HR-1990-183-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-01 |
| Publisert: | HR-1990-00183s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 183/1990, jnr 985/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §246, §247, Straffeprosessloven (1981) §421, §424, §253, §63, Domstolloven (1915) §146, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, §341 |
I stevning til Oslo byrett 14. april 1988 nedla A påstand om at B og C samt D, skulle dømmes til straff for uttalelser de hadde kommet med i forbindelse med overdragelse av tråleren "X". For denne tråler var det kondemneringstilskudd. Det ble samtidig overfor D krevet mortifikasjon av en rekke uttalelser samt erstatning og/eller oppreisning.
Oslo byrett avsa 26. september 1989 dom med slik domsslutning:
"1. B frifinnes.
2. Rolf Nilsen dømmes for overtredelse av straffeloven §246, og straffeloven §247, jfr. straffeloven §63, 1. ledd, til en bot til statskassen stor kr. 1.000,- ettusen kroner, subsidiært 5 - fem - dager fengsel.
3. Følgende beskyldning i Y av 19. februar 1988 kjennes død og maktesløs for så vidt angår A: "Det kan virke som om E har forledet en mann til å begå ulovligeheter", jfr. straffeloven §253.
4. C betaler til A kr. 5.000, - femtusen - kroner, jfr. skadeerstatningsloven §3-6.
5. D dømmes for overtredelse av straffeloven §246, straffeloven §247, jfr. straffeloven §63, første ledd, til en bot til statskassen stor kr. 2.000,- totusen - kroner, subsidiært 10 - ti- dager fengsel.
6. Følgende beskyldninger i Z av 13. februar 1988 kjennes døde og maktesløse forsåvidt de angår A: "Jeg er forbauset over at E kan medvirke til et slikt angrep på eienddomsretten", og "Man kan ikke selge tyvegods eller beholde kjøpt tyvegods," jfr. straffeloven §253.
7. D betaler til A kr. 10.000,- titusen - kroner, jfr. skadeerstatningsloven §3-6.
Hver av partene bærer sine omkostninger."
Dommen er avsagt under dissens fra rettens formann i det han stemte for frifinnelse av C både for straff, mortifikasjon og erstatning.
Dommen ble forkynt for de saksøktes prosessfullmektig 4. oktober 1989.
C og D anket ved ankeerklæring datert 17. oktober 1989 byrettens dom til Høyesterett på grunn av feil lovanvendelse. Anken er stemplet innkommet av Oslo byrett 17. oktober 1989. Da anken ble innlevert til byrettens ekspedisjon, fremgikk det ikke om den var forkynt eller skulle forkynnes for A. Oslo byrett bad i brev 25. oktober 1989 de ankende parters prosessfullmektig opplyse om anken innen fristen utløp var forkynt for A. Forespørselen ble umiddelbart besvart av advokat Annæus Schjødt. I brevet heter det:
"Ankeerklæringen ble innlevert til Oslo Byrett dagen før ankefristen løp ut. I overensstemmelse med Høyesteretts kjennelse i Rt-1989-257, se særlig 269, ble anken innlevert til Oslo Byrett dagen før ankefristens utløp under den selvsagte forutsetning at byretten på vanlig måte sørger for at anken forkynnes for ankemotparten.
Ifølge den kjennelsen jeg har henvist til, er det tilstrekkelig at anken er "avgitt til forkynnelse innen fristen". Det er dette jeg mener å ha gjort i nærværende tilfelle.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg i tidligere tilfeller alltid har sørget for å få anken forkynt innen ankefristens utløp. Da imidlertid kjennelsen i Rt-1989-257 gav beskjed om at det var nok å avgi anken til forkynnelse, skjedde dette inærværende tilfelle ved at jeg sendte anken inn til Oslo Byrett i god tid innen fristens utløp.
Jeg nevner forøvrig at jeg var sykmeldt og sengeliggende i mitt hjem fra 13 ds. og til slutten av forrige uke med et ryggkollaps.
Det henvises til vedlagte sykeattest fra dr. Imre Hercz. Det betydde at jeg ikke ved egen tilstedeværelse på kontoret hadde mulighet for å få ankeerklæringen avgårde til stevnevitnet eller lokalt politi. Men jeg mente - og mener - at uten hensyn til dette var innlevering til Oslo Byrett av ankeerklærringen å betrakte som at den var avgitt til forkynnelse for ankemotparten."
Byretten oversendte 31. oktober 1989 anken til As prosessfullmektig med anmodning om at han på vegne av sin klient "vedtar anken som lovlig forkynt." Gjenpart av dette oversendelesbrev ble sendt advokat Schjødt som av byretten ble gjort oppmerksom på at anken skulle vært forkynt av Dem innen fristens utløp, jf. straffeprosesloven §421 og §424.
I advokat Danielsens fravær besvarte hans fullmektig anmodningen. Han uttrykte i brev 13. november betenkeligheter med å vedta anken som lovlig forkynt og han ønsket ikke ved sin vedtagelse å frafalle mulige prosessuelle innsigelser. Da advokat Danielsen selv kom tilbake, vedtok han 20. november 1989 forkynnelse uten forbehold.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
For at rettsmiddelerklæring fra saksøkte i en ærekrenkelsessak skal være rettidig, må erklæringen være avgitt til forkynnelse for saksøker innen utløpet av rettsmiddelfristen, jf. straffeprosessloven §424 første ledd, §421 annet ledd og domstolsloven §146, sml straffeprosessloven §341 siste ledd.
Utvalget legger etter det opplyste til grunn at de domfelte innen fristens utløp ikke har truffet foranstaltninger for å få rettsmiddelerklæringen forkynt for saksøker i samsvar med de nevnte bestemmelser. Rettsmiddelbegjæringen blir derfor å avvise, jf. kjennelse i Rt-1989-205.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises.