid og operert av Artic Shipping, tatt i bruk, i form av en vekseldrift med frakt av fôr i høysesongen og frakt av råvarer om vinteren; i 2016 ble Artic Junior satt i drift, av selskapet omtalt som verdens nyeste og mest kostnadseffektive fôrskip, og med blant annet sideport for såkalt «big bag-lasting».

Selskapet har selv fremhevet at bulkhåndtering av fôr har vært avgjørende for selskapets suksess, hvilket ble en realitet da «Artic Fjord» sto ferdig i 2004. Ewos var med dette først ute med å bygge en båt som lastet og leverte bulk, og selskapet hadde da arbeidet lenge med løsninger for dette, og endte opp med en løsning som innebærer bruk av luft for å forflytte fôret, dette fordi metoden må være skånsom, jf. at skånsom behandling av fôret er forklart å være helt avgjørende i transporten fra fabrikk, via båt og frem til fôrflåtene. Retten har også fått forklart at fiskepellet er et sofistikert produkt, og at Ewos har brukt store ressurser for å unngå at Ewos-fôret ikke ødelegges under lassing/lossing og transport. Bulkhåndtering innebar i tillegg at det måtte bygges siloer på land og et lastesystem som skulle passe sammen med båtene.

Retten har videre fått forklart at bruk av DP er et annet av selskapets mange store fremskritt. Dette er blant annet et viktig tiltak for å redusere risiko for skade på flåter ved levering av fôr. Et annet eksempel på en nyvinning utviklet for, og tatt i bruk av Ewos er automatiske lukeåpnere som har medført at selskapet kan levere uten at fôrflåten er bemannet.»

(11) Skyldspørsmålet - post I a)

(12) Denne posten gjelder for A. Han har ikke erkjent straffeskyld.

(13) A har erkjent å ha mottatt fra Rimship AS/Firma1 til sammen 691 109,05 kroner. Når det gjelder sakens bakgrunn og gjennomføringen av de enkelte overføringer vil lagmannsretten vise til tingrettens dom side 33, som er dekkende også for lagmannsrettens syn:

Side:7

«Bakgrunnen for denne første tiltaleposten er at A på slutten av 1990-tallet, og gjennom sin jobb som logistikksjef i Ewos, ble kjent med skipsmegleren Pers2, som meglet befraktningsoppdrag for Ewos. Pers2s virksomhet ble drevet gjennom meglerfirmaet Rimship AS i Trondheim, der Pers2 var styreleder, daglig leder og hovedeier, med 65 % eierandel. Han var i tillegg selskapets eneste fraktmegler, mens det var to øvrige ansatte som fulgte opp megleroppdragene han skaffet. Retten finner det uomtvistet at A på et tidspunkt, formentlig rundt 1999, tipset Pers2 om at et annet lite skipsmeglerforetak, Nortransport AS, var for salg. Dette endte med at Rimship overtok denne virksomheten, og de ansatte fikk jobb i Firma1. Det var ingen skriftlig avtale mellom Ewos og Rimship/Firma1 om kjøp av meglertjenester fra Rimship/Firma1.

I 2003 fikk Pers2 en faktura fra A/As enkeltmannsforetak, der fakturateksten lød på «adressekommisjon iht avtale». Det er heller ikke omstridt at det den 29. august 2003 ble overført NOK 37.540,18 fra Rimship til As enkeltmannsforetak. Det ble deretter foretatt en tilsvarende fakturering fra A med påfølgende betaling den 6. januar 2004, da med NOK 31.405,51. Den 30. juli 2004 ble det overført NOK 67.084 fra Rimship til A, og den 26. august 2004 ble det overført NOK 25.337,40.

Det skjedde deretter en endring, ved at fakturaene fra A ble (sendt til og) betalt av Pers2s enkeltpersonforetak; Firma1. Den første betalingen fra Firma1 til A ble gjennomført den 18. februar 2005, da det ble overført kr 16.875. Neste overføring ble gjennomført den 2. mai 2005, med samme beløp. Den påfølgende overføringen ble gjennomført den 17. august 2005, med NOK 49.245,25. I perioden 2006 til og med 2009 ble det gjennomført kvartalsvise overføringer, med varierende beløp frem til den andre overføringen i 2007, deretter samme kvartalsvise beløp frem til den 31. desember 2009; kr 20.471,25. I 2010 ble det gjennomført tre overføringer; alle tre med NOK 20.375. Den siste overføringen, med samme beløp som i 2010, ble gjennomført den 10. januar 2011.

Det er i alt gjennomført 28 overføringer fra hhv Rimship og Firma1 til A i perioden august 2003 til januar 2011, og det samlede beløpet som er overført tilsvarer kr 691.109,05. ...»

(14) A har forklart at han bisto Pers2 i anledning Rimships overtakelse av porteføljen og de ansatte i Nortransport AS. De jobbet med dette sammen på kveldstid. I forbindelse med Rimships oppdrag for Ewos, fakturerte Rimship til Ewos 2,5 % provisjon. Halvparten av provisjonen ble tilbakebetalt til A. A påpeker at verken han eller Pers2 hadde tanker om at handlingen var straffbar. A mener det arbeid som her er utført og den inntekt som er inntektsført i hans enkeltpersonsforetak ikke har sammenheng med hans stilling i Ewos. Det var Pers11 som var ansvarlig for å få råvarer inn til Ewos’ fabrikker. Selv var A ansvarlig for uttransportering av fiskefôr. A viser for øvrig til at inntekten ble regnskapsført og at det ble betalt skatt. Overføringene ble ikke forsøkt holdt skjult.

(15) Pers2 har forklart at det ikke var avtalt at A skulle ha betaling. Bakgrunnen for betalingen var at A mente Firma1 etter hvert begynte å tjene mye penger på oppdragene for Ewos. A mente derfor det var riktig at også han fikk en del av denne fortjenesten. A viste til at han hadde drevet lobbyvirksomhet for Pers2 i forbindelse med oppkjøp av Nortransports portefølje i 1998-1999. Pers2 påpekte at han ikke hadde etterspurt noen bistand. Pers2 forklarte at A møtte opp på hans kontor og overleverte fakturaene personlig. Pers2 holdt dette skjult for de andre i selskapet. Etter hvert ordnet han det slik at fakturaene ble betalt av hans enkeltpersonsforetak, da han var klar over at forholdet, slik han utrykte det «var på grensen». Pers2 har videre forklart at det «murra

Side:8

i hodet hans» at Firma1 risikerte å miste kontrakter med Ewos om han ikke betalte fakturaene fra A. Utbetalingene opphørte når det ble inngått en ny avtale om fraktmegling av tørrbulk mellom Ewos og Rimship i januar 2011. Det var Pers20, som på den tiden var ansvarlig for innkjøp i Ewos, som tok initiativ til utarbeidelse av ny avtale. Ved tilståelsesdom i Sør-Trøndelag tingrett 30. august 2016 ble Pers2 dømt for grov korrupsjon til fengsel i 11 måneder.

(16) Lagmannsretten må ta stilling til om den fordel A har mottatt fra Firma1/Rimship har skjedd «i anledning av stilling» og om det er tale om en «utilbørlig fordel».

(17) A ble ansatt i Ewos i 1997 med oppgaver innenfor transport og logistikk. Han hadde sin arbeidsplass ved Ewos sitt kontor i Trondheim. Han ble etter noen år logistikksjef. Lagmannsretten har gjennom en utførlig bevisførsel fått innblikk i hvordan Ewos jobbet innenfor området logistikk og hvilken sentral rolle A hadde. A var i mange sammenhenger redernes kontaktperson inn mot Ewos. Han skulle besørge at fiskefôr ble transportert ut til kundene. Selv om det var Pers11 som hadde ansvaret for avtaler knyttet til råvarene, var A kontaktpersonen overfor Rimship. I tillegg ble det ved enkelte anledninger ifølge Pers2 også forhandlet med andre personer i Ewos.

(18) Lagmannsretten finner det utvilsomt bevist at betalingen er mottatt i anledning stilling. Selv om A ikke hadde ansvar for innkjøp av råvarer, var han kontaktpersonen opp mot Rimship og var med å forhandle om avtaler med Rimship. Formålet med ytelsene til A var å sikre Rimships kontrakter med Ewos. Lagmannsretten er ikke i tvil om at det i dette lå et påvirkningselement.

(19) Lagmannsretten er videre ikke i tvil om at betalingen A har krevd representerer en utilbørlig fordel. Det var ikke avtalt noe om betaling. Pers2 hadde heller ikke etterspurt noen form for bistand fra A. Betalingen er videre klart i strid med Cermaqs interne etiske retningslinjer. For øvrig vises til at betalingen ble holdt skjult. Det var ingen av de overordnede i Ewos som kjente til utbetalingene. Det vises blant annet til vitneforklaringene fra Pers3, Pers5 og Pers8.

(20) A har regelmessig over en tidsperiode på 7 ½ år krevd og mottatt betaling fra Rimship/Firma1. Det er en faktisk kontinuitet og likhet i handlingene. Lagmannsretten er ikke i tvil om at dette må anses som en fortsatt straffbar handling. De objektive vilkår for straff i medhold av straffeloven § 276 a første ledd bokstav a) er oppfylt. Korrupsjonen anses grov, jf. straffeloven (1902) § 276 b. Det er i den sammenheng tilstrekkelig å vise til beløpets størrelse.

Side:9

(21) Lagmannsretten mener videre at A utvilsomt har opptrådt forsettlig. A har vært seg bevisst at han gjorde krav på betaling og mottok pengebeløpene. Selv om man legger til grunn hans forklaring om at han ikke tenkte på at dette var straffbart, var han kjent med omstendighetene som innebar at overføringene anses som en utilbørlig fordel. Ewos var en svært viktig kunde for Rimship. A var Ewos’ kontaktperson. Lagmannsretten er ikke i tvil om at A var klar over, eller iallfall i det minste holdt det for mulig, at Rimship/Firma1 betalte A fordi han var ansatt i Ewos og i en posisjon som ga Pers2 grunn til å frykte konsekvensene om beløpet ikke ble betalt.

(22) A dømmes etter tiltalen post I a).

(23) Skyldspørsmålet - post I b) og II a)

(24) Denne posten gjelder for alle tre tiltalte. Grunnlaget for tiltalen post I b) og II a) er at påtalemyndigheten mener at A i perioden 28. april 2004 – 13. oktober 2011 mottok til sammen 895 092,69 kroner fra B og C. Ingen av de tiltalte har erkjent straffeskyld.

(25) Før lagmannsretten vurderer de ulike underpostene i denne del av tiltalen, redegjøres for B’ og Cs bakgrunn, om Artic Shipping AS og noen av Artic-selskapene for øvrig. Videre vil lagmannsretten beskrive nærmere A og hans stilling i Ewos, forholdet mellom Ewos og Artic-selskapene og relasjonen mellom de tiltalte. (26) Både B og C begynte som fiskere i 15-årsalderen. Det forretningsmessige samarbeidet dem imellom startet på 1980-tallet med salg av campingvogner. I 1987 solgte de sin første båt. Senere ble etterhvert selskap i Artic-gruppen etablert. Lagmannsretten kan slutte seg til beskrivelsen i tingrettens dom på side 17 - 18 hvor det om selskapene blant annet heter:

«Selskapsstrukturen for Artic-selskapene har vært både omfattende, skiftende og til dels komplisert. Strukturen per 2008 fremgår av konsernets egen oppstilling, jf. DU I 2761, hvorav fremgår at B og C gjennom hhv Firma2 og Firma3 eide 45 % hver i Artic Holding, mens de resterende 10 % var eid av et annet Artic-selskap, Artic Personal AS. Sentrale selskaper «på toppen» av strukturen var ellers Artic Chartering AS, Artic Personal AS, Artic Shipping AS og Artic Shipping og Finans ANS.

Virksomheten i konsernet kan overordnet beskrives ved at det ble utøvet rederivirksomhet; eierskap til og bortleie av skip (Artic Shipping AS), skipsmeglertjenester, personaltjenester - i form av formidling og utleie av arbeidskraft; typisk av polske arbeidere til den norske verfts- og skipsindustrien (Artic Personal AS og Artic Personal Management AS), stålindustri, eiendomsvirksomhet, båthotell og marina (Atløy Båt og Marina AS), samt eierskap til, og drift av «single-purpose» selskaper for drift av skip.

...

Artic Shipping AS fikk i 2004 eksterne investorer, jf. at Pers6s rederi Havila AS kom inn med en eierandel på 34 % og at investoren Pers1 kom inn med en eierandel på 16,5 %. Dette medførte at B og C til sammen, indirekte og direkte, gjennom det felles eide eierselskapet Atløy Invest AS, ikke lenger hadde eiermessig kontroll med Artic Shipping, med en eierandel på 49,5 %...

Side:10

Samarbeidet mellom Ewos og Artic Shipping kom i stand mot slutten av 1990-tallet, og ble stadig tettere gjennom de første årene på 2000-tallet, med Artic Shipping som en av Ewos’ største leverandører av transporttjenester, der det ble inngått en rekke langsiktige tidscerteparti-avtaler («TCavtaler») mellom Ewos og Artic Shipping, vedrørende leie av Artic Shippings skip for frakt av fiskefôr til Ewos’ kunder - oppdrettsanleggene - langs kysten. Som nevnt under punktet om Ewos foran, har det under denne saken vært mye fokus på Ewos som et innovativt selskap, der mye av utviklingen skjedde i et nært samarbeid med Artic Shipping, og retten har mottatt utførlige parts- og vitneforklaringer om at B og C i regi av Artic selskapene, og i et tett samarbeid med Ewos, har vært viktige personer i utviklingen av innovative og fremtidsrettede transport- og logistikkløsninger for Ewos. Retten har for sin del fått inntrykk av B som en uvanlig dynamisk kraft i dette arbeidet, og videre et inntrykk av B og C som drivende personer i utviklingen og driften av Artic-selskapene. Retten har foran også redegjort for viktige milepæler for Ewos, og mange av disse representerer også viktige milepæler i samarbeidet mellom Ewos og Artic selskapene.

Dette samarbeidet resulterte også i etableringen av et felles eid selskap; Artic Fjell AS, som ble stiftet den 15. september 2010, med en 40 % eierandel for Ewos og 60 % eierandel for Artic.

