HR-1991-1349-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1991-07-19
Publisert:	HR-1991-01349s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr. 1349/1991, jnr. 319/1991.
Parter:
Forfatter:	Skåre, Langvand, Backer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §258, §62, §257, §54, §64

Solør forhørsrett avsa 14. november 1990 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, jfr. straffeloven §54 nr. 3 og §64, jfr. §62, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager, som en fellesstraff med Solør forhørsretts dom av 2. desember 1987, men som en særskilt dom i forhold til Solør forhørsretts dom av 13. juli 1990."

Dommen ble forkynt for domfelte 11. desember 1990. Han fikk overlevert "Meddelelse til domfelte" i utfylt stand, og han erklærte så på stedet at han vedtok dommen. Han har underskrevet erklæring på dette i stevnevitnets nærvær.

Ved ankeerklæring av 20. desember 1990 har domfelte anket dommen idet han ønsker å få gjort fengselsstraffen betinget eller omgjort til samfunnstjeneste.

Domfelte har i politiavhør av 2. mai 1991 forklart at han forstod at han var blitt idømt en ubetinget dom på 120 dager. Han regnet med at han måtte sone dommen og han skrev derfor under på at han skulle vedta slutningen. Senere fant han ut, sammen med prosjektlederen for vedprosjektet han var med på, at dommen var en klar ulempe for hans deltakelse. Han regnet med at anken ville bli behandlet, selv om han hadde skrevet under på at han vedtok dommen. Viljeserklæringen om vedtagelse av dommen regner han for ugyldig, all den tid han forstod det slik at han hadde ankemuligheter inntil 14 dager etter forkynnelsen av dommen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken må avvises.

Domfeltes vedtakelse av dommen kan bare settes ut av betraktning dersom den må anses ugyldig som viljeserklæring, jf. Rt-1981-122 og Rt-1985-770. Utvalget kan ikke i denne sak se at det hefter noen mangel ved domfeltes erklæring om vedtakelse av dommen.

Slutning:

Anken avvises.