HR-1991-133-B - Rt-1991-1104
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-09 |
| Publisert: | HR-1991-00133-B - Rt-1991-1104 (406-91) |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00133 B, L.nr. 133B/1991, nr. 141 og nr. 142/1990 |
| Parter: | I. A/S X II. 1. A 2. B (Advokat Per Arne Damm - til prøve) mot Staten v/Finansdepartementet (Advokat Stig Tufte-Johnsen). |
| Forfatter: | Gussgard, Lund, Skåre, Schei, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §54, Skattebetalingsloven (1952) §48, Ligningsloven (1980) §9-5 |
Dommer Gussgard: Saken gjelder spørsmålet om skatteloven §54 annet ledd nr. 1 gir hjemmel for å beskatte de gevinster A, B og A/S X oppnådde ved salg av aksjer i Helly-Hansen A/S i oktober 1984.
Ved brev av 5. oktober 1984 til aksjonærene i Helly-Hansen A/S fremsatte Nora Industrier A/S, Bik Bok Gruppen A/S og Utviklingsselskapet Skrinet a.s. (nå Aktivum a.s.), (heretter kalt kjøpergruppen), et tilbud om kjøp av aksjer i selskapet til en pris av kroner 285,- pr. aksje. Det ble opplyst at gruppen samlet eiet ca 41 % av aksjene i selskapet og at en tok sikte på å oppnå aksjemajoriteten. Tilbudet var bl a betinget av at kjøpergruppen ervervet minimum 40.000,- aksjer, tilsvarende nær 10 % av det samlede antall. Det ble gjort oppmerksom på at "selgende gruppe-beskatning" kunne komme til anvendelse, eventuelt ordinær aksjegevinstbeskatning. Aksept av tilbudet måtte skje til meglerfirmaet Y innen kl. 10.00 den 22. oktober 1984.
De ankende parter benyttet seg ikke av tilbudet, men solgte aksjeposter i Helly-Hansen A/S i kjøpergruppens tilbudstid gjennom megler. De oppga ikke gevinsten til beskatning. Ved endringsvedtak av 16. desember 1985 i medhold av ligningsloven av 13. juni 1980 nr. 24 §9-1 og §9-5 ble de beskattet for gevinst ved aksjesalget med hjemmel i skatteloven §54 annet ledd nr 1. A/S X klaget til overligningsnemnda, som stadfestet endringsvedtaket 7. november 1986. B påklaget også endringsvedtaket. Klagen ble avgjort 12. november 1986 og førte til en noe redusert gevinstbeskatning.
A og B reiste sak mot Moss kommune ved stevning av 15. april 1986 med krav om at gevinstbeskatningen skulle kjennes ugyldig. A/S X reiste tilsvarende sak ved stevning av 5. mars 1987. De to sakene ble forenet til felles behandling.
Moss byrett avsa dom 26. oktober 1987 med slik domsslutning:
"I sak A/S X - Moss kommune:
1. Moss kommune frifinnes.
2. Moss kommune tilkjennes saksomkostninger med kr. 22.000,- kronertjuetotusen 00/100-.
I sak A og B - Moss kommune:
1. Ligningen av A og B ved endringssak for 1984 oppheves. Ved ny ligning legges til grunn at gevinstene ved de aktuelle skattesalg ikke er skattepliktige i medhold av skatteloven §54, annet ledd nr. 1.
2. A og B tilkjennes saksomkostninger med kr. 25.000,- kronertjuefemtusen 00/100-."
Dommen ble påanket til Eidsivating lagmannsrett, som avsa dom 11. januar 1990 med slik domsslutning:
"Ankesak nr. 9/1988:
1. Pkt. 1 i byrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byretten eller lagmannsretten.
Ankesak nr. 25/1988:
1. Moss kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byretten eller lagmannsretten."
A, B og A/S X påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg henviste ankene til Høyesterett, idet A og B ble gitt tillatelse til å anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Ankesakene er forenet til felles behandling.
For Høyesterett har staten overtatt sakene i medhold av skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2 §48 annet ledd.
For de tidligere retter anførte de ankende parter at Nora Industrier A/S, Bik Bok Gruppen A/S og Utviklingsselskapet Aktivum a.s. ikke kunne anses som en gruppe i relasjon til skatteloven §54 annet ledd nr. 1. For lagmannsretten ble det anført at kjøpergruppen ikke ervervet en tilstrekkelig mengde aksjer til at bestemmelsen kunne komme til anvendelse. Disse anførsler er frafalt for Høyesterett. For Høyesterett gjelder sakene derfor bare spørsmålet om de subjektive vilkår for gevinstbeskatning foreligger, samt for As vedkommende, betydningen av at aksjene ble kjøpt av Kreditkassen.
I anledning ankesaken er seks personer avhørt ved bevisopptak, herunder ett vitne som er nytt for Høyesterett. Det er fremlagt noen nye dokumenter.
Om saksforholdet og de ankende parters anførsler for de tidligere retter, vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
For Høyesterett har A i korthet gjort gjeldende:
Høsten 1984 ønsket hun å selge 500 Helly-Hansen-aksjer for å innfri et lån. Hun hadde mottatt tilbudet fra kjøpergruppen og var kjent med presseomtalen i den anledning. Av forskjellige grunner likte hun ikke tanken på å selge til kjøpergruppen. I tillegg kom at tilbudet inneholdt tre usikre momenter - forutsetningen om aksjeerverv av en nærmere bestemt størrelse, forbehold om konsesjon og spørsmål om gevinstbeskatning. Hun valgte å selge gjennom Kreditkassen, som hun tidligere hadde brukt. Dette ville gi henne kontant oppgjør.
Hun ba Kreditkassen selge aksjene til en minstekurs på kroner 285,-. Sluttseddelen viser at aksjene den 15. oktober 1984 ble ervervet av Kreditkassen ved fondsavdelingen. Skatteloven §54 annet ledd nr. 1 kan da ikke anvendes som hjemmel for beskatning av hennes gevinst ved salget. Kreditkassen kjøpte aksjene for egen regning og risiko. Det kan ikke ha betydning at banken allerede neste dag solgte aksjene. Lagmannsretten har her bygget på en uriktig bevisvurdering.
Dersom det legges til grunn at aksjene i realiteten ble solgt til kjøpergruppen, anføres subsidiært at de subjektive vilkår for gevinstbeskatning etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1 ikke foreligger. På bakgrunn av lovforarbeider og rettspraksis må det legges til grunn at bestemmelsen bare kommer til anvendelse når selgeren hadde kunnskap om transaksjonens karakter av betydelig aksjesalg. Etter den ankende parts mening kan det subjektive vilkår for gevinstbeskatning formuleres slik at selgeren må ha visst eller burde ha visst at aksjene ble solgt til en kjøper som hadde til hensikt å erverve en så stor del av aksjene at de objektive vilkår for beskatning forelå.
Slik forholdene var for hennes vedkommende, var dette vilkår ikke oppfylt. Høsten 1984 ble det omsatt et stort antall Helly-Hansen aksjer. Det var flere kjøpere i markedet. Hvem Kreditkassen ville selge aksjene til, hadde hun ingen mulighet for å vite noe om.
B har på samme måte anført at de subjektive vilkår for beskatning av den gevinst han oppnådde ved salg av sine 250 aksjer, ikke foreligger.
Tilbudet fra kjøpergruppen var kjent i markedet før det ble fremsatt, og kursen på Helly-Hansen-aksjene steg. På ett tidspunkt ble aksjene omsatt for en kurs på kroner 290,-. Han ønsket å selge sine aksjer, og håpet at kursen ville stige ytterligere. Han ba tidligere DnC's fondsavdeling om å selge aksjene for best mulig kurs. Både han selv og megleren regnet med en bedre kurs enn tilbudet på kroner 285,-. 167 av aksjene ble solgt 15. oktober 1984 til kjøpergruppen for kroner 285,- pr. aksje, mens 83 ble solgt til en annen kjøper for kroner 286,- pr. aksje. Gevinsten ved salg av sistnevnte aksjer er ikke blitt beskattet.
Også A/S X har anført at de subjektive vilkår for beskatning av gevinsten ved salget av selskapets 20.000 aksjer, ikke foreligger.
Selskapet fant tilbudet fra kjøpergruppen for lavt. En var kjent med at aksjene våren 1984 var blitt solgt for kroner 300,- pr. aksje, og at det var andre kjøpere i markedet høsten 1984. Det ble besluttet å selge 20.000 aksjer, ca 5 % av aksjekapitalen i Helly-Hansen A/S. En regnet ikke med at salget ville medføre gevinstbeskatning. Henvendelse ble gjort til samme meglerfirma som kjøpergruppen brukte. At man valgte dette, skyldtes at Y var kjent for selskapet fra sin tidligere stilling i DnC, og han var også en bekjent av styreformannen i A/S X. Oppdraget til meglerfirmaet var å selge aksjene til høyest mulig pris. Etter forslag fra megleren, ble det besluttet å dele opp aksjene i mindre grupper for å få bedre pris.
Aksjene ble solgt i 4 blokker i tiden 15-22 oktober 1984, alle etter en kurs av kroner 285,-. Først etter at ligningskontoret hadde tatt opp skattespørsmålet, ble selskapet kjent med at aksjene var solgt til Utviklingsselskapet Aktivum a.s.
De ankende parter har alle vist til at formålet med skatteloven §54 annet ledd nr. 1, er å ramme omgåelse av skatteplikt som utløses ved salg av selskapets eiendeler/virksomhet. De mener slike problemer ikke oppstår i børsnoterte selskaper, og at bestemmelsen kan føre til urimelige resultater ved salg gjennom megler, b.l.a fordi det vil være vanskelig å forutberegne de skattemessige konsekvensene.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"I ankesak nr. 141/90:
1. Ligningen av A/S X for inntektsåret 1984 oppheves.
2. Ved den nye ligning legges til grunn at gevinsten ved salg av aksjer i Helly-Hansen A/S er skattefri.
3. A/S X tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
I ankesak nr. 142/90:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Staten v/Finansdepartementet har i hovedsak anført:
Lagmannsrettens dom er riktig, og ankemotparten kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens domsgrunner.
De aksjene A solgte, må i relasjon til skatteloven §54 annet ledd nr. 1 anses solgt direkte til kjøpergruppen.
De subjektive krav for gevinstbeskatning etter denne bestemmelsen foreligger for alle de ankende parter. Det avgjørende må normalt og i foreliggende sak være om det for selgeren fremstillet seg som mer sannsynlig at kjøpergruppen ervervet aksjene enn at noen annen gjorde det. Vurderingen av om de subjektive krav er oppfylt, må foretas ut fra en objektivisert bedømmelse av omstendighetene på salgstidspunktet. Det kan ikke kreves at selgeren hadde kunnskap om hvor mange aksjer kjøperen ville komme til å erverve.
De ytre, konkrete omstendigheter var stort sett de samme for alle de ankende parter, og gir tilstrekkelig grunnlag for lagmannsrettens resultat.
Subsidiært gjøres gjeldende at de ankende parter må identifiseres med de meglerne de brukte som medhjelpere ved salget og som visste hvem aksjene ble solgt til.
Staten ved Finansdepartementet har nedlagt slik påstand:
I ankesak nr. 141/90:
1. Lagmannsrettens dom pkt. 1. stadfestes.
2. Moss kommune tilkjennes omkostninger for byretten og lagmannsretten.
3. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes omkostninger for Høyesterett.
I ankesak nr 142/90:
1. Lagmannsrettens dom pkt. 1. stadfestes.
2. Moss kommune tilkjennes omkostninger for byretten og lagmannsretten.
3. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes omkostninger for Høyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentligste slutte meg til lagmannsrettens synspunkter på de spørsmål som er forelagt Høyesterett.
Når det gjelder As anførsel om at hennes aksjer ble solgt til Kreditkassen, er jeg således enig i at salget i relasjon til skatteloven §54 annet ledd nr. 1 må vurderes på samme måte som ordinær omsetning via megler. For henne fremsto transaksjonen slik. Jeg legger til grunn at banken ervervet aksjene med sikte på å foreta et samlet salg av Helly-Hansen-aksjer etter kort tid. Aksjene ble solgt videre til samme kurs allerede dagen etter kjøpet. Bankens eierposisjon fremstår som en kortvarig interimsløsning. Jeg kan ikke se at denne kan medføre at beskatningsregelen i §54 annet ledd nr. 1 ikke får anvendelse.
Forutsatt at As salg betraktes som salg til kjøpergruppen, er partene enige om at de objektive vilkår for gevinstbeskatning etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1 foreligger. Det er også enighet om at bestemmelsen, slik den lyder etter lovendringen 11. november 1983, stiller samme krav til selgers kunnskap som den tidligere bestemmelse. Dette kravet er lite omtalt i forarbeidene til lovendringen, men ut fra det som fremgår av Ot.prp. nr. 66 (1982-83) side 3 og 13, antar jeg at det ikke har vært tilsiktet å gjøre noen endring for så vidt. Hverken lovteksten i den nye eller den tidligere bestemmelsen eller forarbeidene til disse gir noen ytterligere veiledning når det gjelder hva som kreves av kunnskap hos selgeren.
Avgjørelsene i Rt-1931-772 (Meltzerdommen) og Rt-1964-492 (Skappeldommen) står sentralt på dette rettsområdet. I den siste heter det om den subjektive side at "- det er nødvendig at den enkelte selger er klar over at han ved å avhende sine aksjer bidrar til at en vesentlig del av selskapets eiendeler blir overført". Begge dommene er fra tiden før lovendringen. De gjelder forhold som lå annerledes an enn i denne saken, og gir etter min mening relativt liten veiledning for løsningen av de spørsmål saken reiser.
Jeg finner det klart at skatteloven §54 annet ledd nr. 1 også får anvendelse på salg av børsnoterte aksjer gjennom megler. Dette innebærer, som lagmannsretten har pekt på, at det ikke kan oppstilles noe absolutt krav for gevinstbeskatning om at selgeren vet hvem kjøper av aksjene er.
Jeg finner det naturlig først å se på hvilken oppkjøpsituasjon som konkret forelå da de ankende parter solgte sine aksjer, samt hvilken kunnskap de hadde om denne.
Av tilbudsbrevet fremgikk at kjøpergruppen hadde til hensikt å erverve aksjemajoriteten i Helly-Hansen A/S. Gruppen trengte ikke mer enn ca 10 % av aksjene for å nå dette mål, og et slikt begrenset kjøp ville ikke utløse gevinstbeskatning etter §54 annet ledd nr. 1. Tilbudsbrevet gikk imidlertid ut til samtlige aksjonærer, og gruppen ville måtte kjøpe de aksjene den ble tilbudt innen fristen. Det må anses kjent at gruppen utgjorde en sterk økonomisk enhet, og at den ikke ville ha problemer med å oppfylle tilbudet. De ankende parter var videre kjent med den omfattende presseomtale oppkjøpstilbudet medførte. Av denne fremgikk bl a at administrerende direktør i Nora Industrier A/S hadde uttalt at gruppen tok sikte på å erverve minst 51, maksimum 80 % av aksjene. Kurstilbudet lå høyere enn den børskursen som hadde vært vanlig før oppkjøpsplanene ble kjent. Det var ikke fremkommet andre konkrete tilbud om kjøp av aksjene. De ankende parter har fremhevet at det skjedde en betydelig omsetning av HellyHansen-aksjer på den tiden de selv solgte, noe de holdt seg orientert om via avisenes børsspalter. Børskursen var den samme som tilbudskursen, med unntak for 3 dager, da det også ble omsatt aksjer til en noe høyere kurs. Tilbudssituasjonen hadde åpenbart utløst interesse for salg, men alt tyder på at gruppens tilbud var bestemmende for kursen. Etter min mening hadde selgerne god grunn til å regne med at kjøpergruppen sto bak en vesentlig del av kjøpene over børs, kjøp som kom i tillegg til eventuelle kjøp via aksept av det tilbudet som var sendt ut.