Det fremgår av B’ og Cs forklaringer, og av den øvrige bevisførselen, at samarbeidet mellom B og C synes å ha vært svært tett i de første årene av den perioden som er omfattet av den samlede tiltalen. Samarbeidet ble imidlertid etter hvert anstrengt, og de valgte i 2010 å dele Articselskapene mellom seg, slik at de, fremfor å eie selskapene i fellesskap, ble eneeiere av hver sine selskaper. Retten forstår delingen av selskapene slik at den ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 2011, men det synes i praksis å ha vært en glidende overgang. Den rene shippingvirksomheten, samt båthotell mv, ble etter dette overtatt av B, som også kjøpte ut Havila, mens eiendoms- og industrivirksomheten ble videreført av C. ...»

(27) Lagmannsretten tilføyer at selv om både B og C var eiere i Artic – selskapene, var det først og fremst B som i forbindelse med utvikling av nye konsepter for transport av fiskefôr holdt kontakten opp mot Ewos. B var den største drivkraften i utviklingen av de innovative løsninger. B var i så måte Articselskapenes ansikt utad mot Ewos. Det vises til de tiltaltes forklaringer og forklaringer fra tidligere og nåværende ledere i Ewos. Flere i Ewos’ ledelse hadde hatt møter med B og/eller vært i dialog med ham. C var mer perifer for ledelsen i Ewos. Cs rolle i prosjektene var å bistå på den tekniske siden. Han var blant annet med på reiser i forbindelse med anskaffelser, eller i fasen for ombygging av båter. Lagmannsretten legger videre til grunn at B og C, etter at C hadde flyttet til Bergen i 2003/2004, i stadig større grad rent faktisk engasjerte seg forskjellige i de ulike selskaper. B var den som brukte mest tid i Artic Shipping AS og Atløy Båt & Marina AS. C brukte mere tid i blant annet bemanningsselskapet.

(28) Lagmannsretten legger til grunn at det ble foretatt en rekke uttak fra de forskjellige ANS-selskapene og opptak av lån fra øvrige selskaper, alt etter hvor det til enhver tid fantes likvide midler. Til dette formål ble det også framskaffet penger privat fra B og C. Likviditet i selskaper som ikke var aksjeselskaper, ble rent faktisk brukt som «egen lommebok». Det er dokumentert at revisor i flere tilfeller har påpekt at det er gitt lån til nærstående i strid med aksjeloven. I den grad det ble påpekt mangler i regnskapet, ble dette i ettertid rettet opp. B har erkjent at formaliteter ikke var hans sterkeste side.

Side:11

(29) As arbeidsoppgaver som logistikksjef i Ewos er nedfelt i en stillingsbeskrivelse. Tidligere produksjons- og logistikkdirektør i Ewos Pers3 har for lagmannsretten forklart at det innenfor logistikk var et sterkt fokus på å holde kostnadene nede. A rapporterte månedlig til sin overordnede, og det var underveis dialog rundt aktuelle spørsmål. Lagmannsretten legger til grunn at A hadde en sentral operativ rolle opp mot Artic-selskapene. Som logistikksjef var han redernes kontaktperson i Ewos. Mye av dialogen med rederne gikk gjennom A. I de innovative prosjekter, utviklet sammen med Artic-selskapene, var også flere av lederne i Ewos direkte involvert. Det vises til vitneforklaringene fra blant andre Pers5, Pers8 og Pers3. Selv om det var A som var den primære kontakten overfor rederne, betyr imidlertid ikke dette at A kunne fatte beslutninger uten klarering fra sine overordnede. Større innovative prosjekter ble behandlet i styret. Flere av tidligere og nåværende ledere, blant annet administrerende direktør/daglig leder Pers7, har for lagmannsretten redegjort for hvordan arbeidsprosessene i Ewos foregikk. Slik lagmannsretten har forstått fastsatte styret rammene for prosjektene, dernest var det administrerende direktør/daglig leder sin oppgave å iverksette disse. Dette skjedde ofte ved at oppgaver ble delegert videre ned i systemet, men slik at prosjektene ofte var tema i lederforumet. Internreglementet i Ewos ga en beskrivelse av hvem som har fullmakt til å inngå avtaler på vegne av Ewos. Selv om fullmakten formelt lå til en annen i selskapet, er det av flere av vitnene fra Ewos, herunder Pers3, forklart at det ikke nødvendigvis var den med formell fullmakt i henhold til fullmaktsreglementet som signerte selve avtalen. Det vesentligste var at signeringen var klarert med den som hadde fullmakt. Flere e-postkorrespondanser og framlagte avtaler illustrerer de her nevnte arbeidsprosesser. Dialogen mellom den som hadde fullmakt og den som undertegnet, foregikk vanligvis muntlig. A har undertegnet på flere avtaler, også avtaler som formelt sett skulle vært undertegnet av en annen i henhold til Ewos’ fullmaktsreglement.

(30) Selv om A i de større innovative prosjektene ikke hadde noen beslutningsmyndighet, legger lagmannsretten til grunn at han hadde en viktig rolle som kontaktledd mellom Artic-selskapene og Ewos’ ledelse. Dette gjaldt ikke bare i pågående prosjekter, men også mulige nye prosjekter. I tillegg var A sentral som bindeledd for å sikre at fabrikkanleggene ble tilpasset de nyutviklede båtene, slik at forsyningen av fiskefôr fra fabrikkene til båtene fungerte optimalt. Også i oppfølging av allerede inngåtte avtaler om transport av fiskefôr var A Artics kontaktperson. Selv om det allerede var en nær relasjon mellom Artic-selskapene og Ewos, var det fortsatt viktig for Artic-gruppen med gode kontakter inn mot ledelsen i Ewos. Det illustreres gjennom B sin e-post til Pers12 og Pers5 30. april 2010 hvor B etterspør opplysninger om Ewos’ fremtidsplaner «slik at vi kan tilpasse oss fremover, og være med i anbudskonkurransen».

Side:12

(31) Samarbeidet mellom Ewos og Artic-selskapene førte til nære forretningsmessige relasjoner. Samarbeidet resulterte også i at selskapene etablerte Artic Fjell AS sammen. Artic-selskapene sto sentralt i Ewos’ milepæler innenfor logistikk og er flere ganger omtalt i Ewos’ internavis. Tidligere utbyggingssjef i Ewos, Pers21, beskrev relasjonen slik at det ble en «vi»-følelse. Pers7 forklarte at samarbeidet og utviklingen av de nye skipene nok hadde resultert i et avhengighetsforhold til Artic Shipping AS, utover det ønskelige med tanke på muligheter for handlingsrom i tiden framover.

(32) Det forretningsmessige samarbeidet mellom de tiltalte resulterte også i et privat vennskapsforhold. De delte interessen for båter, hadde leilighet på samme sted i Spania, investerte i en felles leilighet i Spania, var til stede under familiesammenkomster og de dro sammen på "gutteturer". Lagmannsretten legger til grunn at den nære relasjonen til en viss grad var kjent i Ewos. Det vises blant annet til et skriftlig notat administrerende direktør Pers7 i 2010 nedtegnet etter å ha hatt samtale med fratredende adm.dir. Pers12 hvor det heter «A + B (ferie i Spania leilighet) A påvirkes.»

(33) I e-postkorrespondanse mellom B og C i forbindelse med at de i slutten av 2009 ble uenige og var i ferd med å avslutte samarbeidet, er det gitt opplysninger om at B har betalt «A», «Ax» eller «Axx». I for eksempel e-post fra B til C 15. april 2010 heter det: «Mine utb. til G og andre til selskapenes beste er ikke tatt fra selskapene, men betalt av meg». B og C har forklart seg om disse e-postene. De har forklart at noen omhandler betaling for As arbeid med å få solgt leilighetene i Spania, andre for husleie i Spania, noen for at det skal oppfattes som betaling til Ewos, eller at de ikke husker hva som var ment. De har videre forklart at e-postene må ses i sammenheng med at B og C var blitt uenige på dette tidspunktet, slik at det handlet om å posisjonere seg til den forestående delingen av felles eide selskaper. Lagmannsretten mener det ikke kan utelukkes at noen av overføringene blant annet omhandler mulig kommisjon til A for salg av leilighet i Spania. Det har vært reist spørsmål om noen av meldingene pr. e-post har forbindelser til avtalen om kommisjon tilknyttet TC-avtalen mellom Ewos og Artic Shipping AS vedrørende Artic Fjord og at noe av dette beløpet har tilfalt A. I den forbindelse vises til e-post 10. januar 2011 der det fra B til C heter: «PS! KOMMISJONEN HAR GÅTT TIL A + AS SOM EG SA – INGEN ANDRE. DETTE KAN DU BERRE IKKJE.» Til dette bemerkes at e-posten ble skrevet på en tid hvor Ewos og Artic Shipping AS jobbet med etablering av Artic Fjell AS og hvor kommisjon til de respektive selskapene var et tema. Lagmannsretten mener imidlertid

Side:13

at det framstår noe søkt at A i dette tilfellet skal, slik de tiltalte har forklart, forstås som Ewos. «AS» kan være forkortelse for Artic Shipping AS, eller PR Artic Shipping & Finans ANS. Kommisjonen knyttet til TC-avtalen ble imidlertid utbetalt til Artic Chartering AS og senere Atløy Båt & Marina AS. Lagmannsretten mener derfor at verken denne e-posten eller bevisførselen for øvrig gir holdepunkter for at A skal ha fått en del av denne kommisjonen. Enkelte meldinger i e-postkorrespondansen kan imidlertid underbygge at A uberettiget har mottatt beløp. Dette vil lagmannsretten komme nærmere tilbake til. Det påpekes imidlertid allerede her at e-postene ikke gir holdepunkter for hvor mye som eventuelt uberettiget skal ha tilflytt A. Det er ikke slik at det er de tiltalte som skal bevise at enhver overføring av penger eller betaling av utgifter for A har vært berettigede. Det er påtalemyndigheten, her som ellers, som har bevisbyrden.

(34) Kjøp av båten Cortina 555

(35) A har forklart at sønnen Pers4 og samboer Pers16 i 2004 var interessert i å kjøpe en båt. De hadde på den tiden hytte ute ved kysten. På en båtmesse i Polen, hvor A var sammen med B, fant A en båt han trodde kunne være av interesse for sønnen. Etter at Pers4 hadde sagt seg interessert, tok B kontakt med selger, selskapet «Albert». Det er framlagt e-postkorrespondanse mellom B og «Albert» hvor det framgår at det er tale om «As boat». Både B og A har om dette forklart at selger møtte A på messen i Polen og at det var derfor A ble knyttet til kjøpet. Påtalemyndigheten har anført at det er A som har kjøpt båten, alternativt at en underprising av båten har kommet hans nærstående – sønnen – til gode. Det er vist til e-postkorrespondansen mellom B og «Albert» og mellom B og A.

(36) Lagmannsretten finner det ikke utvilsomt bevist at det var A som kjøpte båten. Det er dokumentert at Pers4 betalte 100 000 kroner som en delsum for båten. Det var videre Pers4 som besørget salget av båten noen år senere. Det vises til vitneforklaring fra kjøper Pers22. Videre er det ingen holdepunkter for at A benyttet båten. Tvert imot finner lagmannsretten ut fra bevisførselen å legge til grunn at det var Pers4 og samboeren Pers16 som eide og brukte båten. Dette er imidlertid ikke avgjørende for om de objektive vilkår for straff er oppfylt, jf. passusen i straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a) «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel». Lagmannsretten må derfor ta stilling til om det er utvilsomt bevist at det i forbindelse med kjøpet har tilflytt Pers4 en fordel. Pers4 har forklart at han først betalte en delsum på 100 000 kroner, deretter ble restsummen senere betalt. Den samme forklaring har hans samboer gitt. Pers4 husker ikke hvorfor fakturaen ble delt opp

Side:14

og når han betalte restsummen. Han har, etter at straffesaken var til behandling i tingretten, kontaktet banken og bedt om kontoutskrift. Banken har opplyst at det ikke er mulig å få kontoutskrift så langt tilbake i tid.

(37) Lagmannsrettens flertall (alle med unntak av fagkyndig meddommer Ødegård) kan ikke utelukke at Pers4 betalte restkjøpesummen, slik at det ikke har tilflytt ham noen fordel i form av underprising. Det vises til hans vitneforklaring og hans samboers forklaring. Selv om de ikke kan redegjøre for tidspunktet for når restsummen ble betalt, viser lagmannsretten til at dette ligger flere år tilbake i tid. Påtalemyndigheten har ikke greid å framskaffe opplysninger som svekker eller styrker opplysningene som er gitt av vitner. Lagmannsrettens flertall konstaterer etter dette at det ikke med rimelighet kan utelukkes at restsummen ble betalt. Påtalemyndigheten har ved egne beregninger kommet til at båten inkludert avgifter og mva kostet 236 824 kroner. Det er vist til faktura hvor det framgår at båten kostet 170 000 kroner eks. transportkostnader og avgifter. B viser til en faktura på 160 000 kroner. Sett hen til den sistnevnte faktura, finner ikke lagmannsretten det tilstrekkelig bevist at As sønn har betalt mindre for båten enn hva den kostet.

(38) Lagmannsrettens mindretall, (fagkyndig meddommer Ødegård) finner det bevist utover rimelig og fornuftig tvil at restkjøpesummen ikke er betalt. Mindretallet fester ikke lit til A og B’ forklaring og til vitneforklaringene. Det vises til at restbeløpet i regnskapet ble overført til B’ privatkonto, noe som ikke ville blitt gjort om restbeløpet var betalt. Mindretallet er imidlertid av den oppfatning at de subjektive vilkår for straff ikke er oppfylt. Selv om A var involvert ved anskaffelsen av båten, kan det ikke utelukkes at han var ukjent med at Pers4 ikke betalte hele kjøpesummen. Det er derfor ikke lenger mulig å konstatere skyld for As del. Sett hen til flertallets syn, finner mindretallet det ikke nødvendig å gå nærmere inn på skyldspørsmålet for henholdsvis B og C.

(39) Basert på flertallets votum er ikke de objektive vilkår for straff oppfylt og A, B og C. Det er derfor ikke grunnlag for domfellelse.

(40) Kostnadsdekning av reiser

(41) Denne delen omhandler utgiftsdekning av reiser A foretok i perioden januar 2005 til april 2010, til sammen 17 reiser. Beløpets størrelse for reisene varierer fra 659 kroner til 8 742 kroner. Det er dekket reisekostnader på til sammen 85 330 kroner. Med unntak av den siste reisen, er disse betalt av PR Artic Shipping & Finans ANS, eid av B og C. Den siste reisen er betalt av Artic Shipping AS.

Side:15

(42) De tiltalte har forklart at tolv av reisene var jobbreiser. Det er dokumentert at ti av disse reisene gikk til Gdansk, en til Bucuresti og en til Malaga. De tiltalte har forklart at reisene var knyttet til innovative prosjekter Ewos og Artic Shipping AS samarbeidet om. Bakgrunnen for at utgiftene ble dekket av PR Artic Shipping & Finans ANS, var at det var de som tok byrden med å dekke utgifter i tilknytning til forprosjektene. For å kvalitetssikre prosjektene var det viktig at A, som representant for Ewos, var med for å besiktige båter og besøke verftene. Den «sømløse» overgangen fra sjø til land ville ifølge de tiltalte ikke ha vært sikret uten at A deltok under planleggingen av de nye prosjekter. Den siste turen til Gdansk i 2010 husker ikke de tiltalte så godt, men det er antydet at B og C hadde ønske om at A var med for å opptre som «megler». Dette var like før samarbeidet mellom B og C opphørte.

(43) Lagmannsretten finner etter en samlet bevisvurdering at det ikke er tilstrekkelig bevist at A i forbindelse med de reiser de tiltalte har forklart er jobbreiser, mottok noen fordel. Det vises til e-post fra A 26. april 2007 hvor det framkommer at Ewos, ved Pers8, innvilget 100 000 kroner til forprosjektkostnader. Dette hadde til formål å dekke noen av utgiftene Artic-selskapet hadde i forbindelse med forprosjektene. Det vises videre til tre av reiseregningene A innga til Ewos hvor det framkommer at flybilletter er betalt av reder. Det er kun den siste reisen av de her tre nevnte som er med i tiltalen. Reiseregningene viser imidlertid at det ikke var uvanlig at det var reder som dekket utgiftene. At A, for de reiser som er en del av tiltalen, ikke innga reiseregning endrer ikke lagmannsrettens syn. Det kan være andre årsaker til at A ikke innga reiseregninger for disse reisene. Videre vises til Pers3 som forklarte at også han fikk dekket reisekostnader fra rederiet. Også Pers8 opplyste at det var vanlig at rederiet dekket slike utgifter for Ewos. Til slutt nevnes at det var tale om korte reiser, noe som tilsier at dette neppe var såkalte «smøre»-turer. Når det gjelder den siste turen til Gdansk i 2010, er det noe mer uklart om denne er direkte jobbrelatert, da de tiltalte har forklart at A muligens bidro som megler mellom B og C. Artic Shipping AS og Ewos hadde nettopp stiftet selskapet Artic Fjell AS sammen. Det kan ikke utelukkes at reisen også var jobbrelatert. Uansett er det lite som tyder på at dette var en «smøre»-tur. A ankom Gdansk 22. april kl. 17.45 og reiste derfra dagen etter kl. 15.50. De interne retningslinjer for Ewos tilsa at A skulle ha klarert reisene med overordnede. Det er uklart om A alltid har gjort dette. Hvis han ikke har klarert reiser, har han handlet i strid med de interne retningslinjer. Dette endrer imidlertid ikke lagmannsrettens syn hva gjelder spørsmålet om det er mottatt en utilbørlig fordel.

(44) De objektive vilkår for straff er ikke oppfylt for ovennevnte reiser.

Side:16

(45) De tiltalte har forklart at reisen 24. mars 2007, hvor PR Artic Shipping & Finans ANS dekket A og Pers23s reiseutgifter på 4 094 kroner, dreide seg om en visningstur til Torrevieja. Ifølge de tiltalte ble reiseutgiftene for begge dekket en vei i stedet for at A fikk dekket reisen tur/retur. Det er også dokumentert at C bestilte returbillettene 27. mars 2007. C forklarte at det er mulig han bestilte billettene, men han mener å huske at det var A som betalte disse, noe også sistnevnte mener. Lagmannsretten kan ikke se at påtalemyndigheten har framlagt bevis for at det var PR Artic Shipping & Finans ANS som betalte returbillettene. Lagmannsretten legger derfor til grunn at selskapet betalte reiseutgiftene tilsvarende t/r for As reise i mars 2007.

(46) B og C eide gjennom Atløy Invest AS leiligheten (Leil1) i Spania. Atløy Invest AS var også registrert som eier for en annen leilighet i Spania – (Leil2), men i realiteten var det A, B og C som eide den sammen. Dette var nedfelt i en sameieavtale. Lagmannsretten legger til grunn at A, B og C ønsket å selge leilighetene Spania. A som agent for Masa hadde i flere år drevet med salg og utleie av leiligheter i det aktuelle området. B og C ønsket at A med sin kompetanse og kontaktpersoner i området skulle bistå i forbindelse med salgene. Selv om A hadde interesse i arbeidet, i og med at han eide 1/3 av den ene leiligheten, mener lagmannsretten at betalingen av As flybillett ikke er en utilbørlig fordel. A ga en gjenytelse ved å bistå i forbindelse med salgsprosessen av leilighetene.

(47) Ifølge Ewos’ etiske retningslinjer skal bierverv avklares med arbeidsgiver. Blant vitnene som er ført fra Ewos var det ulike oppfatninger om As aktivitet på boligmarkedet i Spania var kjent for Ewos. Lagmannsretten legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at ingen i Ewos var kjent med at de tiltalte eide en leilighet i fellesskap. Lagmannsretten finner det imidlertid i relasjon til denne posten ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. Selv om A brøt de interne retningslinjer, endrer ikke dette lagmannsrettens syn.

(48) De tiltalte har forklart at reisene 17. desember 2007 til København, 18. oktober 2008 til Alicante og 28. november 2009 til Alicante gjaldt den årlige «gutteturen». Den første reisen fikk A dekket gjennom selskapet PR Artic Shipping & Finans ANS i form av flybilletter fra Bergen – København t/r med 6 744 kroner. For reisen til Alicante i 2008 fikk han dekket flybilletter med til sammen 6 744 kroner. For turen til Alicante i 2009 er hotellregning dekket med 3 426 kroner. De tiltalte har forklart at utlegg ble gjort opp internt under eller etter turene. Grunnen til at det som regel var C og B som bestilte flybilletter, var at de hadde sjømannsrabatt og derfor fikk

Side:17

billigere billetter. A forklarte at han alltid brukte kontanter på utenlandsreise, noe som også ble bekreftet av hans datter Pers17. Dette fordi han fryktet svindel ved bruk av kredittkort. A forklart at han på «gutteturene» betalte for eksempel restaurantbesøk kontant. Vitnet Pers13 forklarte at han var med på gutteturer, en gang i Polen og to ganger i Spania. Også for ham ble flybilletter bestilt av C, men slik at de foretok et oppgjør seg imellom etter at turen var gjennomført. Pers13 har videre forklart at han og familien i mange år ferierte med C og hans familie. Det var aldri tale om å gjøre opp til punkt og prikke. Pers13 fikk ikke inntrykk av at noen var «gratispassasjer» på «gutteturene».

(49) Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig bevist at A mottok noen fordel på disse turene. Selv om de tiltalte i dag ikke kan gjøre rede for hvem som betalte hva, kan det ikke utelukkes at det ble foretatt oppgjør dem imellom. Det vises til at reisene ble gjennomført for rundt 10 år siden. Lagmannsretten vil i tillegg bemerke at dette ikke er noen uvanlig oppgjørsform på venneturer. De objektive vilkår for straff er ikke oppfylt og det er følgelig ikke grunnlag for domfellelse for disse underpostene.

(50) Lagmannsretten legger til grunn at Artic Group holdt et Kick-off møte på Voss i januar 2008. I den forbindelse var A invitert for å holde et foredrag om Ewos. As reise fra Trondheim til Bergen t/r ble dekket av Ewos. A fikk dekket flybillett med 2 512 kroner for sin ektefelle t/r Trondheim – Bergen. I tillegg fikk de dekket leiebil med 1 233 kroner, som ble benyttet t/r Bergen – Voss. Utgiftene er ført på PR Artic Shipping & Finans ANS. A mottok ikke honorar for å holde foredrag på samlingen.

(51) I arbeidsreglementet for Ewos som gjaldt på denne tiden heter det i § 11 : «Arbeidstakerne må ikke for seg selv eller andre, betinge økonomiske fordeler fra personer eller selskaper som de på bedriftens vegne kommer i kontakt med.» I etiske retningslinjer for Cermaq (herunder Ewos) heter det i punkt 5: «I tilfeller der en ansatt eller styremedlem i Cermaq har tilbudt eller har mottatt gaver eller goder som vurderer å overgå normale høflighetsgaver, skal nærmeste overordnede orienteres. Det skal i slike tilfeller vurderes hvorvidt mottagers integritet eller uavhengighet kan tenkes å være eller bli påvirket av gaven.» Det er ikke framkommet opplysninger om at noen av As overordnede var kjent med at A holdt foredraget på Voss og fikk dekket flyreisen for sin ektefelle, samt utgifter til leie av bil. Selv om A ikke tok opp dette med sine overordnede, mener lagmannsretten at det i dette tilfelle ikke er tale om en utilbørlig fordel. A utførte en jobb han ikke krevde noe honorar for. Han fikk dekket de nevnte utgifter. Utgiftsdekningen står imidlertid ikke i noe misforhold til

Side:18

jobben A utførte. Lagmannsretten vurderer det derfor slik at det i dette tilfellet er tale om en ytelse mot ytelse. De objektive vilkår for straff er ikke oppfylt.

(52) Diverse overføringer til As bankkonto

(53) A har i perioden 2005 til 2011 gjennom 10 transaksjoner fått overført penger enten fra PR Artic Shipping & Finans ANS, B eller C personlig, til sin privatkonto eller bedriftskonto.

(54) A fikk 19. januar 2005 overført til sin privatkonto fra PR Artic Shipping & Finans ANS 8 368 kroner. I bokføringsbilaget heter det «Reisekostnader vedr. befraktning». De tiltalte har forklart at dette var utgiftsdekning av en arbeidsrelatert reise til Gdansk. I lys av bevisbildet ser ikke lagmannsretten grunn til å vurdere denne reisen annerledes enn de andre reisene til Gdansk, og det vises til denne type reise omtalt i avsnitt 40-44. Det framstår ikke unaturlig at slike reiser ble utgiftsført hos PR Artic Shipping & Finans ANS. Det var B’ og Cs selskaper som bar kostnader i forprosjekteringsfasen før det endelig ble tatt stilling til om dette var et prosjekt rederiselskapet Artic Shipping AS ville gå videre med.

(55) 5. april 2006 fikk A overført 4 419 kroner til sin bedriftskonto fra PR Artic Shipping & Finans ANS. Overføringen gjelder utgifter til flybilletter for As reise Trondheim - Alicante t/r. De tiltalte forklarte at også dette gjaldt en tur i forbindelse med at de ville selge leilighetene i Torrevieja. Det vises til lagmannsrettens vurdering av slike reiser i avsnitt 46-47. Det er ikke bevist at A har mottatt en utilbørlig fordel.

(56) C overførte 11 900 kroner til As personkonto 24. august 2006. C har forklart at han ikke husker dette. Han antok imidlertid at det må være tale om en kostnadsdekning i forbindelse med en reise. Heller ikke A husker hva dette dreier seg om. Beløpet er betalt av C privat. Det får imidlertid mindre betydning for lagmannsrettens vurdering. Det vises til redegjørelsen i avsnitt 28 hvor det fremgår at det ble betalt gjennom ulike ANS-selskap eller privat, avhengig av hvor det var likvide midler tilgjengelig. Det er videre slik at de tre tiltalte hadde omgang privat, og at transaksjoner dem imellom også ble gjort opp internt. Transaksjonen ligger mange år tilbake i tid. Det kan derfor ikke legges avgjørende vekt på at de tiltalte ikke fullt ut kan redegjøre for enkelttransaksjoner. Påtalemyndigheten har under enhver omstendighet bevisbyrden. Lagmannsretten mener det ikke kan utelukkes at det er tale om betaling av et tilgodehavende. Lagmannsretten finner det derfor ikke tilstrekkelig bevist at A mottok en fordel.

Side:19

(57) A mottok 7 034 kroner 3. juli 2007 på sin personkonto fra PR Artic Shipping & Finans ANS. Betalingen gjelder flybillett for A fra Alicante til Trondheim 28. mai 2007 (3 362 kroner), samt flybilletter for A og hans ektefelle t/r Trondheim – Bergen 10. – 12. august 2007 (3 672 kroner). Når det gjelder returbilletten fra Spania har C forklart at han ikke husker denne. Han mener imidlertid at hvis det er slik at det er selskapet som dekket denne, må det ha noe med leilighetene i Spania å gjøre. Lagmannsretten kan heller ikke for denne reisen utelukke at A skulle bistå ved salg av leilighetene. Det vises til det som tidligere er sagt om slike reiser. Reisen med ektefellen til Bergen har de tiltalte forklart hadde sammenheng med en samling av forretningsforbindelser helgen hvor Brann og Rosenborg spilte fotballkamp. Ifølge de tiltalte var det i liten grad lagt opp til noe faglig program. Ved at A fikk dekket reiseutgiftene til seg selv og hans ektefelle, har A mottatt en fordel. Spørsmålet er om dette utgjør en utilbørlig fordel. Lagmannsretten anser dette for å ligge i nedre del av hva som etter korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven anses som utilbørlig. Det vises til Rt-2014-786. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet. Uansett vil forholdet være foreldet, jf. straffeloven (1902) § 67, da lagmannsretten mener handlingen ikke kan inngå i en fortsatt forbrytelse. Disposisjonen ble foretatt i 2007, to år før A mottok 250 000 kroner, se avsnitt 63 følgende nedenfor.

(58) C overførte 15 000 kroner til As personkonto 13. juli 2007. I meldingen om kreditering er det opplyst at beløpet gjaldt «(Leil4)». Verken C eller A husker dette med sikkerhet. C mente det kunne tilskrives flytting av varmepumpa i leiligheten i Spania, og at dette arbeidet skulle utføres på et tidspunkt C ikke var i der. C befant seg i Spania like før og etter det aktuelle tidspunkt. A oppholdte seg i Torrevieja på det tidspunktet arbeidet skulle utføres. Det var derfor praktisk å overføre pengene til A, slik at han kunne betale håndverkerne kontant. Lagmannsretten kan ikke utelukke at Cs forklaring om dette er riktig. Det er vanlig å gjøre opp kontant med håndverksarbeidere i Spania. Det er derfor ikke påfallende at arbeidet ikke ble gjort opp via bank. Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er tilstrekkelig bevist at A har mottatt en fordel.

