HR-1990-274-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-29 |
| Publisert: | HR-1990-00274k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 274 K/1990, jnr 303/1989: |
| Parter: | I. Per Kjell Åland ) (advokat Odd Sefland) Andreas Kjøs ) Jon Kåre Nesdal ) Rolf Tvinnereim ) Mathias A. Aaland ) Mona P. Skrede ) Anders Rands dødsbo ) Hans Rand ) Håkon Hammer ) Jakob P. Hammer ) Olav B. Skrede ) Ola A. Skrede ) Hans Tvinnereim ) Jens J. Tvinnereim ) Ruth Solheim ) Hallvard E. Tvinnereim) mot Kjell Holmøyvik ) (advokat Elias Brautaset) Harald P. Holmøyvik) Bottolf Sandvik ) Anders J. Skrede ) Harald O. Holmøyvik) Knut P. Holmøy ) Ola Holmøy ) Reidar Lungård (advokat Hans Lothe). |
| Forfatter: | Christiansen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, Tvistemålsloven (1915), §373, §68, §69, §70 |
II. Reidar Lungård (advokat Hans Lothe) mot Kjell Holmøyvik ) Harald P Holmøyvik) Bottolf Sandvik ) Anders J. Skrede ) Harald O Holmøyvik) Knut P. Holmøy ) Ola Holmøy )(advokat Elias Brautaset).
Ved stevning 19. desember 1985 til Nordfjord herredsrett reiste 7 grunneiere (Holmøyvik med flere) i Holmøyane i Eid kommune søksmål og fremsatte krav om grunneier- og jaktrett i et utmarksområde benevnt Randaskogen i Stryn kommune. Søksmålet var reist mot 16 oppsittere i fra Randabygda (Åland m fl), tre oppsittere i Hornindal (Reidar Lungård, Svein Sindre og Rasmus Nybø) samt for noen saksøkte der saken senere er hevet.
Lungård, Sindre og Nybø la ned påstand om grunneiendomsrett til Randaskogen. Det ble påstått at saksomkostninger skulle tilkjennes av saksøkerne.
Åland med flere påsto at Holmøyvik med flere ikke hadde noen rettigheter i Randaskogen. Når det gjaldt Lungård, Sindre og Nybø ble det erkjent at disse hadde beiterett, men påstått at de ellers ikke hadde rettigheter i området. Det ble lagt ned påstand om at Holmøyvik med flere skulle betale saksomkostninger.
Nordfjord herredsrett avsa 26. november 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Eierne av "Holmøyvik", gnr. 132, bnr. 1 - 6 og "Holmøy", gnr. 133, bnr. 1 og 2 i Eid, kjennes ikke å være rettighetshavere i "Randaskogane", verken til beite, jakt, fiske, eller på annen måte.
2. Eierne av "Sindre", gnr. 146, bnr. 1, "Nybø", gnr. 144, bnr. 2 i Stryn, samt "Jutdal", gnr. 214, bnr. 1 i Hornindal kjennes å ha bruksrett til beite i "Randaskogane", men ellers ingen rettigheter i området.
3. Eierne av "Holmøyvik", gnr. 132, bnr. 1-6 og "Holmøy", gnr. 133, bnr. 1 og 2 i Eid, tilpliktes in solidum innen 14 - fjorten - dager å betale kr. 71.195,00 - kroner syttientusenetthundreognittifem 00/100 - til de saksøkte grunneiere under gnr. 166, gnr. 167, gnr. 168, gnr. 169 og gnr. 170 i Stryn."
Saksomkostningsavgjørelsen innebar at Holmøyvik med flere ble dømt til å betale saksomkostninger til Åland med flere, men ikke til de øvrige saksøkte, Lungård med flere. Noen omkostningsavgjørelse foreligger således ikke mellom Åland med flere og Lungård, Sindre og Nybø.
Herredsrettens dom ble påanket av Holmøyvik med flere mot alle de saksøkte. Også Lungård påanket dommen i forhold til Åland med flere.
Gulating lagmannsrett avsa 29. september 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes forsåvidt gjelder domsslutningens poster 1 og 2.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for herredsrett eller lagmannsrett."
Lagmannsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:
"Herredsrettens dom blir efter det ovenstående å stadfeste forsåvidt gjelder domsslutningens poster 1 og 2. Hva angår saksomkostninger vil lagmannsretten bemerke at rettighetsgrunnlagene i området fremstår som så tvilsomme at det var fyldestgjørende grunn til å prøve dem for retten. Av denne grunn foreligger også slike særlige omstendigheter at saksomkostninger ikke tilkjennes for lagmannsretten. Det vises til tvistemålsloven §172 annet ledd og §180 første ledd."
Lagmannsrettens dom ble påanket til Høyesterett, men ankene ble nektet fremmet i samsvar med tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 4.
Åland med flere har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg både i forhold til Holmøyvik med flere og Lungård. Omkostningsavgjørelsen påkjæres på grunn av saksbehandlingsfeil og feil ved rettsanvendelsen. Det hevdes at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har vurdert saksomkostningsspørsmålet samlet for de to saker, jf. Rt-1987-1406. Videre gjøres gjeldende at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er en feil at lagmannsretten under henvisning til tvistemålsloven §172 annet ledd har opphevet herredsrettens omkostningsavgjørelse. Når det gjelder omkostningene for lagmannsretten er det ikke konkret vist til hvilke særlige omstendigheter som foreligger. Tvistemålsloven §180 første ledd skal forstås som en strengere regel enn unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Selv om lagmannsrettens skjønn ikke kan overprøves, må denne del av omkostningsavgjørelsen oppheves, fordi premissene er så mangelfulle at lagmannsrettens rettsanvendelse ikke kan prøves.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Holmøyvik med flere har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten korrekt har vist til tvistemålsloven §172 annet ledd når det gjelder omkostningene for herredsretten og tvistemålsloven 180 første ledd når det gjelder omkostningene for herredsretten. Lagmannsrettens skjønnsmessige avgjørelse kan ikke prøves i kjæremålet. Det kan ikke være tvil om at lagmannsretten har vurdert omkostningene særskilt for de to saksnummer. Det bestrides at det er begått saksbehandlingsfeil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsretten si kostnadsavgjerd blir stadfest.
2. Per Kjell Åland m. fl. blir dømde til å betale Kjell Holmøyvik med flere sakskostnader i kjæremålet."
Lungård har i tilsvaret sagt seg enig i at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves, men han kan ikke se at han skal ha noe ansvar for saksomkostningene for behandlingen av kjæremålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Lungård har i rett tid også påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i forhold til Holmøyvik med flere. Det gjøres gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil og feil rettsanvendelse. Det er feil rettsanvendelse når lagmannsretten har avgjort saksomkostningene under ett for de to ankesakene. Lagmannsretten skulle videre ha grunngitt omkostningsavgjørelsen nærmere og påvist at det foreligger særlige omstendigheter. Dette hevdes å være en saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har ikke på noe sted gitt uttrykk for tvil når det gjelder påståtte retter i Randaskogen for kjæremotpartene.
I tilsvaret og kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsretten si omkostningsavgjerd vert oppheva og heimvist til ny handsaming.
2. Reidar Lungård vert tilkjent sakskostnader for kjæremålsutvalet med kr. 2.600,-."
Holmøyvik med flere viser i tilsvaret til det samme som blir gjort gjeldende i kjæremålet fra Åland med flere.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens si kostnadsavgjerd blir stadfest.
2. Reidar Lungård blir dømt til å betale Kjell Holmøyvik med flere kr. 1.500,- i sakskostnader i kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Etter tvistemålsloven §181 annet ledd er utvalgets kompetanse begrenset til å prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven. Og ved denne prøving er utvalget bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse.
