HR-1990-655-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-20 |
| Publisert: | HR-1990-00655k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 655 K/1990, jnr 304/1990 |
| Parter: | Jørgen Mernild A/S (advokat Per Haugum) mot A (advokatfirmaet Schjødt ANS v/advokat Kjell Morten Daae). |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §404, §180 |
Kjennelse:
Ved stevning av 30 august 1989 til Oslo byrett reiste Jørgen Mernild A/S, Danmark søksmål mot A og gjorde gjeldende et krav på kr 5904,- med tillegg av renter og saksomkostninger. Jørgen Mernild A/S gjorde gjeldende at A hadde kjøpt to tepper på en auksjon 17 juli 1987 i Arendal. Vedkommende som kjøpte teppene, betalte ikke teppene, kontant, men hadde undertegnet med A på fakturaen, hvor det stod at pengene senest skulle overføres 25 juli 1987. I tilsvaret fastholdt A den redegjørelse hun hadde gitt tidligere, nemlig at hun ikke hadde vært på auksjonen, og at hennes underskrift var falsk. Hun fremla også vaktliste fra Oslo kommunale legevakt for 17 juli 1987, for å bevise at hun denne dag ikke var i Arendal, men på sitt arbeidssted. En erklæring fra arbeidsgiver om at hun var på arbeidsstedet 17 juli 1987 var kjent for Jørgen Mernild A/S før saksanlegget, men Jørgen Mernild A/S mente at denne dokumentasjonen ikke var tilfredsstillende. Da uttalelse fra oppnevnt skriftsakkyndig forelå med hensyn til underskriften på fakturaen, fant Jørgen Mernild A/S å måtte trekke saken. A godtok dette, men hun ba om å bli tilkjent saksomkostninger.
Byretten avsa 27 juni 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 27 september 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. I saksomkostninger for byretten betaler Jørgen Mernild A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen 11000 - ellevetusen - kroner til A.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jørgen Mernild A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen 1000 - ettusen - kroner til A ."
Jørgen Mernild A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, slutningens pkt 2 og 3, idet det anføres at lagmannsretten har lagt en gal lovtolkning til grunn, samt har gjort seg skyldig i saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har uttalt at den ikke kan prøve byrettens bevisvurdering. Dette er en gal forståelse av tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er vist til Rt-1966-1545, jf også Rt-1964-1079. Lagmannsretten skulle ha prøvet sakens bevis på selvstendig grunnlag før byrettens lovanvendelse ble prøvet. Denne saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Det ble nevnt i kjæremålstilsvaret til lagmannsretten at det aldri ble fremlagt noen tilfredsstillende dokumentasjon fra arbeidsgiver. Hadde så vært tilfelle, ville sak aldri vært reist. Hvis lagmannsretten hadde lagt en korrekt bevisbedømmelse til grunn for sin vurdering, skulle den ha kommet til at byrettens lovanvendelse var korrekt, når den kom til at omstendighetene som førte til sakens utfall ikke kunne legges Jørgen Mernild A/S til last. Det anføres at saksøker hadde fyldestgjørende grunn til å anlegge sak, men forlangte å få saken hevet så snart grunnen sviktet. Det var rimelig grunn til å kreve A fordi hennes navn var signert på fakturaen. Denne tvil ble ikke ryddet av veien før søksmål ble anlagt fordi hun ikke medvirket til oppklaring.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 27. september 1990 oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. Subsidiært: Oslo byretts kjennelse av 27. juni 1990 stadfestes.
3. I begge tilfelle: Jørgen Mernild A/S tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsrett med kr 2000,- og for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr 2000,-."
A har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har lagt en uriktig lovanvendelse til grunn, eller gjort seg skyldig i saksbehandlingsfeil. Hun har dokumentert at hun befant seg på sitt arbeidssted den aktuelle dagen. Kjøperen ble ikke avkrevet noen dokumentasjon som viste at vedkommende undertegnet med sitt navn. Hun var ikke forpliktet til å stille seg til disposisjon ved den private etterforsking ved å avgi ytterligere skriftprøver. Når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten, kreves rettsgebyret på kr 800 dekket i tillegg til de saksomkostninger som ble tilkjent ved lagmannsrettens kjennelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. I tillegg til pkt. 1 tilkjennes A kr 800,- til dekning av gebyr for lagmannsretten.
3. A tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4000,-.
4. A tilkjennes 15% rente på tilkjente saksomkostninger fra forfallsdato og til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak. Utvalget har da bare den kompetanse som følger av tvistemålsloven §404. Kjæremålet er i dette tilfelle rettet mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 nr 2 og nr 3.
Utvalget er enig med den kjærende part at lagmannsretten i dette tilfelle også kunne prøve bevisvurderingen. Det fremgår imidlertid av lagmannsrettens kjennelse at det her er foretatt en slik prøving, til tross for uttalelsen om at bevisvurderingen ikke kan prøves. Lagmannsretten har således lagt vekt på at den kjærende part, etter den erklæring fra arbeidsgiver som ble fremlagt, måtte forstå at kjæremålsmotparten ikke kunne vært til stede ved auksjonen. Denne bevisvurdering kan utvalget ikke prøve. Utvalget kan heller ikke prøve den konkrete skjønnsmessige vurdering av om det foreligger slike omstendigheter at søksmålet ikke kan legges den kjærende part til last.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Utvalget finner at den kjærende part bør tilkjennes ytterligere 800 kroner i saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med punkt 2 i sin påstand. Hun må videre tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger tilkjennes med 2 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I tillegg til de saksomkostninger som A er tilkjent for lagmannsretten, tilkjennes hun ytterligere 800 - åttehundre - kroner til dekning av begyr for lagmannsretten. 3 I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jørgen Mernild A/S til A 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.