(59) C overførte 17. desember 2007 12 312 kroner til As privatkonto. I melding om kreditering framgår det at beløpet gjelder «Etter avtale NORALF LEKVA». Et tilsvarende beløp ble overført fra Artic Shipping & Finance ANS til

Side:20

C samme dag. C og A forklarte at A i forbindelse med Cs sønns bryllup i Spania sa seg villig til å spille. A har i mange år spilt i et danseband og har sporadisk hatt spillejobber. Tidligere innkjøpssjef i Ewos, Pers11, var også blitt forespurt å delta i bryllupet som toastmaster. Han har for lagmannsretten forklart at han var sammen med A og at de sto for det som er omtalt som «Taffel og Toast». Det er framlagt bilder fra festen. Pers11 forklarte at reisen ble påspandert av C som en påskjønnelse for innsatsen under bryllupet. Lagmannsretten anser at en dekning av reisen ikke framsto urimelig for oppdraget A utførte. Det er derfor ikke bevist at A har mottatt en utilbørlig fordel.

(60) B overførte 6. februar 2009 25 000 kroner til As bedriftskonto. I melding om kreditering framgår at beløpet gjaldt «Reiseutgifter» A mente det kan ha vært utgifter i forbindelse med reise til Alicante. Videre har B 9. august 2010 overført 13 000 kroner til As personkonto. A og B husker heller ikke dette. Lagmannsretten mener det ikke kan utelukkes at det var oppgjør for tilgodehavende, enten ved at A har utført oppdrag i forbindelse med salg av leilighetene i Spania, eller ved at A har hatt penger til gode. Som nevnt har A og B hatt tett kontakt både yrkesmessig og privat. Overføringen ble gjort for 10 år siden. Basert på bevisførselen er lagmannsretten ikke overbevist om at overføringene utgjør noen utilbørlig fordel.

(61) B overførte 11. oktober 2010 10 000 kroner til As personkonto. B og A har forklart at dette var refusjon av utgifter A hadde i forbindelse med søk etter fartøy til «Kombibåtprosjektet». Det er framlagt en e-post fra As overordnede, Pers5, datert 4. oktober 2010, hvor Pers5 godkjente at A ble med på reisen. Påtalemyndigheten har ikke framlagt noen dokumentasjon som tilsier at det ikke ble gjennomført slik reise i dette tidsrommet. Lagmannsretten finner det derfor ikke bevist at A har mottatt en fordel.

(62) C overførte 13. oktober 2011 20 000 kroner til As personkonto. Verken C eller A husker konkret hva beløpet gjelder. C har imidlertid antydet at det kan være tale om en tilbakebetaling av et lån. C har blant annet pekt på en anstrengt personlig økonomi i «skilsmisseperioden» mellom han og B. Som tidligere påpekt er det ikke tilstrekkelig for å fastslå straffeskyld at A har mottatt et beløp. E-postkorrespondansen som tidligere er omtalt om at det skal ha vært overført penger til det som kan oppfattes som A, viser at B, ikke C, foresto overføringene. Lagmannsretten mener derfor det ikke kan utelukkes at de tiltaltes forklaring er riktig, og at A ikke har mottatt noen fordel.

Side:21

(63) Overføring av 250 000 kroner til A

(64) B overførte 15. mai 2009 250 000 kroner til As bedriftskonto. De tiltalte har forklart at dette var et utsatt oppgjør etter at A solgte seg ut av leiligheten (Leil2) i Spania hvor han hadde 1/3 eierandel. A forklarte at han fikk mindre inntekt knyttet til sitt enkeltpersonsforetak og at han derfor ønsket å selge seg ut. Det ble inngått en kjøpekontrakt for leiligheten med Pers18. Da Pers18 ønsket å trekke seg fra kjøpet, har B forklart at han tok en «sjefsavgjørelse» og godtok at kjøpet ble annullert. B og C forklarte at de likevel ville kjøpe ut A for 200 000 kroner. Avtale om kjøpet ble ifølge de tiltalte inngått mot slutten av 2005. En skriftlig kjøpsavtale ble utarbeidet i ettertid som følge av at revisor for Atløy Invest AS påpekte at skriftlig avtale ikke forelå. Uttaket av 200 000 kroner fra Atløy Invest AS, som etter overføringen formelt ble eneeier av leiligheten, ble gjort 8. desember 2005. I et notat knyttet til kopi av kvitteringen for utbetalingen er det påført en håndskrevet tekst som B har forklart at han skrev. Det heter: «Kr 200.000,- utb.kont. til G Lidal. Gjelder Kr. 180.000,- + renter/kostnader som utgiftsføres som kostnader knyttet til denne summen innb. Av A i 2004.» Det er videre samme sted gjort et regnestykke som går ut på at 180 000 kroner fratrukket 200 000 kroner som gir en differanse på 20 000 kroner, som deretter angis som «kostnader/renteutgifter». De tiltalte har forklart at A av dette mottok 20 000 kroner kontant. Disposisjonen ble forklart med at andelen skulle gjøres opp med selskapet Atløy Invest AS. Hva A i neste omgang gjorde med 200 000 kroner var selskapet uvedkommende. De tiltalte har videre forklart at de resterende 180 000 kroner av kontantene lånte A samtidig tilbake til B og C, slik at de to mottok 90 000 kroner hver. Lånet ble gitt uten at det forelå noen skriftlig avtale. Tanken var ifølge de tiltalte at A skulle få restkjøpesummen betalt når leiligheten ble solgt. A forklarte at han syntes det var greit å komme seg ut, og at det ville være lettere for de to andre å få solgt leiligheten når han var ute. Ingen av de tiltalte husker hvor B og C mottok 90 000 kronene hver fra A.

(65) Lagmannsretten fester ikke lit til de tiltaltes forklaring på dette punkt. Det eneste som kan støtte opp om de tiltaltes forklaring, er at A satte inn 20 000 kroner på sin konto like etter at 200 000 kroner var tatt ut fra Atløy Invest AS sin konto. As ønske om å bli kvitt sin andel og få stilt denne kapitalen til disposisjon, tilsier at han fikk utbetalt hele beløpet allerede i desember 2005. Hvis så ikke skulle ha vært tilfelle framstår avtalen om utkjøp langt på vei uten innhold. Dessuten framstår det lite troverdig at B, som allerede hadde lånt ut 300 000 kroner til A, lånte 90 000 kroner av A i stedet for å motregne beløpet. Videre skjedde overføringen av

Side:22

250 000 kroner lenge før de fikk oppgjør for salget av leiligheten. E-postkorrespondanse 31. august og 15. desember 2009 med selskapet som bisto ved salget i Spania, viser at oppgjør ennå ikke var gjennomført ved utgangen av desember 2009. Selv om salget ifølge B var avtalt på et tidligere tidspunkt, var det ikke på det aktuelle tidspunkt overført oppgjør til Atløy Invest AS. Dette peker klart i retning av at 200 000 kroner ble betalt til A.

(66) Lagmannsretten mener videre at e-postutvekslingen mellom B og C 14. og 15. april 2010 underbygger at det ble overført penger til A som ikke kan knyttes til en motytelse fra sistnevnte. I den førstnevnte e-posten fra B til C heter det blant annet: «Eg har privat ordna 100.000 til G formål i år, uten å ha tilgang til ASF sin konto. Hadde eg hatt problem med å skaffe dette, hadde eg ringt deg å diskutert». I den sistnevnte e-posten fra B til C heter det: «Mine utb. til G og andre til selskapenes beste er ikke tatt fra selskapene, men betalt av meg». Selv om e-postene er skrevet i perioden hvor B og C var blitt uenige og i ferd med å skille lag, endrer ikke dette lagmannsrettens syn, det samlede bevisbildet tatt i betraktning.

(67) Lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at A mottok en fordel ved en overføring av 250 000 kroner. Det er klart at fordelen er utilbørlig sett hen til beløpets størrelse. Lagmannsretten mener videre at fordelen ble oppnådd i anledning hans stilling i Ewos. Når det gjelder As rolle i Ewos og hans rolle opp mot Artic-gruppen, vises til avsnitt 29-30. Lagmannsretten har som nevnt lagt til grunn at de tiltalte har hatt både en forretningsmessig relasjon og privat omgang. Den private omgangen endrer ikke lagmannsrettens syn med hensyn til spørsmålet om den utilbørlige fordelen er mottatt i anledning stilling. A var i en slik posisjon at han kunne påvirke beslutningstakerne i Ewos. Overføringen har derfor utvilsomt hatt som formål å påvirke A. De objektive vilkår for straff etter straffebestemmelsen om korrupsjon er oppfylt. Lagmannsretten mener videre at korrupsjonen er grov. Det er tilstrekkelig å vise til beløpets størrelse.

(68) A har opptrådt forsettlig. Han var kjent med overføringen og han var klar over de omstendighetene som gjorde at dette var en utilbørlig fordel. Det samme gjelder for B. Det var han som besørget overføringen gjennomført. B var videre kjent med de omstendigheter som gjør at overføringen var en utilbørlig fordel i anledning As stilling. Spørsmålet er så om C var kjent med denne transaksjonen, eller om han først fikk kjennskap til den i ettertid. E-postkorrespondansen som er referert ovenfor, kan tyde på at C var kjent med utbetalingen til A, og at det var noe B og C i kraft av eiere av selskapene var enige om. På den annen side var det B som var den mest aktive av de to opp mot Ewos. C brukte mer av sin tid i andre selskap de eide sammen, og hadde i alle fall fra 2004 kontorsted i Bergen.

Side:23

Overføringen på 250 000 kroner ble hentet fra det felles eide selskapet Artic Techconsult Ltd. På det aktuelle tidspunkt var det høy omsetning i dette selskapet. C har forklart at han ikke var særlig engasjert i dette selskapet og at han ikke hadde noen formell rolle. Lagmannsretten mener derfor at det er en reell mulighet for at C var ukjent med dette uttaket. Det vises i den sammenheng til e-post fra C til B 24. august 2009 hvor han skriver at han ikke har sett noen oppstilling av inntekter og utgifter i dette selskapet. Lagmannsretten vil i tillegg påpeke at selv om de tidligere hadde et nært samarbeid og etablerte flere selskap sammen, ble det etter hvert en betydelig avstand mellom dem. Dette førte til slutt til uoverensstemmelser og opphør av samarbeidet. Lagmannsretten mener det ikke er tilstrekkelig bevist at C var kjent med overføringen til A på overføringstidspunktet, men at han først fikk kunnskap i ettertid. Kravet til subjektiv skyld er derfor ikke oppfylt for C.

(69) A og B har dermed gjort seg skyldig i grov korrupsjon ved at B har overført 250 000 kroner til A.

(70) Båtopplag for fritidsbåten Polar 29

(71) Det er ikke omtvistet at B, gjennom selskapet Atløy Båt & Marina AS, betalte for vinteropplag mm for As båt hos Valle Båthavn AS. Det vises til As og B’ forklaringer, samt framlagt dokumentasjon. Den første fakturaen på 27 043,75 kroner ble betalt 12. november 2008. Den andre fakturaen på 3 361,75 kroner ble betalt 12. juli 2009. Beløpene ble ikke viderefakturert til A. A mottok derfor en fordel på til sammen 30 405,50 kroner. B forklarte at As betaling skulle utstå til sistnevnte fikk oppgjør for leiligheten i Spania. Da lagmannsretten har funnet det bevist at A fikk oppgjør for leiligheten i Spania allerede i 2005, er det heller ikke grunn til å feste lit til B’ forklaring på dette punkt. Fordelen anses utvilsomt utilbørlig og ble ytet i anledning As stilling i Ewos. Fullbyrdingstidspunktet for den som gir noen en utilbørlig fordel, inntrer samtidig med at den annen part, alternativt en tredjeperson, mottar fordelen. De objektive vilkår for straff i medhold av straffeloven (1902) § 276 a er følgelig oppfylt.

(72) B var den som besørget betalingen av fakturaene. Ved at fakturaene ikke er viderefakturert, var B klar over at A mottok en fordel. B er videre kjent med omstendighetene knyttet til at fordelen anses som utilbørlig i anledning As stilling. A fikk oppgitt prisen for innendørs lagring i e-post fra Valle Båthavn 3. september 2008. A har i samme e-post opplyst at riktig fakturaadresse er Atløy Båt & Marina AS v/B. Lagmannsretten finner det derfor bevist utover enhver rimelig tvil at også A var kjent med at han gjennom dette mottok en fordel

Side:24

tilsvarende den første fakturaen på 27 043,75 kroner og omstendighetene rundt at fordelen var utilbørlig i anledning hans stilling. Lagmannsretten finner imidlertid ikke bevismessig grunnlag for at A kjente til den siste betalingen på 3 361,75 kroner. Det er ikke framkommet opplysninger som tilsier at C var kjent med disse betalingene. Lagmannsretten kan derfor ikke utelukke at disse transaksjonene var ukjent for C.

(73) Etter dette er lagmannsretten kommet til at de objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt, dog slik at det for B legges til grunn at beløpet utgjør 30 405,50 kroner og for A 27 043,75 kroner. Det er ikke grunnlag for domfellelse for C.

(74) Ovennevnte kvalifiserer isolert sett til overtredelse av straffeloven (1902) § 276 a om simpel korrupsjon. Lagmannsretten må imidlertid ta stilling til om dette utgjør en fortsatt straffbar handling. Dette har betydning for spørsmålet om subsumsjon og foreldelse. Lagmannsretten vil ta stilling til dette avslutningsvis, under disse tiltalepostene, i avsnitt 89 følgende.

(75) Rentefritt lån på 300 000 kroner

(76) Det er ikke omtvistet at B gjennom selskapet Artic Group Holding AS 25. februar 2009 overførte henholdsvis 225 000 kroner og 75 000 kroner til As personkonto. A tilbakebetalte 75 000 kroner 18. mai 2009 og 225 000 kroner 26. mai 2009. A og B forklarte at bakgrunnen for lånet var at A hadde behov for et kortsiktig lån. Lånet var usikret, basert på en muntlig avtale og rentefritt. Ifølge B var det ikke uvanlig at han lånte ut penger som en vennetjeneste. Vitner har også forklart at de rentefritt fikk låne større beløp av B kun ved et håndtrykk.

(77) Siden lånet var rentefritt, fikk A en rentefordel på 3 000 kroner. Hvis A i stedet skulle ha tatt opp lån i banken, ville han i tillegg til rente blitt påført omkostninger. I tillegg har lagmannsretten ved vurderingen av om det er en utilbørlig fordel lagt vekt på at A uformelt og hurtig fikk tilgang på et større pengebeløp, i stedet for gjennom formell lånesøknad og lånebehandling i bank. Lagmannsretten er videre ikke i tvil om at A og B har opptrådt forsettlig, herunder at de var kjent med omstendighetene som medførte at dette var en utilbørlig fordel i anledning As stilling. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig bevist at C hadde kunnskap om transaksjonen. Han var medeier og styremedlem i selskapet pengene ble overført fra. Dette i seg selv medfører imidlertid ikke at lagmannsretten kan utelukke at transaksjonene var ukjent for C. Det er for øvrig ingen andre holdepunkter som skulle tilsi at han kjente til dette. C kan derfor ikke dømmes for denne transaksjonen.

