HR-1988-450-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-20 |
| Publisert: | HR-1988-00450k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 450 K/1988, jnr 168/1988 |
| Parter: | Arsenalet ved Knut Bakke (advokat Dyre Østby) mot Magne Landrø & Co (advokat Siw L Bellamy). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §313, §97, Tvistemålsloven (1915), §181, §344, §349, §404 |
Ved stevning til Strømmen herredsrett 14. mai 1987 anla Arsenalet v/Knut Bakke sak mot Magne Landrø & Co v/Magne Landrø med krav om erstatning begrenset oppad til 135.000 som følge av manglende oppfyllelse av avtale om videresalg av våpen innkjøpt fra et konkursbo. I prosesskrift av 19. mai 1987 krevde saksøkeren avsagt uteblivelsesdom for tilfelle av uteblivelse fra saksøktes side. Den 22. juni 1987 - som var innenfor tilsvarsfristen - ble det gitt tilsvar fra Magne Landrø A/S v/styrets formann, hvor kravet ble bestridt.
I prosesskrift av 21. september 1987 krevde Arsenalet v/Knut Bakke uteblivelsesdom avsagt med den begrunnelse at tilsvaret var avgitt av Magne Landrø A/S og ikke av det personlige firma. Magne Landrø & Co v/Magne Landrø, som var saksøkt i tvisten.
Magne Landrø A/S v/Magne Landrø motsatte seg kravet om uteblivelsesdom og viste til at det klart fremgikk av tilsvaret at dette var avgitt på vegne av Magne Landrø & Co v/Magne Landrø.
Strømmen herredsrett avsa 4. november 1987 uteblivelsesdom med slik slutning:
1. Magne Landrø & Co. v/Magne Landrø, dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale kr. 135.000,-kroneretthundreogtrettifemtusen 00/100 til Arsenalet, v/Knut Bakke.
2. I saksomkostninger betaler Magne Landrø & Co. v/ Magne Landrø, innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse til Arsenalet, v/Knut Bakke, kr. 7.000, -kronersyvtusen 00/100-.
Herredsretten begrunnet avgjørelsen med at stevningen var tatt ut mot Magne Landrø & Co. v/Magne Landrø mens tilsvaret fremsto som avgitt på vegne av Magne Landrø A/S som er et annet rettssubjekt enn Magne Landrø & Co. Retten la til grunn at et tilsvar avgitt av et annet rettssubjekt enn det som er gjort til saksøkt, må likestilles med at tilsvar ikke er innkommet.
Magne Landrø & Co. v/Magne Landrø fremsatte 24. november 1987 oppfriskningsbegjæring som ble tatt til følge. Strømmen herredsrett avsa ny dom 2. februar 1988 som med rettelse av 22. februar 1988 har slik domsslutning:
1. Strømmen herredsretts uteblivelsesdom 4. november 1987 i sak A 106/1987 oppheves.
2. Magne Landrø & Co. ved Magne Landrø frifinnes for søksmålet i oppfriskningssaken.
3. Magne Landrø & Co. ved Magne Landrø, dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom å betale til Arsenalet ved Knut Bakke kroner 22.290,- tjuetotusentohundreognitti 00/100 - i saksomkostninger.
Magne Landrø & Co. v/Magne Landrø påkjærte herredsrettens saksomkostningsavgjørelse til lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett avsa 5. april 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Strømmen herredsretts dom av 2. februar 1988 pkt. 3 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arsenalet v/Knut Bakke til Magne Landrø & Co. v/Magne Landrø 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.
Lagmannsrettten la til grunn at prosesskrivet av 22. juni 1987 var å betrakte som et innkommet tilsvar i saken, selv om partsangivelsen var en annen enn i stevningen og dette kunne bety at det kom fra et annet rettssubjekt. Det fremgikk uttrykkelig av tilsvaret at saksøkte reiste innsigelse mot den i stevningen angitte partsbetegnelse. Lagmannsretten fant at innsigelsen vanskelig kunne oppfattes på annen måte enn som en innsigelse rettet mot sakens fremme, jf tvistemålsloven §313 første ledd i.f., og at den var av en slik karakter at herredsretten burde ha behandlet den som en avvisningsgrunn eller søkt feilen avhjulpet etter tvistemålsloven §97. Lagmannsretten viste i denne forbindelse til Altens kommentarutgave (1954) side 300 jf s 301.