Ut fra opplysningene i saken, mener jeg det må legges til grunn at de ankende parter hadde tilstrekkelig kunnskap om oppkjøpssituasjonen til å forstå at det var svært nærliggende at de ved å selge, ville kunne medvirke til at overføringen av aksjer til kjøpergruppen ville bli så stor at vilkårene for gevinstbeskatning ville foreligge. Dette må for så vidt være tilstrekkelig. Det vil ofte hefte noen tvil ved hva et overtakelsestilbud av børsnoterte aksjer vil føre til. Det kan ikke i en slik situasjon kreves at selgerne hadde konkret kunnskap om at gruppen ville komme til å erverve en så stor aksjeandel som §54 annet ledd nr 1 krever. Heller ikke kan det, slik foreliggende sak ligger an, være avgjørende hvilken hensikt kjøpergruppen hadde med hensyn til hvor stor del av aksjene en tok sikte på å erverve.
De ankende parter har anført at de solgte sine aksjer gjennom megler, og at sluttsedlene ikke viste hvem som kjøpte aksjene, samt at det var flere kjøpere i markedet. Når det gjelder krav til kunnskap om hvem som er kjøper, er jeg enig med ankemotparten i at det i relasjon til skatteloven §54 annet ledd nr. 1 normalt må være tilstrekkelig at selgeren ut fra en objektiv vurdering av markedssituasjonen måtte anta at det ville være mer sannsynlig at kjøpergruppen kjøpte aksjene enn en annen.
A/S X leverte inn sine aksjer til Y i tilbudsperioden, uten forbehold av noe slag. Det dreiet seg om en stor aksjepost, og jeg finner det klart at det måtte fremstille seg som mest sannsynlig at kjøpergruppen ervervet aksjene. De ble solgt over kort tid, og det var ikke noe som tydet på at det var kjøpere i markedet til en så stor aksjepost til en pris tilsvarende eller høyere enn tilbudsprisen.
A og B innleverte sine aksjer i tilbudstiden for salg. Også for dem mener jeg at det objektivt vurdert måtte fremstille seg som mer sannsynlig at kjøpergruppen ville erverve aksjene enn noen annen. Jeg legger da særlig vekt på at de solgte til kroner 285,- midt i tilbudstiden, da kjøpergruppen var i markedet. Det foregikk et ganske omfattende salg av Helly-Hansen-aksjer til samme kurs i denne tiden, og det var nærliggende å slutte at det nettopp var kjøpergruppen som sto bak de fleste kjøpene. Når aksjene i en slik situasjon går til kjøpergruppen, mener jeg kravene i skatteloven §54 annet ledd nr 1 til subjektiv viten må anses oppfylt.
Ut fra dette må lagmannsrettens dom bli å stadfeste for begge ankesakers vedkommende.
Ankene har ikke ført frem. De spørsmål sakene har reist, har imidlertid vært lite belyst i rettspraksis, og de må sies å være av en viss prinsipiell interesse. Jeg mener derfor at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen av rettene.
Jeg stemmer for denne dom:
I ankesak nr. 141/1990:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.
I ankesak nr. 142/1990:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.