Side:25

(78) Av betydning for spørsmålet om subsumsjon og foreldelse må det også i tilknytning til denne underposten vurderes om det er tale om et fortsatt straffbart forhold, eller om det er en enkeltstående handling. Lagmannsretten kommer tilbake til dette i avsnitt 89 følgende.

(79) Overføring til As enkeltpersonsforetaks bankkonto

(80) PR Artic Shipping & Finans ANS overførte 62 500 kroner til As bedriftskonto 3. oktober 2008. Videre ble det overført 62 500 kroner 21. august 2009, 50 000 kroner 2. februar 2010 og 37 500 kroner 2. mai 2011. De tiltalte har forklart at dette gjaldt betaling for leie av As leilighet (Leil3) i Spania. B og C har vist til at det var viktig for Artic-gruppen å beholde mannskap om bord på skipene. De var i hard konkurranse med offshore-bransjen. Som ledd i å gjøre arbeidsplassen attraktiv tilbød de sine ansatte å leie leilighet i Spania. Ifølge de tiltalte var avtalen mellom A og Artic-selskapet muntlig. Det ble fastsatt en fast årlig sum for leien. De tiltalte har forklart at det var et ordnet leieforhold hvor inntekter og utgifter ble regnskapsført henholdsvis i As enkeltpersonsforetak og i PR Artic Shipping & Finans ANS. Selv om både B og C hadde leiligheter i samme område, var det slik at de etter hvert ikke hadde noe ønske om å leie ut disse til mannskapet. Derfor ble det inngått en leieavtale med A. Grunnen til at leieinntekten er redusert i 2010, var at det da ikke ble krevd merverdiavgift. A er usikker på hvorfor dette ikke ble gjort. Reduksjonen i 2011 skyldes at leiligheten ble lite brukt og at de ble enige om at det skulle betales en mindre årlig leiesum.

(81) Det er ingen grunn til å betvile at Artic-gruppen, som en velferdsordning til sine ansatte, tilbød leie av leilighet i Spania. De tiltaltes forklaring på dette punkt underbygges av vitneforklaring, blant annet fra skipsfører Pers24 på Artic Fjord. Videre framgikk det av stillingsutlysningstekst fra Artic-gruppen at de ansatte ble tilbudt bruk av leilighet i Spania. En samlet lagmannsrett mener videre at det i vurderingen av om det er tale om en reell eller fiktiv leiekontrakt, er uten betydning hvor mange av de ansatte som benyttet tilbudet. Så lenge selskapene hadde dette som et tilbud, måtte de ha en eller flere leiligheter til disposisjon for et slikt formål.

(82) Lagmannsrettens flertall (lagdommer Malvik Moen, fagkyndig meddommer Ødegård, og meddommerne Chytra, Slåttli og Granøien) mener det ikke kan utelukkes at leiekontrakten var reell. Leiligheten (Leil1) var solgt, og B og C var i ferd med å selge leiligheten (Leil2) da leiekontrakten med A ble inngått. Leilighetene B og C kjøpte i (Leil3) var i privat eie. Et ønske om at disse ikke skulle brukes til utleie er forståelig. Flertallet vil videre vise til at transaksjonene var fakturert og regnskapsført i selskapene på regulært vis. Flertallet har ikke holdepunkter for annet

Side:26

enn at leien reflekterer markedsleie. Selv om ansatte i Artic-gruppen ved to tilfeller betalte for leie for As leilighet etter at det var inngått leieavtale mellom A og Artic-selskapet, mener flertallet at det under enhver omstendighet foreligger rimelig tvil om realiteten i leieforholdet. Dette må komme de tiltalte til gode. Det er derfor ikke grunnlag for domfellelse.

(83) Lagmannsrettens mindretall (lagdommer Vada og fagkyndig meddommer Degerstrøm) mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at leieforholdet ikke var reelt. I e-postkorrespondanse mellom A, B og C er ikke leieforholdet nevnt direkte i noen sammenhenger. Det er heller ikke framkommet i e-postkorrespondanse med ansatte hvor leie av leilighet i Spania har vært tema. Videre vises til e-post fra Pers19 i Artic Group, som 23. februar 2009 rettet en henvendelse til B om det var mulig å leie hans leilighet og hvor B svarte bekreftende på dette, med det forbehold at leiligheten ikke ble solgt. B ga heller ikke her noen opplysning om As leilighet. Det vises videre til e-post mellom A og Pers19 6. juli 2010 hvor det ble avtalt leie og leiesum på 7 000 kroner for As leilighet. I tillegg vises til e-post 13. april 2011 mellom A og en bror av B, som jobbet i Artic Group. Også her gjorde A krav på betaling av husleie for leiligheten i Spania. For øvrig har mindretallet merket seg Pers9 forklaring om at selskapet Sjøtransport Rotsund AS leide As leilighet for en 2-3 ukers periode sommeren 2011. Dette framstår lite forenlig med at leiligheten skulle være tilgjengelig for ansatte i Artic-selskapene. Til slutt bemerkes at Pers25, som leide Cs leilighet i 2016, forklarte at leiligheten framsto som en utleieleilighet. Mindretallet mener at de her nevnte forhold, gjør at en ikke er i tvil om at leieforholdet er uten realitet. At beløpene er regnskapsført har ved bevisvurderingen vært uten betydning. A har også i relasjon til Rotsund Sjøtransport AS regnskapsført de beløp han der mottok, jf. tiltalen post I a).

(84) Da et flertall ikke har funnet det bevist at A har mottatt en fordel, er det ikke grunnlag for domfellelse.

(85) Innskudd fra remisse på 50 000 kroner

(86) A mottok 18. november 2010 50 000 kroner fra en bankremisse på 75 000 kroner. De tiltalte har forklart at dette var en kompensasjon for reduksjonen av den årlige leien for leiligheten i Spania. B fikk samtidig overført 25 000 kroner fra samme remisse, mens C fikk overført samme beløp gjennom en overføring fra

Side:27

PR Artic Shipping & Finans ANS. Om dette har de forklart at det ble sett på som et sluttoppgjør for B og C, før C i 2012 overtok leiekontrakten.

(87) Lagmannsrettens flertall (lagdommer Malvik Moen, fagkyndig meddommer Ødegård, og meddommerne Chytra, Slåttli og Granøien) har kommet til at det heller ikke kan ses bort fra de tiltaltes forklaringer hva gjelder remissen på 50 000 kroner. Det vises til premissene i avsnitt 82. Det vises videre til at B’ og Cs selskap ifølge C i utgangspunktet var bundet av leiekontrakten fram til og med 2015. Det foreligger derfor en rimelig tvil som også på dette punkt må komme de tiltalte til gode. Lagmannsrettens mindretall (lagdommer Vada og fagkyndig meddommer Degerstrøm) mener det ikke forelå noen reell leieavtale og er som følge av dette også av den oppfatning at denne overføringen er en utilbørlig fordel.

(88) Det er ikke grunnlag for domfellelse i tråd med flertallets syn.

(89) Spørsmålet om det foreligger et fortsatt straffbart forhold

(90) Lagmannsretten må ta stilling til om de straffbare handlinger A og B skal domfelles for skal anses som et fortsatt straffbart forhold. I Rt-1998-1416 heter det:

«Spørsmålet om flere handlinger kan betraktes som en fortsatt forbrytelse, avhenger av en helhetsvurdering, der de viktigste momenter er om det foreligger sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og om det foreligger felles forsett, se f.eks. Rt-1994-203. I rettspraksis har det også vært lagt vekt på om de handlinger det er tale om, rammer samme eller forskjellige fornærmede, se f.eks. Rt-1992-445.»

(91) B’ betaling av fakturaene på vel 27 000 kroner og 3 361 kroner skjedde henholdsvis seks måneder før og to måneder etter at B overførte 250 000 kroner til A, jf. avsnitt 71-72. I tid har derfor disse overføringene sammenheng. Lånet på 300 000 kroner ble utbetalt i februar 2009 og tilbakebetalt i mai samme år. Tilbakebetalingen skjedde henholdsvis tre og tretten dager etter at B overførte 250 000 kroner til A. Avsender og mottaker av pengebeløpene er de samme. Lagmannsretten er videre ikke i tvil om at formålet med utbetalingene har vært det samme. B har overført/betalt beløp og på den måten tilgodesett A med det formål å sikre at A så langt mulig kunne tale Artic-gruppens sak innad i Ewos. Betalingene framstår ikke som utslag av individuelle overveielser der hver overføring har sin egen årsak eller begrunnelse. Lagmannsretten mener både A og B har framstått med et enhetlig forsett. Lagmannsretten er derfor kommet til at det må ses på som et fortsatt straffbart forhold, som skal anses som grov korrupsjon.

(92) Basert på ovennevnte frifinnes C for tiltalebeslutningen post II a). A dømmes for grov korrupsjon i henhold til tiltalen post I b) ved at han har mottatt en utilbørlig fordel på til sammen 280 043,75 kroner i anledning sin stilling i Ewos. B

Side:28

dømmes for grov korrupsjon i henhold til tiltalen post II a) ved at han har gitt en utilbørlig fordel på til sammen 283 405,50 kroner.

(93) Skyldspørsmålet - post I c) og II b)

(94) Det er A og B som er tiltalt for overnevnte tiltaleposter. Av tiltalebeslutningen framgår det at A skal ha mottatt fordeler fra B til en samlet verdi av minst 999 000 kroner. Dette skal ha skjedd gjennom bankoverføringer, i form av kontanter, samt underprising/ettergivelse av gjeldsforpliktelse i forbindelse med anskaffelse av fritidsbåten Sealine F 37, ved dekning av kostnader til puter, kalesje, flybridgetrekk og ved overprising ved gjenkjøp av båten. Verken A elle B har erkjent straffeskyld.

(95) Kjøp og gjenkjøp av Sealine F 37, samt betaling av diverse utstyr

(96) A ønsket å kjøpe fritidsbåt. Han kontaktet B for bistand på grunn av hans båtkompetanse. Etter en del undersøkelser fant B en båt av merket Sealine F 37 i Irland, som kunne passe for det A etterspurte. A og B dro til Irland for å besiktige båten. Det var A som betalte reisen for dem begge.

(97) A forklarte at de kalkulerte med at båten ville koste ca. 1 250 000 kroner. Han har videre forklart at han betalte à konto 950 000 kroner den 18. mai 2011 og à konto 150 000 kroner den 26. mai 2011. Et endelige oppgjør skulle skje først etter ferien, da den eksakte kjøpesum enda ikke var klar. Sommeren 2011 benyttet A båten på Sørlandet. Atløy Båt & Marina AS tok på seg oppdraget med å frakte båten fra Kristiansand til Atløy på sensommeren 2011. Det var avtalt at A skulle betale 10 000 kroner for oppdraget. Egentlig var det B’ far og svigerfar som skulle frakte båten nordover. Det endte imidlertid med at B og hans svigerfar gjennomførte oppdraget. B har videre forklart at de på turen fikk problemer med motoren. Det kom røyk inn i cabinen og båten ble sotet til. I tillegg grunnstøtte de. De greide imidlertid å fullføre transportoppdraget. Da de ankom Atløy, ble båten tatt på land og spylt utvendig. Det ble videre anskaffet nye propeller, da de gamle ble skadet som følge av grunnstøtingen.

(98) Svigerfaren til B, Pers14, forklarte at han og B hentet båten i Kristiansand. Etter et par timer fikk de problemer med den ene motoren. De mistet farten og motoren begynte å ryke. Etter at de hadde passert Lista, grunnstøtte de og en propell ble ødelagt. De kom seg videre og kjørte på den motoren som hadde en skadet turbo. Da de ankom Atløy var båten nedsotet både utvendig og innvendig. I tillegg til de nevnte skader hadde båten fått en kosmetisk skade på styrbordsiden.

Side:29

(99) Pers10, som jobber for Artic-gruppen, har forklart at det var han som mottok oppdraget fra A og prissatte dette til 10 000 kroner. Han har videre forklart at han mottok telefon fra B under transporten fra Kristiansand til Atløy om at båten var skadet. B ga Pers10 beskjed om at båten måtte renses på grunn av utvendig og innvendig sot. Det måtte også skaffes ny kalesje og propell. Mens han snakket med B nedtegnet han i et notat «Skade på sealine!! – kjørte på land!! B/Pers14 – Turbo – Eksos heile båten – eksoslekasje – sot i kalesje – svart – skade propell, skade skrog, hylsa og?» Videre heter det: «A – skade ca. 150 – 200 000 kr. – held igjen kjøpesum» Det er også notert «Heve kjøpet?». Notatet er framlagt for lagmannsretten. Det er videre framlagt faktura datert 11. august 2011, som viser at Atløy Båt & Marina AS har leid rensemaskin og kjøpt teppeshampo og flekkfjerner.

(100) Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke utelukke at båten ble påført de skader som er beskrevet av B og Pers14. Lagmannsretten mener det heller ikke kan utelukkes at Pers10s forklaring er riktig. Selv om A forut i mai 2011 vurderte omtrekking av puter og anskaffelse av ny kalesje, endrer ikke dette lagmannsrettens syn. Lagmannsretten kan heller ikke se bort fra As forklaring om at han aldri bestilte omtrekking mv., men bare forhørte seg om pris.

(101) Siden det ikke kan utelukkes at båten ble påført de nevnte skader, kan det heller ikke utelukkes at de tiltaltes forklaringer knyttet til båtkjøpet og betaling av puter og kalesje er riktige. Påtalemyndigheten mener A betalte mindre enn det båten kostet. I følge påtalemyndigheten var den endelige kjøpesum for A 1,1 millioner kroner. Det er blant annet vist til skipsskjøtet hvor det framgår at båten er solgt for 1,1 millioner kroner. Lagmannsretten vil bemerke at begge betalingene fra A på henholdsvis 950 000 kroner og 150 000 kroner ble bokført hos Atløy Båt & Marina AS som akontobetalinger. Når det gjelder skipsskjøtet er ikke dette avgjørende for å fastslå hvilken sum som faktisk ble betalt. B forklarte at kjøpesum er uten betydning for utstedelsen av skjøtet. Det ble ført opp 1,1 millioner kroner fordi det var dette beløpet A på det angitte tidspunktet hadde betalt. Det kan ikke utelukkes at dette er riktig. Lagmannsretten anser det derfor ikke tilstrekkelig bevist at kjøpet på det aktuelle tidspunkt var endelig oppgjort.