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
Arsenalet v/Knut Bakke har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det er vist til tvistemålsloven §404. Den kjærende part gjør gjeldende at det ikke er adgang til å foreta slik identifikasjon mellom to selvstendige rettsubjekter (Landrø & Co. v/Magne Landrø og Magne Landrø A/S ) som lagmannsretten har gjort i sin kjennelse. Et tilsvar fra Magne Landrø A/S, som ikke er saksøkt eller på annen måte trukket inn i saken av saksøkeren, kan ikke fortolkes som en innsigelse mot sakens fremme etter tvistemålsloven §313, første ledd in fine. Den kjærende part hevder videre at lagmannsretten tar feil når den anfører at herredsretten burde ha behandlet feilen som en avvisningsgrunn, eller søkt den avhjulpet etter tvistemålsloven §97. Det vises til Rt-1984-769. Det var heller ikke riktig å legge til grunn at "feilen" (angivelig feil saksøkte) skulle ha blitt behandlet som avvisningsgrunn idet det korrekte i dette tilfelle ville ha vært at saksøkte nedla frifinnelsespåstand. Den kjærende part anfører videre at lagmannsrettens henvisning til Altens kommentarutgave til tvistemålsloven ikke dekker det tilfelle at tilsvaret er avgitt av et annet rettsssubjekt enn saksøkte. Det foreliggende tilsvar er ikke innsendt av saksøkte, og det foreligger følgelig ikke noen mangler som kan rettes og samtidig oppfattes som innsigelser etter tvistemålsloven §313 første ledd in fine.
Den kjærende part konkluderer med at lagmannsretten har foretatt feil rettsanvendelse ved å legge til grunn at tvistemålsloven §344 annet ledd ikke ga hjemmel for å avsi uteblivelsesdom i dette tilfellet.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 5. april 1988 i kjæremålsak nr 61/1988 oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og Eidsivating lagmannsrett betaler Magne Landrø & Co, v/Magne Landrø i saksomkostninger til Arsenalet v/Knut Bakke, kr. 3.000,-.
Kjæremålsmotparten har i tilsvar fremholdt at det, ut fra en fortolkning av tilsvaret for herredsretten, må være helt på det rene at det krav som fremsettes bestrides, ikke bare av Magne Landrø & Co., v/Magne Landrø, men også av Magne Landrø A/S. Det hevdes at dette fremgår av den realitetsdrøftelse tilsvaret gir uttrykk for. Det er ikke tvilsomt at den fysiske personen som ville ha inngått den avtalen kravet baserer seg på, både på vegne av Magne Landrø & Co og Magne Landrø A/S bestrider kravet. De anførsler vedrørende sakens realitet som fremkommer i tilsvaret er de samme enten kravet rettes formelt mot det ene eller det andre av selskapene.
Kjæremålsmotparten fastholder at det må være tilstrekkelig til å unngå avsigelse av uteblivelsesdom.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremål fra Arsenalet v/Knut Bakke forkastes.
2. Magne Landrø & Co., v/ Magne Landrø, tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg og Eidsivating Lagmannsrett med kr. 3.000,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget kan bare prøve saksbehandlingen ved lagmannsretten og dens tolkning av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Det vises også til bestemmelsen i loven §181 annet ledd.
Utvalget forstår kjæremålet, som angis å være erklært "i medhold av tvistemålsloven §404", dithen at det retter seg mot lagmannsrettens tolkning av tvistemålsloven §349 jf §344 annet ledd. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at herredsretten ikke hadde adgang til å avgjøre saksomkostningsspørsmålet etter de regler som gjelder ved oppfriskning av uteblivelsesdom.
Utvalget er i og for seg enig med den kjærende part i at om tilsvar formelt avgis av en annen enn den som i stevningen er angitt som saksøkt, og denne saksøkte har partsevne, kan det etter omstendighetene måtte likestilles med at tilsvar ikke er blitt avgitt, slik at vilkårene for uteblivelsesdom er oppfylt, jf kjennelse inntatt i Rt-1988-699. I den foreliggende sak har imidlertid lagmannsretten, på grunnlag av sin vurdering av innholdet i det avgitte tilsvar, funnet at tilsvar var innkommet, og utvalget forstår begrunnelsen slik at tilsvaret etter lagmannsrettens oppfatning i realiteten var blitt avgitt av den som var saksøkt i søksmålet. Lagmannsretten har videre oppfattet det avgitte tilsvar slik at det fra saksøktes side ble reist innsigelse mot sakens fremme, som herredsretten burde ha behandlet som en avvisningsgrunn eller som en uforsettlig feil som skulle vært avhjulpet etter tvistemålsloven §97. Dette er bevisvurdering og konkret rettsanvendelse som utvalget er avskåret fra å prøve.
Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har lagt til grunn noen uriktig tolkning av de nevnte bestemmelser i tvistemålsloven. Kjæremålet må derfor forkastes.
Motpartens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge. Omkostningene settes til kr 1.000.
Kjennelsen er enstemmig.