Utvalget finner det hensiktsmessig først å komme inn på enkelte trekk ved sakens gang da disse anses å ha en viss betydning for de spørsmål som oppstår i saken. Herredsretten behandlet alle de tvisteforhold som forelå i samme sak - sak nr. 69/1985 A. Da ankene kom inn til lagmannsretten fikk ankesakene i lagmannsretten nummer 89/88 og 90/88. I partsbetegnelsen i lagmannsrettens dom er under ankesak nr. 89/88 bare oppført Kjell Holmøyvik med flere mot Reidar Lungård, til tross for at også Per Kjell Åland med flere var ankemotparter i denne sak.
Lagmannsretten har vurdert og avgjort spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten under ett for de to ankesaker nr. 89/88 og 90/88. Dette anses å være i strid med loven idet de to ankesaker skulle vært vurdert hver for seg i relasjon til saksomkostningsspørsmålet. Det vises til avgjørelse i Rt-1987-1406. I denne forbindelse finner utvalget ikke å kunne legge noen vekt på at herredsretten behandlet alle tvisteforhold i samme sak. Herredsretten gikk her ut over den adgang som foreligger til å foreta subjektiv kumulasjon i medhold av tvistemålsloven §68, §69 og §70. Det knyttet seg også andre feil til herredsrettens saksbehandling som utvalget ikke finner grunn til å komme inn på.
Utvalget finner for øvrig at lagmannsrettens begrunnelse for omkostningsavgjørelsen er mangelfull. Også denne side av saken kan utvalget prøve, jf. Rt-1969-769.
Det foreligger her et forholdsvis komplisert partsforhold og rettighetskompleks hvilket tilsier at det må stilles krav til begrunnelsen når hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd fravikes. Lagmannsretten uttaler helt generelt at "rettighetsgrunnlagene i området fremstår som så tvilsomme at det var fyldestgjørende grunn til å prøve dem for retten". Det sies ikke noe om lagmannsretten anser den nevnte tvil å være av faktisk eller rettslig karakter. Utvalget finner heller ikke å kunne trekke noen sikker slutning om hvilken tvil lagmannsretten har bygget på ut fra domsgrunnene for øvrig.
Unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd er mer vidtgående enn reservasjonen i loven §180 første ledd med sikte på saksomkostningsspørsmålet når en anke som her, ikke har ført frem. Lagmannsrettens begrunnelse for omkostningsavgjørelsen i ankeinstansen etterlater tvil om loven på dette punkt er riktig anvendt.
Utvalget finner etter det foreliggende at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves.
De kjærende parter har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. I lagmannsrettens ankesak nr. 90/88 har Reidar Lungård erklært seg innforstått med opphevelse av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Slik utvalget ser det bør han derfor ikke idømmes omkostninger til de kjærende parter i denne sak. I kjæremålet vedrørende lagmannsrettens ankesak 89/88 tas påstanden om saksomkostninger til følge. Omkostningene finnes passende å kunne settes til 3.280,- kroner for Åland med flere og til 2.000,- kroner for Reidar Lungård.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 2 oppheves og sakene hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Lagmannsrettens ankesak nr. 89/88:
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kjell Holmøyvik, Harald P. Holmøyvik, Bottolf Sandvik, Anders J. Skrede, Harald O. Holmøyvik, Knut P. Holmøy og Ola Holmøy en for alle og alle for en til Per Kjell Åland, Andreas Kjøs, Jon Kåre Nesdal, Rolf Tvinnereim, Mathias A. Aaland, Mona P. Skrede, Anders Rands dødsbo, Hans Rand, Håkon Hammer, Jakob P. Hammer, Olav B. Skrede, Ola A. Skrede, Hans Tvinnereim, Jens J. Tvinnereim, Ruth Solheim og Hallvard E. Tvinnereim i fellesskap 3.280,- - tretusentohundreogåtti - kroner og til Reidar Lungård 2.000,- - totusenkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Lagmannsrettens ankesak nr. 90/88:
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.