(102) Atløy Båt & Marina AS’ betaling av omtrekking av puter og kalesje til en sum av til sammen 56 000 kroner må ses i sammenheng med at båten ble nedsotet og skadet under transporten fra Kristiansand til Atløy. Selv om A likevel planla omtrekking, mener lagmannsretten at de her nevnte betalinger ikke kan ses på som en fordel. Det var Atløy Båt & Marina AS som under transportoppdraget hadde sotet til båten og for øvrig påført båten skader. Dette måtte selskapet kompensere A for. De påførte

Side:30

skader ble kompensert ved at A ikke betalte restkjøpesummen på båten og ved at Atløy Båt & Marina AS betalte for omtrekking av puter og kalesje. Konklusjonen etter dette er at A etter lagmannsrettens vurdering ikke har mottatt noen fordel.

(103) As båt hadde fortsatt problemer med vibrasjoner i skroget etter at den var utbedret. B har forklart at han syntes det hele var en pinlig affære ved at han, som erfaren sjømann, hadde grunnstøtt, påført båten skader og for øvrig sotet den til. B tilbød derfor å kjøpe båten tilbake. Vitnet Pers10 forklarte at han fikk i oppdrag fra B å undersøke hva markedsprisen på As båt var. Pers10 gjorde en undersøkelse på Finn.no og kom til at samme årsmodell var priset til mellom 1,6 og 1,8 millioner kroner. Dette er nedfelt i framlagt notat. B kjøpte båten fra A for 1 450 000 kroner i april 2014. Vitnet Pers26, som i 2014 kjøpte båten av B, forklarte at han året etter kjøpet tok båten på land og oppdaget at akslingen var skjev. Også han hadde hatt problemer med vibrasjonen, men denne forsvant etter at han reparerte akslingen. B mente at skaden på akslingen oppsto under grunnstøting på turen fra Kristiansand til Atløy.

(104) Det er markedsprisen på det angitte tidspunkt som etter lagmannsrettens syn må være utgangspunkt for vurderingen av om A mottok en fordel ved B’ gjenkjøp av båten. Det blir ikke riktig, slik påtalemyndigheten har gjort, å ta utgangspunkt i innkjøpsprisen. Påtalemyndigheten har ikke hatt noen bevisførsel knyttet til hva som skal anses som riktig markedspris. I mangel av dette, finner ikke lagmannsretten bevismessig grunnlag for at B betalte en høyere pris enn markedspris. B la senere ut båten for salg til 1 499 000 kroner. I slutten av november 2014 fikk han solgt båten for 1 390 000 kroner. Ifølge B ble hestekreftavgiften fjernet sommeren 2014, noe som medførte en reduksjon i priser på slike båter tilsvarende ca. 90 000 kroner. Det er vist til en nettartikkel. Lagmannsretten kan ikke se bort fra at dette er riktig.

(105) Lagmannsretten finner det ikke bevist at A mottok noen fordel i forbindelse med kjøp og salg av Sealine F 37, eller ved at Atløy Båt & Marina AS betalte for omtrekking av puter og kalesje.

(106) Betaling av faktura for kalesje på fritidsbåten Galeon 390

(107) Atløy Båt & Marina AS betalte 15. august 2014 en faktura på 39 750 kroner for kjøp av ny kalesje til As nye båt Galeon 390. Båten ble kjøpt våren 2014 for 1 450 000 kroner fra Pers27. Båten lå i opplag hos Atløy Båt & Marina AS. B forklarte at Atløy Båt & Marina AS på vegne av selger skulle utføre en

Side:31

rekke oppdrag før båten ble overlevert A. Han har vist til et notat hvor det blant annet framgår at det er sig på venstre aggregat. I e-post 28. mars 2014 fra B til A er det redegjort for det arbeid som er utført på båten. Det framgår at det ikke er gjort noe med aggregatet. Før A videresolgte båten i 2015, har A forklart at han måtte utbedre aggregatet. For dette hadde han en utgift på 30 000 kroner, som 17. april 2015 ble betalt til Vollen Båtservice, samt at han 21. april 2015 betalte 6 500 kroner til kjøper av båten.

(108) De nevnte overføringer fra As bankkonto sier ikke noe om hva betalingen gjelder. Lagmannsretten finner det likevel, under henvisning til strafferettens strenge beviskrav, ikke tilstrekkelig bevist at A mottok en fordel. Det kan ikke utelukkes at betalingen av kalesjen var en kompensasjon for at aggregatet ikke ble utbedret. Det foreligger en rimelig tvil.

(109) Overføring av 20 000 kroner til As bankkonto

(110) B har 9. mars 2012 overført 20 000 kroner til As privatkonto. I melding om kreditering framgår det at beløpet gjelder «OVE Reiseregning». Lagmannsretten vil vise til de vurderinger som tidligere er gjort knyttet til etterbetaling av reiser. Det kan ikke utelukkes at dette er etterbetaling av en jobbreise. Lagmannsretten finner det derfor ikke bevist at A har mottatt en fordel.

(111) Kontanter funnet i As safe

(112) Det ble gjennomført ransaking i As hjem 11. mars 2015 i forbindelse med at Økokrim gjennomførte etterforskning mot Ewos med mistanke om unndragelse av merverdiavgift (dieseloljesaken). Også A var siktet i saken. Etter ransakingen ble A avhørt av politiet. Lagmannsretten har hørt lydopptak fra politiavhørene. Av lydopptaket framgår at A, på eget initiativ, ga opplysninger om at han hadde kontanter i safen hjemme. Han antydet at det var rundt 200 000 kroner i norske sedler. Videre opplyste han at det også lå noen sedler i Euro i safen. A ble bragt ned til politihuset, pågrepet og holdt i politiarresten til 12. mars 2015. Det ble gjennomført avhør av ham 11., 12. og 13. mars 2015. I avhør forklarte A at han hadde fått penger i «gave» fra B, og presiserte at dette ikke hadde noe med dieseloljesaken å gjøre. Han antydet at han mottok pengene for ett par år siden. A gjentok underveis i avhøret at dette var en «gave» og at han nok hadde fått disse pengene fordi han var «en grei kar». Han forklarte videre at han mente det kunne ha noe å gjøre med at B trengte hans underskrift i tilknytning til en TC-avtale mellom Artic Shipping AS og Ewos. Det framstår noe uklart om A i avhøret sier at alle pengene i safen

Side:32

stammer fra B, eller om han da referer til 200 000 kroner, som han tidlig i avhøret antydet var beløpet som lå i safen.

(113) I brev datert 28. april 2015 fra As forsvarer, advokat Tore Angen, til Økokrim, er det opplyst at A har forklart seg på en måte som gir et feil inntrykk av de faktiske forhold. Det opplyses at A aldri har mottatt noen gave fra B, men at de penger han mottok høsten 2014 var et lån i forbindelse med at A planla en større feiring av sin 60-årsdag i Spania. Det er framlagt en legeerklæring datert 19. mars 2015 hvor det uttales fra fastlege Pers28 at det er mulig han ikke kan regnes som tilregnelig i dagene 11. – 16. mars. Også hans datter Pers17 har forklart at A etter løslatelsen 12. mars framsto påfallende rolig. Han var imidlertid ifølge datteren urolig i kroppen og snakket usammenhengende.

(114) Lagmannsretten har hørt flere sekvenser av lydopptaket fra As politiavhør. Det er ikke vanskelig å forstå at han opplevde situasjon vanskelig. Det er imidlertid ingenting fra lydopptakene som tyder på at A var utilregnelig under avhørene. For øvrig bemerkes at heller ikke hans forsvarer har bemerket noe til dette under avhørene eller i brevet 28. april 2015.

(115) I retten har A forklart at han fikk lånet av B i påvente av at han skulle få sin andel av kjøpesummen da datteren var i ferd med å selge sin leilighet. Ekteparet A bisto ved kjøpet av leiligheten. I følge A var det avtalt at ekteparet skulle få tilbake tilsvarende prosentandel som de bisto med ved datterens kjøp av leilighet når den senere ble solgt.

(116) B forklarte at han lånte A penger; 360 000 kroner og 5-6 000 Euro, til sammen ca. 400 000 kroner, høsten 2014. Han har vist til at han fikk Pers15 til å ta ut 360 000 kroner fra banken 17. september 2014. Dette har Pers15 bekreftet i sin vitneforklaring. B har videre forklart at det var et kortsiktig lån, som skulle tilbakebetales når A fikk utbetalt sin andel av kjøpesummen knyttet til salget av datterens leilighet. B viser for øvrig til at det ikke har vært uvanlig for ham å låne ut penger til venner kun med et håndtrykk. At A ikke snakker sant i politiavhøret underbygges ifølge B av at heller ikke As begrunnelse for gaven er riktig. Artic Shipping AS hadde ikke behov for noen aksept fra Ewos i forbindelse med de interne transaksjoner som ble gjennomført i Artic-gruppen. A tilbakebetalte 400 000 kroner til B den 23. april 2015.

(117) Lagmannsretten fester ikke lit til B’ forklaring og til As endrede forklaring. Lagmannsretten finner heller ikke å feste lit til vitnet Pers15s’ forklaring. As bursdag i Spania skulle feires sommeren 2015. Det har formodningen mot seg at A skulle låne penger av B til dette så tidlig som høsten 2014. For øvrig

Side:33

bemerkes at A hadde utarbeidet et budsjett for feiringen med en totalramme på 150 000 kroner. Et lån på 400 000 kroner fremstår heller ikke av den grunn troverdig. A har i politiavhør uoppfordret forklart at han mottok penger som «gave» fra B. Lagmannsretten utelukker at A ville brukt ordet «gave» dersom pengene i realiteten gjaldt et lån. At pengene ble ytet som en gave, forsterkes dessuten av at A flere ganger i avhøret gjentar at det dreier seg om en gave. At As begrunnelse knyttet til at B trengte As signatur ikke var reell, rokker ikke ved lagmannsrettens vurdering av det sentrale spørsmålet, at pengene ble mottatt som gave, ikke et lån. Det foreligger etter lagmannsrettens vurdering ingen omstendigheter som tilsier at A var utilregnelig på det angitte tidspunkt, eller at han på annen måte ikke var seg bevisst hva han forklarte til politiet. At A har tilbakebetalt beløpet tillegges ikke vekt i vurderingen. Tilbakebetalingen ble gjort først etter at A ble siktet i saken.

(118) Lagmannsretten finner det derfor bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at A har mottatt en fordel fra B i form av et betydelig kontantbeløp. Lagmannsretten mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig bevist at alle kontantene som ble funnet i safen var en gave fra B. Tatt i betraktning at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, legger lagmannsretten til grunn at A minst mottok 200 000 kroner fra B, slik A forklarte seg om i det første avhøret. Det kan ikke utelukkes at en del av pengene stammer fra andre forhold. B og As senere forklaring om at B har lånt A 400 000 kroner har lagmannsretten ikke festet lit til. Disse forklaringer bærer klart preg av å være motivert av å gi inntrykk av at As forklaring i politiavhør var uriktig.

(119) Det er utvilsomt at gaven var en utilbørlig fordel og at den ble ytet i anledning As stilling. Denne fordel, som de andre fordelene, A mottok fra B, har etter lagmannsrettens syn utvilsomt hatt som formål å påvirke A slik at han kunne bidra til å ivareta Artic-gruppens interesser overfor Ewos. Både A og B har handlet forsettlig. De var kjent med transaksjonen og de omstendigheter som gjør gaven utilbørlig. Korrupsjonen anses som grov. Det er her tilstrekkelig å vise til beløpets størrelse.

(120) A og B dømmes for grov korrupsjon, dog slik at det skal legges til grunn at A har mottatt 200 000 kroner fra B.

Side:34

(121) Skyldspørsmålet - post I d)

(122) Det er kun A som er tiltalt for dette forholdet. Han har ikke erkjent straffeskyld.

(123) Lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at Sjøtransport Rotsund AS har dekket kostnadene på 55 706 kroner for frakt av As fritidsbåt Sealine F 37 fra Dublin til Trøndelag. Det vises til As forklaring og vitneforklaring fra tidligere eier og daglig leder i Sjøtransport Rotsund AS, Pers9. Både A og Pers9 har videre forklart at fakturaen i mai 2011 ble sendt til A. Dette var etter As forklaring på et tidspunkt hvor han hadde lite penger. Han ba derfor om en betalingsutsettelse og fikk dette. Selskapet Sjøtransport Rotsund AS betalte fakturaen 28. juni 2011. Det ble senere ikke rettet noe krav til A. A forklarte at han glemte å betale det utestående.

(124) Ved at det utestående ikke ble betalt, mener lagmannsretten A mottok en fordel. Lagmannsretten er videre ikke i tvil om at fordelen er utilbørlig. Det vises til beløpets størrelse. Det legges videre til grunn at forholdet ikke var kjent i Ewos. Lagmannsretten mener videre det ikke er noen tvil om at A mottok fordelen i anledning sin stilling. Det vises til Pers9s forklaring om at 100 % av selskapets omsetning var knyttet til oppdrag for Ewos. Ewos var derfor en svært viktig kunde for Sjøtransport Rotsund AS. Pers9 har opplyst at selskapet primært forholdt seg til A i forbindelse med forhandlinger om avtaler med Ewos. Det er på det rene at fordelen var egnet til å påvirke A. Lagmannsretten finner at de objektive vilkår for straff er oppfylt.

(125) A har anført at de subjektive vilkår for straff ikke er oppfylt siden han ikke utviste forsett. Han viser til at han glemte kravet og at han etter tingrettens dom forsøkte å betale fakturaen. Lagmannsretten fester ikke lit til As forklaring på dette punkt. Det er tale om et forholdsvis stort beløp, og lagmannsretten utelukker at A har glemt kravet. At han etter at dom i tingretten forelå har forsøkt å betale kravet, er etter lagmannsrettens vurdering uten betydning for vurderingen av skyldkravet. Beløpet har stått uoppgjort i flere år til tross for at A har hatt tilstrekkelig med penger til å betale. A har handlet forsettlig og var kjent med omstendighetene som gjorde at fordelen var utilbørlig.

(126) Forholdet er nært i tid med det A skal dømmes for i henhold til tiltalen post I a. Lagmannsretten anser det likevel ikke som et fortsatt straffbart forhold. Det vises til at dette omhandler en enkeltstående handling opp mot et annet selskap, og har heller ikke andre likhetstrekk med de overføringer som er omhandlet i tiltalen post I a). Det er heller ikke grunnlag for å konstatere noe felles forsett. Lagmannsretten mener derfor at A har begått en straffbar handling som oppfyller de objektive og subjektive vilkårene for straff etter straffeloven (1902) § 276 første ledd bokstav a). Bestemmelsen har en strafferamme på fengsel inntil 3 år. Ifølge straffeloven (1902)

Side:35

§ 67 er fristen for foreldelse 5 år, den samme som i straffeloven av 2005. Forholdet er følgelig ikke foreldet. A dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a).

(127) Skyldspørsmålet - post I e) og II d)

(128) Det er A og C som er tiltalt for dette forholdet. Verken A eller C har erkjent straffeskyld.

(129) Etter at B og C avsluttet samarbeidet, overtok C, ifølge B og Cs forklaring, leiekontrakten for As leilighet i Spania. C har i 2012 betalt 37 500 kroner til As bedriftskonto. I 2013, 2014 og 2015 er det hvert år betalt 30 000 kroner.

(130) Lagmannsretten viser til avsnitt 79-82 hvor et flertall kom til at det ikke kan utelukkes at leieforholdet var reelt. Det samme flertallet finner ingen grunn til å vurdere spørsmålet annerledes hva gjelder Cs videreføring av leieforholdet. Flertallet er derfor kommet til at det ikke er tilstrekkelig bevist at A mottok en fordel fra C. Mindretallet viser til avsnitt 83, og ser ikke at det er forhold som gjør at leiekontrakten skal vurderes på annen måte enn det som der er gjort. Mindretallet mener derfor at det er tilstrekkelig bevist at A mottok en fordel av C, at den er utilbørlig og gitt i anledning As stilling.

(131) A og C frifinnes i tråd med flertallets votum.

(132) Skyldspørsmålet - post III a)

(133) A er tiltalt for grov utroskap. Han har ikke erkjent straffeskyld.

(134) Lagmannsretten må ta stilling til om A i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning «handler mot den annens tarv». Det sentrale spørsmålet er om A sikret selskapet Artic Chartering AS en kommisjon på 1 % i strid med Ewos’ interesser, eller om avtalen om kommisjon var klarert med ledelsen i Ewos.

(135) Det er ikke bestridt at A i perioden 25. august 2004 til 16. desember 2013 attesterte og godkjente utbetalingene av kommisjon til Artic Chartering AS og senere til Atløy Båt & Marina AS. Dette utgjorde en kommisjon til de nevnte selskap på til sammen 1 538 316 kroner. Det er videre ikke bestridt at det er en TC-avtale mellom Ewos og Artic Shipping AS vedrørende Artic Fjord som er grunnlaget for disse utbetalingene. I vedlegg 4 til avtalen er det blant annet avtalt kommisjon på 1 %.

Side:36

Avtalen er på vegne av Ewos undertegnet av A. B har undertegnet på vegne av Artic Shipping AS. Det framstår noe uklart når denne avtalen ble signert. A har forklart at den skulle gjelde fra 1. august 2004, en dato som er påført med håndskrift i avtalen. Dette er i overenstemmelse med at den første overføringen fra Ewos til Artic Chartering AS var 25. august 2004.

(136) De tekniske nyvinningene ved ombyggingen av Artic Fjord var en av Ewos’ milepæler innenfor transport av fiskefôr. Ut fra bevisførselen finner lagmannsretten å legge til grunn at særlig B, men også C nedla mye tid i forprosjekteringsfasen og underveis i prosjektet fram til den første TC-avtalen ble undertegnet og til sjøsetting av båten. Pers6, som tidligere gjennom Havila AS var medeier i Artic Shipping AS, forklarte at han ikke kan huske vedlegg 4 til avtalen om 1 % kommisjon. Han presiserte samtidig at en slik kommisjon ikke ville være et urimelig krav for arbeidet B og C utførte før TC-avtalen ble inngått. Selv mente Pers6 at han kom til «dekket bord» da Havila AS kjøpte seg inn i Artic Shipping AS. Arbeidet med å utvikle den nye teknologien var allerede sluttført. Også Pers1, aksjonær og styreleder i Artic Shipping AS, har forklart at det i forkant av at han kom inn i selskapet var nedlagt betydelig arbeid. På bakgrunn av blant annet de nevnte vitneforklaringer og de tiltaltes forklaringer, finner lagmannsretten å legge til grunn at en kommisjon på 1 % ikke synes urimelig sett i forhold til den arbeidsinnsats som var nedlagt i prosjektutviklingsfasen fra B og C.

(137) Forut for inngåelsen av ovennevnte TC-avtale, ble det i 2003 inngått en annen versjon av samme TC-avtale. Denne er datert 10. februar 2003. Imidlertid er det noe uklart om den ble signert på dette tidspunktet. Det var As overordnede, Pers3, som på vegne av Ewos inngikk avtalen. For Artic Shipping AS var det B. Avtalen ble inngått før båten var ferdigstilt. Båten het den gang Ewos Express. Det var også en rekke andre forhold som ikke var avklart på dette tidspunkt og som senere ble ført inn i den avtalen som ble signert av A og B. Styreleder Pers1 i Artic Shipping AS forklarte at avtalen undertegnet i 2003 var viktig som et finansieringsbevis. I avtalen fra 2003 var dagsraten fastsatt til 39 000 kroner. I avtalen inngått i 2004 var dagsraten fastsatt til 38 000 kroner med et tillegg av 1 % kommisjon nedfelt i vedlegg 4 til avtalen. I punktet om dagsraten i avtalen signert i 2003 var det med håndskrift påført «korr: 38 000,- + 380,- v. oppstart, NB!». A forklarte at det er hans håndskrift og at den ble påført etter dåpen av skipet i juni 2004.

(138) Ewos mente det var grunnlag for å redusere raten på grunn av redusert rentenivå. Endringen ble akseptert, ifølge B, på grunn av selskapenes nære samarbeid. Han var imidlertid av den oppfatning at Artic Shipping AS ikke var forpliktet etter avtalen til å redusere dagsraten. Lagmannsretten legger dette til grunn. Det er i alle fall ingen

Side:37

klausuler i avtalen som tilsier at Artic Shipping AS var forpliktet til å redusere dagsraten fra 39 000 kroner til 38 000 kroner.

(139) Ingen av nåværende eller tidligere ledere i Ewos, som forklarte seg for lagmannsretten, husket å ha sett avtalen med vedlegget som ble inngått i 2004, eller kommisjonen på 1 %. Pers3 forklarte at han synes det var merkelig at A signerte avtalen, så lenge det var Pers3 som hadde signert på vegne av Ewos i den første versjonen av avtalen. Styreleder Pers1 i Artic Shipping AS forklarte at han ble kontaktet av B og spurt om det var greit at B’ og Cs selskap Artic Chartering AS fikk 1 % i kommisjon for det arbeidet de hadde utført i prosjektutviklingsfasen. Pers1 ga klarsignal om dette hvis B greide å få fakturert kommisjonen utenom Artic Shipping AS. Ifølge Pers1 var han ikke til stede da avtalen ble signert, men ble informert av B underveis.

(140) Selv om det er ingen i Ewos som i dag husker at de var involvert i dagsratereduksjonen og avtalen om 1 % kommisjon, mener lagmannsretten at det ikke kan utelukkes at en eller flere av As overordnede var involvert og hadde gitt aksept for at det skulle gis en kommisjon på 1 %. Sett hen til hvordan Ewos jobbet med slike type avtaler, framstår det lite sannsynlig at A ikke har klarert dette med noen av sine overordnede. Det vises til at det i Ewos var sterkt fokus på TC-avtalene og å holde kostnader innenfor transport nede. Videre var dette et milepælsprosjekt i Ewos som ble gitt stor oppmerksomhet. Lagmannsretten finner det ikke påfallende at det var A som signerte avtalen. Selv om han ikke hadde en slik formell fullmakt, har praksis i Ewos vist at det ikke nødvendigvis var den som hadde formell fullmakt som signerte. Den som signerte avtalen for Ewos, avklarte i praksis dette i forkant med vedkommende som formelt hadde fullmakt. Slik avklaring kunne ofte gis muntlig. Det vises for øvrig til at det i avtalens vedlegg 4 også var avtalt leveranse av diesel til oppdrettsanleggene. Dette var en ny tjeneste til Ewos’ kunder. Hvis avtalen om 1 % kommisjon skulle vært holdt hemmelig for Ewos, framstår det lite hensiktsmessig å innta disse to punktene i samme vedlegg. For øvrig vises det til at kommisjonen ble fakturert Ewos månedlig over en 10-års periode. Riktignok var det A som attesterte og godkjente fakturaene, men ved stikkprøver kunne utbetalingene lett blitt fanget opp av andre i Ewos. Det er noe uklart hvordan de ulike versjonene av TCavtalene ble oppbevart. Avtalen signert i 2004 ble funnet i en perm på As kontor. Det er opplyst at avtalene senere ble lagret digitalt. Om det ble gjort med noen av disse avtalene framstår uklart. Hvis A urettmessig besørget at det ble gitt 1 % i kommisjon og ønsket å holde dette skjult, er det vanskelig å forstå at det i avtalen undertegnet av Pers3 ble påført slik korrigering som nevnt ovenfor. Lagmannsretten har i sin vurdering også tatt i betraktning at det ikke var vanlig å avtale en kommisjon utenom dagsraten. Alle utgifter et rederi hadde, skulle vanligvis være med i grunnlaget for beregningen av dagsraten. Til dette bemerkes at grunnlaget for denne TC-avtalen

Side:38

heller ikke var vanlig tatt i betraktning at båten innebar nye tekniske løsninger. Etter en samlet vurdering mener lagmannsretten at det ikke kan utelukkes at avtalen var klarert med As overordnede i Ewos. Det er derfor ikke tilstrekkelige holdepunkter for at A har handlet mot selskapets «tarv». For øvrig bemerkes at As overordnede, Pers3, i sin vitneforklaring sa at A ville fått «en klapp på skuldra» for at han hadde fått ned dagsraten til 38 000 + 380 kroner. I tillegg bemerkes at dagsraten på søsterskipet Artic Lady i 2005 var på 39 500 kroner. For Artic Fjord var dagsraten i 2005 med indeksreguleringen 38 993 + 380 kroner, altså lavere.

(141) De objektive vilkår for straff er ikke oppfylt. A frifinnes.

(142) Skyldspørsmålet - post III b)

(143) B er tiltalt for grov utroskap. Han har ikke erkjent straffeskyld.

(144) Lagmannsretten må ta stilling til om B i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning «handler mot den annens tarv». Det sentrale spørsmål er om kommisjonen på 5 %, som B mottok i tilknytning til anskaffelsen av båten Viscount, var klarert med prosjektgruppen/styret i Artic Fjell AS.

(145) Det er ubestridt at B mottok en kommisjon på 5 % i forbindelse med kjøpet av båten Viscount, senere kalt Artic Fjell. Det ble betalt 1 575 000 Euro for båten. Av dette mottok B 75 000 Euro i kommisjon. Båten ble anskaffet for det selskapet som etter hvert ble registrert som Artic Fjell AS. Det ble i august 2010 inngått en intensjonsavtale mellom Ewos og Artic Shipping AS. Det ble i den forbindelse etablert en prosjektgruppe sammensatt av ledere i de to nevnte selskapene. Planen var å få ombygd en egnet båt til kombibåt som i større grad skulle kunne benyttes til frakt av annet enn fiskefôr i lavsesongen. Selskapet Artic Fjell AS ble stiftet 15. september 2010. Selskapet var eid 60 % av Artic Shipping AS og 40 % av Ewos. Lagmannsretten legger videre til grunn at det var B som var drivkraften i prosjektet og som la ned mye arbeid i forprosjekteringsfasen og videre fram til realisering av prosjektet. Sammen med C, og for èn av turene Cs sønn, reiste B rundt for å besiktige aktuelle båter til prosjektet. De var til sammen på fem reiser for besiktigelse av båter. Det ble til slutt funnet en type båt som var egnet. Denne var i utgangspunktet ikke til salgs, men det lyktes likevel å få kjøpt båten. I tillegg til å opptre som megler utarbeidet B inspeksjonsrapporten på båten Viscount. B besørget også formalitetene for å få båten til Norge. I tillegg var han skipper ombord ved overfarten fra England til Norge.

Side:39

(146) Lagmannsretten legger til grunn at skipsmegling var en del av B’ og Cs næringsvirksomhet og at prosjektarbeid i Artic-gruppen alltid ble lagt utenfor selskapet Artic Shipping AS. Begrunnelsen for dette var at Artic Shipping AS ville rendyrke rederivirksomheten. Det vises til B’ og Cs forklaring, samt til vitnene Pers6 og Pers1s forklaring. For øvrig fantes det ikke midler i Artic Shipping AS til å finansiere prosjekter. Pers6 og Pers1 var kjent med at særlig B ofte hadde nye prosjektideer og jobbet med disse gjennom de andre Artic-selskapene. Dette ble også Ewos ved flere anledninger gjort oppmerksom på. Det vises til e-post fra B til A med kopi til daværende administrerende direktør i Ewos Pers12, og As overordnede, Pers8, 17. august 2007. I e-posten ble de gjort oppmerksom på at Artic Shipping AS har sagt nei til et prosjekt. B uttalte seg som privatperson, og han var interessert i å jobbe videre med prosjektet som megler. B har forklart at dette gjaldt et prosjekt det ikke ble noe av. Uansett gir dette etter lagmannsrettens syn et bilde av at B også opptrådte som megler utenom selskapet Artic Shipping AS.

(147) Lagmannsretten finner på bakgrunn av bevisførselen å legge til grunn at en kommisjon på 5 % i dette tilfelle ikke framsto urimelig. Det er av B og flere av vitnene framhevet at det ikke var tale om en ordinær meglerjobb, men et prosjektutviklingsarbeid. Det vises blant annet til vitneforklaring fra Pers1 og skipsmegler Pers29.

(148) At kommisjonens størrelse ikke var urimelig er imidlertid ikke avgjørende for om B var berettiget til en slik kommisjon. Spørsmålet er om Artic Fjell AS var kjent med avtalen om kommisjon og hadde akseptert den. I intensjonsavtalen mellom Artic Shipping AS og Ewos framgår at samarbeidet bygde på tillit, og at selskapene skulle gis innsyn i hverandres beslutningsunderlag, - en såkalt «åpen bok policy». I e-postkommunikasjonen og referat fra møter i prosjektgruppa kan ikke lagmannsretten se at det er omtalt at det i kjøpesummen for Viscount var innlagt en kommisjon til B på 5 %. Heller ikke noen av de involverte i prosjektet fra Ewos husket at det var diskutert kommisjon til B. Administrerende direktør i Ewos, Pers7, som var tett på dette prosjektet, forklarte at han ikke husker detaljene knyttet til fastsettelsen av kjøpesummen på 1 575 000 Euro. Han opplyste for øvrig at han i politiavhør gjennomført i 2016 ikke fikk spørsmål knyttet til Viscount. Heller ikke Pers6 kan huske å ha vært informert om kommisjonen. Han har imidlertid forklart at han som eier og styremedlem i Artic Shipping AS var perifer i denne prosessen. Samtidig henviste han til styreleder Pers1, som ifølge Pers6 var mye mer aktiv, utover det som er vanlig for en styreleder.

Side:40

(149) I e-post 10. november 2010 fra B til Pers1, ledelsen i Ewos og A, ble det opplyst at kjøpet av Viscount var bekreftet. B opplyste videre at det ikke ble benytte ekstern megler og at kommisjonen på 3 % tilfalt eierne i Artic Fjell AS. Vedlagt fulgte en usignert meglerkommisjonsskjema om at det skulle være en kommisjon på 5 % og at megler var Stan Shipping Agency Ltd, Gdansk, Polen. B ble av Pers1 i e-post samme dag gjort oppmerksom på at det ikke ble noe av den eksterne meglerkommisjonen som vedlegget viste. Det heter videre i Pers1s epost til B: «Det endelige er som kjent 3 % til fordeling 50/50 EW/AR». Pers1 har for lagmannsretten forklart at han i e-posten misforstod B og at han blandet sammen kommisjoner. Ifølge Pers1s vitneforklaring var han kjent med at B skulle ha 75 000 Euro i kommisjon. Pers1 har videre forklart at dette var tatt opp i prosjektgruppa i et møte i Bergen 2. november 2010. Pers1 har for øvrig forklart at han ikke kjente til selskapet Stan Shipping i Polen.

(150) Kommisjonsbeløpet på 75 000 Euro ble betalt til Stan Shipping. 57 000 Euro ble senere 27. desember 2010 overført til Atløy Båt & Marina AS som fra rundt dette tidspunktet var eid av B alene. Deretter ble 17 000 Euro overført til Atløy Båt & Marina AS 10. mai 2011. B har forklart at Stan Shipping er et selskap i Polen som B og C hadde 90 % eierandel i. Det er et bemanningsselskap som benyttes for formidling av arbeidskraft i Norge. Det var på det tidspunktet lite omsetning i selskapet. Årsaken til at kommisjonen i første omgang ble krevd av det polske selskapet, var ønske om økt pengestrøm og omsetning i selskapet.

(151) Lagmannsretten har etter en samlet bevisvurdering kommet til at det ikke kan utelukkes at kommisjonen var forankret i styret i Artic Fjell AS. Bevisbildet er ikke entydig. Lagmannsretten har vurdert om det kan utelukkes at styreleder Pers1 i retten har forklart seg uriktig, eller husker feil, om at kommisjonen var klarert med de andre i prosjektgruppa/styret i Artic Fjell AS. Det er ikke framkommet opplysninger for lagmannsretten som skal tilsi at Pers1s vitneforklaring er farget av noen form for binding eller tilknytning til B. Pers1 var en investor som kom inn som aksjonær i Artic Shipping AS. Han var styreleder både i Artic Shipping AS og i Artic Fjell AS. Pers1 solgte seg ut av selskapet samtidig med at Havila AS v/Pers6 solgte seg ut. Basert på bevisførselen for lagmannsretten er det ingen holdepunkter for at representanter for Ewos på noe tidspunkt har kritisert Pers1 for at Ewos ikke ble ivaretatt som aksjonær, eller at det på annen måte ble gitt uttrykk for kritikk mot Pers1 som styreleder. Etter lagmannsrettens syn må det derfor legges betydelig vekt på hans vitneforklaring om at kommisjonen til B var avklart i selskapet. Pers1s forklaring om misforståelse i e-postkorrespondansen i november 2010, kan forklares med at han ikke var kjent med selskapet Stan Shipping og at B sin e-post derfor kunne oppfattes slik at dette var en kommisjon som skulle komme i tillegg til den kommisjonen B skulle ha. Selv om ingen fra Ewos i dag kan huske at

Side:41

kommisjonen til B ble behandlet, kan det ikke utelukkes at dette er blitt glemt tidsmomentet tatt i betraktning. Bevisførselen viser at Artic Fjell AS var opptatt av å holde kostnadene nede, og at de mente en kjøpesum på 1 575 000 Euro var akseptabel. Det vises blant annet til Pers7` forklaring om at han ikke husker særlig hva som var grunnlaget for beregningen av kjøpesummen. At det allerede var lagt inn en kommisjon på 3 % som skulle deles mellom selskapene, oppfatter lagmannsretten å være motivert ut fra å lette aksjonærenes innskudd av egenkapital til selskapet. Det er videre lagt vekt på at det ikke er sannsynliggjort at B på annen måte har fått betalt for arbeid han la ned i prosjektet. B hadde en mindre eierandel i Artic Shipping AS. Det framstår derfor naturlig at han sikret seg vederlag for utført arbeid. Bs’ forklaring om hvorfor han kanaliserte kommisjonsbeløpet gjennom Stan Shipping framstår noe påfallende, men kan likevel ikke bli avgjørende slik saken ligger an bevismessig. Samlet sett foreligger det en rimelig tvil som må komme B til gode.

(152) Etter dette er lagmannsretten kommet til at de objektive vilkår for straff ikke er oppfylt. B frifinnes.

(153) Skyldspørsmålet - post IV

(154) Denne tiltaleposten gjelder for B og omhandler selvvasking av utbytte fra en straffbar handling. I og med at B er frifunnet for tiltalen post III b), må han også frifinnes for denne posten.

(155) Oppsummering

(156) A frifinnes for tiltalebeslutningen post I e) og III a). Han dømmes for tre overtredelser av straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a), jf. § 276 b (grov korrupsjon), og en overtredelse av straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a) (simpel korrupsjon). Til sammen har A mottatt 1 226 858,75 kroner.

(157) B frifinnes for tiltalebeslutningen post III b) og IV. Han dømmes for to overtredelser av straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav b), jf. § 276 b (grov korrupsjon). Til sammen har B ytet 483 405,50 kroner.

(158) C frifinnes.

Side:42

(159) Straffutmåling

(160) Innledningsvis påpekes at straffeloven av 2005 ikke fører til noe gunstigere resultat for de tiltalte enn straffeloven av 1902, og lovgivningen på handlingstidspunktet skal da anvendes, jf. straffeloven (2005) § 3. Korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven (2005) § 387 og § 388 har samme strafferamme som straffeloven (1902) § 276 a og § 276 b. Det følger av merknadene til § 387 og § 388 i Ot.prp.nr.22 (2008–2009) at det var meningen å videreføre rettstilstanden. Grov korrupsjon har en strafferamme på 10 år og simpel korrupsjon har en strafferamme på 3 år.

(161) Da korrupsjonsbestemmelsene ble vedtatt i 2003, skjedde det som et ledd i oppfølgingen av Norges internasjonale forpliktelser for bekjempelse av korrupsjonskriminalitet. I lovforarbeidene er det understreket at norsk deltakelse i det internasjonale arbeidet mot korrupsjon prioriteres høyt. Det er videre uttalt at korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet, og at korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende, se Ot.prp. nr. 78 (2002-2003), pkt. 2.1.1. Sterke allmennpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt ved overtredelse av straffelovens forbud mot korrupsjon.

(162) For A skal det utmåles straff for tre tilfeller av grov korrupsjon og ett tilfelle av simpel korrupsjon. Straffeloven (1902) § 62 kommer til anvendelse. Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at riktig straff for A er fengsel i to år og seks måneder. Til fradrag i straffen kommer to dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven (1902) § 60.

(163) Ved straffutmålingen er det særlig lagt vekt på det totale beløpets størrelse og at han har mottatt penger over en lang periode. Det vises til at overføringene fra Rimship/Firma1 på til sammen 691 109 kroner pågikk over en periode på 7 ½ år. Handlingen bærer derfor preg av å være veloverveid og med et fast forsett. Videre var det A som tok initiativet og gjorde krav på en viss andel av kommisjonsbeløpet Rimship mottok fra Ewos. Også for det ene tilfellet med simpel korrupsjon var det A som gjennom sin handling indirekte krevde at Sjøtransport Rotsund AS betalte fraktkostnadene på 55 706 kroner. Når det gjelder overføringene fra B er det ikke grunnlag for å si at A har opptrådt mer aktivt enn B.

(164) Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter. Det er ikke grunnlag for å gjøre noen fradrag for lang saksbehandlingstid. Det er tidkrevende å etterforske økonomisk kriminalitet. I vår sak kan ikke lagmannsretten se at det er brukt mer tid enn det som må påregnes.

(165) Lagmannsretten har ikke funnet noen direkte sammenlignbar praksis fra Høyesterett. Lagmannsretten har funnet en viss veiledning i Agder lagmannsretts dom LA-2016- 184310. En person i privat sektor ble blant annet dømt for grov korrupsjon av et beløp

Side:43

på til sammen 964 558 kroner. Det ble lagt til grunn at denne delen isolert sett i utgangspunktet ville ha medført fengsel i overkant av to år.

(166) B skal dømmes for to tilfeller av grov korrupsjon av et samlet beløp på vel 483 000 kroner. Straffeloven (1902) § 62 kommer til anvendelse. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at riktig straff for de forhold B skal dømmes for er fengsel i ett år og fire måneder.

(167) Etter lagmannsrettens vurdering foreligger ingen særskilte skjerpende eller formildende omstendigheter. Heller ikke for dette tilfellet har lagmannsretten funnet direkte sammenlignbar rettspraksis fra Høyesterett. En viss veiledning gir Agder lagmannsretts dom i LA-2014-77585. En person i privat sektor ble dømt for grov korrupsjon ved at han hadde mottatt til sammen 360 000 kroner. Før fradrag for tilståelsen, ble det lagt til grunn at riktig straff var fengsel i ett år og fire måneder. Det forelå flere straffeskjerpende momenter i nevnte sak.

(168) Inndragning

(169) Det er nedlagt påstand om inndragning. A skal dømmes for å ha mottatt til sammen 1 226 858,75 kroner.

(170) Det følger av straffeloven (1902) § 34 første ledd at utbytte av en straffbar handling som hovedregel skal inndras. I § 34 første ledd andre setning heter det: «Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig». Denne unntaksregelen er snever. Praksis har vært restriktiv. Muligheten for reduksjon har først og fremst vært brukt ved svak økonomi. Svak økonomi har likevel ikke alltid vært tilstrekkelig, jf. blant annet Rt-2008-1329.

(171) Lagmannsretten har fått framlagt As utskrift av grunnlag for skatt 2015. Av denne framgår at A eier en båt med en ligningsverdi på 2 300 000 kroner. Det er ikke opplyst at det har skjedd endringer med hensyn til eierforholdet i båten. Videre legges til grunn at A fortsatt eier en leilighet i Spania, (Leil3). I tillegg har politiet beslaglagt 533 609,60 kroner som ble funnet i As safe. As inntekt er betydelig redusert siden 2015, ved at han nå får utbetalt netto 14 773 kroner pr. måned i alderspensjon. På bakgrunn av As formue, finner imidlertid lagmannsretten at en inndragning av utbyttet fra den straffbare handlingen ikke vil være klart urimelig. Følgelig må A tåle inndragning av utbyttet fra de straffbare handlinger.

(172) A har betalt skatt og merverdiavgift for det beløpet han mottok fra Rimship/Firma1. Utgangspunktet er at utgifter til ervervelse av utbytte fra en straffbar handling ikke kommer til fradrag, jf. straffeloven (1902) § 34 andre ledd

Side:44

andre punktum. Det er imidlertid sikker rett at betalt skatt skal komme til fradrag ved fastsettelsen av inndragningsbeløpet. På samme måte skal det gjøres fradrag for betalt merverdiavgift.

(173) Fra Rimship/Firma1 mottok A til sammen 691 109 kroner. Nettobeløpet av dette utgjør 359 377 kroner etter fradrag for merverdiavgiften med 25 % og skatt med 35 %. I tillegg har A mottatt fra B 480 043 kroner og fra Rotsund Sjøtransport AS en tjeneste tilsvarende en fordel på 55 706 kroner. For dette utbyttet er det ikke betalt merverdiavgift og skatt.

(174) A tilbakebetalte 400 000 kroner til B 23. april 2015, og det er gjort gjeldende at det i forbindelse med inndragningen må gjøres tilsvarende fradrag. Beløpet ble betalt av A etter at det var tatt ut siktelse. Lagmannsretten mener denne transaksjonen er inndragningen uvedkommende.

(175) Etter dette er lagmannsretten kommet til at A må tåle 895 126 kroner i inndragning til fordel for statskassen, jf. straffeloven (1902) §§ 34 og 37 d.

(176) B frifinnes for utroskap, tiltalens post III b). Det foreligger derfor ikke grunnlag for inndragning.

(177) Saksomkostninger

(178) C frifinnes og han skal derfor ikke idømmes saksomkostninger. For A og B har ankebehandlingen på vesentlige punkter ført fram. Lagmannsretten finner det derfor ikke riktig å idømme A og B saksomkostninger, jf. straffeprosessloven § 436 andre ledd.

(179) Dommen er avsagt under dissens. Det vises til vurderingen av skyldspørsmålet i tiltalen post I b) og II a), avsnitt 37-38, 82-83, 87 og 130. For øvrig er dommen enstemmig.

Side:45

DOMSSLUTNING

1. A, født xx.xx.1955, frifinnes for tiltalen post I e) og III a).

2. A dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a), jf. § 276 b, og straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a), jf. § 62, til fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven (1902) § 60.

3. A dømmes til å tåle inndragning av utbytte til fordel for statskassen med 895 126 – åttehundreognittifemtusenetthundreogtjueseks – kroner, jf. straffeloven (1902) § 34, jf. § 37 d.

4. B, født xx.xx.1962, frifinnes for tiltalen post III b) og IV.

5. B dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 276 a første ledd bokstav a), jf. § 276 b, jf. § 62, til fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder.

6. B frifinnes for kravet om inndragning.

7. C, født xx.xx.1960, frifinnes.

8. Saksomkostninger idømmes ikke.

Noter

DU = Økokrims dokumentutdrag FDU = Forsvarernes dokumentutdrag