HR-1991-404-K - Rt-1991-924
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-23 |
| Publisert: | HR-1991-00404-K - Rt-1991-924 (340-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00404 K, L.nr. 404 K/1991, jnr. 141/1991 |
| Parter: | Bruås og Rauå allmenningsstyre (advokat Joar Grimsbu) Bruås og Rauå fjellstyre mot Grønningen allmenningsstyre) (advokat Hans O. Kveli) (Skogn fjellstyre). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §412, §413 |
I ankesak om bruksrettsgrensen mellom Bruås og Rauå statsallmenning på den ene side og Grønningen statsallmenning på den annen side avsa Høyesterett 31. mars 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Bruksrettsgrensen mellom de allmenningsberettigede i Bruås og Rauå allmenning på den ene side og de allmenningsberettigede i Grønningen allmenning på den annen side skal gå fra Kronrøysa i Høgsetervola rettlinjet østlig til Røkkesbekkens utløp i Store Grønningen og derfra følge vannet gjennom innløpet til Kjeilan og videre inn til Kvitsteinsbekkens utløp, og deretter følge sørgrensen for Finnåsen eiendele til denne eiendoms sørøstre hjørnemerke og derfra i sørlig retning til Kronrøysa i Grønvola.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans." Dommen er inntatt i Rt-1987-398. Grønningen allmenningsstyre og Skogn fjellstyre har den 25. mars 1991 begjært saken gjenopptatt under henvisning til tvistemålsloven §407 nr. 6. De mener at det foreligger nye bevis i saken, som delvis alene, og i alle fall sammen med tidligere kjente bevis, må føre til et annet resultat enn det som Høyesterett har kommet til i saken.
Det hevdes at det, i motsetning til det Høyesterett la til grunn, at eiendommen Øvre Mæle aldri har hatt allmenningsrett i Bruås og Rauå statsallmenning, og at bruk av seter ikke har vært utslag av allmenningsrett. Det er påberopt to nye vitner, og det er lagt frem som nytt bevis Innstilling nr. 28, datert 22. desember 1962, fra Utvalget for allmenningsspørsmål i Trøndelag.
Vedrørende bruken av setrene legges frem nye dokumentbevis. Når det gjelder bevis for seterveger fra Levangersiden påberopes fem nye vitner. To nye vitner er påberopt når det gjelder seterdriften etter at allmenningskommisjonen avsluttet sitt arbeid. Det kan nå dokumenteres en helt annen bruk vedrørende hogst, og det er lagt frem møtebøker fra allmenningen. To nye vitner kan forklare seg om disse forhold. To nye vitner kan forklare seg om praksis vedrørende fløtning, spesielt om opprettelse av fløtningsdammer. Naturlige grenser ble ikke kommentert av Høyesterett, og dette kan et nytt vitne forklare seg om. Som nytt dokumentbevis fremlegges grensebeskrivelse fra 1773. Etter dommen er det funnet en grenserøys sør for Røkkestjønn, og to nye vitner kan forklare seg om dette. Utskrift av protokollen av 21. april 1899 fra Trøndelag jordskifterett sammenholdt med de nye opplysninger om skogsdrift må stille saken i et helt annet lys rettslig.
Undersøkelsene som er foretatt ble forelagt styrene den 3. januar 1991 slik at begjæringen er innenfor tre måneders fristen.
Grønningen fjellstyre og Skogn fjellstyre har i begjæringen lagt ned slik påstand:
"1. Sak løpenr. 41 B/1987/ nr. 111/1985 ved Norges Høyesterett gjenopptas.
2. Pkt. 1 i dom av Frostating Lagmannsrett 18. februar 1985 stadfestes.
3. Grønningen Almenningsstyre og Skogn Fjellstyre tilkjennes saksomkostninger for alle instanser."
Bruås og Rauå allmenningsstyre og Bruås og Rauå fjellstyre har i prosesskrift av 15. mai 1991 kommet med bemerkninger til gjenopptagelsesbegjæringen. Det er gjort gjeldende at det ikke er fremlagt nye opplysninger som gjør at saken må gjenopptas. Det er klart at resultatet ikke nødvendigvis ville blitt et annet om de nye opplysninger hadde foreligget før dommen, Rt-1939-801. Dessuten kommer til at deler av de nye opplysninger som nå påstås som nye, også tidligere kunne vært fremskaffet av motparten om de selv mente de ville ha betydning for saken.
Bruås og Rauå allmenningsstyre og Bruås og Rauå fjellstyre har lagt ned slik påstand:
"1. Begjæringen forkastes.
2. Grønningen Almenningsstyre og Skogn Fjellstyre tilpliktes in solidum til å betale saksomkostninger."
Grønningen allmenningsstyre og Skogn fjellstyre har i prosessskrift av 26. juni 1991 kommet med bemerkninger til tilsvaret.
Begjæringen om gjenopptakelse har i henhold til tvistemålsloven §413 annet ledd vært forelagt for førstvoterende i Høyesteretts dom i saken, dommer Skåre, som har avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det åpenbart at de bevis som er påberopt som grunnlag for gjenopptakelse er utilstrekkelige og at begjæringen derfor må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledds annet punktum.
Generelt vil utvalget bemerke at vilkårene for å gjenoppta en sak er meget strenge. I avgjørelsen i Rt-1939-801, som det er vist til i en rekke senere avgjørelser, er det uttalt: "Etter tvistemålsloven §407 nr. 6 kreves det til gjenoptagelse at det "oplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis som, alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse". Det må med andre ord være helt klart ikke bare at domsresultatet kunde ha blitt eller sannsynligvis vilde ha blitt et annet, men at det nødvendigvis vilde ha blitt et annet om de nye oplysninger hadde foreligget før dommen, og det uten hensyn til om retten var satt med de samme eller med andre dommere." Det er etter dette ikke tilstrekkelig for gjenopptakelse at de nye bevis skaper større eller mindre tvil om riktigheten av den dom som kreves gjenopptatt. De bevis som påberopes i gjenopptakelsesbegjæringen til Høyesterett, ville vært relevante som en del av avgjørelsesgrunnlaget i saken om de hadde foreligget før Høyesteretts dom av 1987. Men utvalget finner ikke at de nye bevis, heller ikke når de sees samlet, åpenbart måtte ha ledet til et annet resultat enn det Høyesterett kom til i dommen av 1987. Utvalget finner resultatet utvilsomt og går derfor ikke inn på de enkelte påberopte bevis.
Kjæremålsutvalget vil videre påpeke at det etter §407 annet ledd kreves av den part som begjærer gjenopptakelse, at han sannsynliggjør at han ikke har kjent til de nye bevis som påberopes og hatt adgang til å gjøre dem gjeldende under den ordinære behandling av saken, og videre at han uten egen skyld er forblitt ukjent med dem eller blitt hindret fra å gjøre gjeldende. Utvalget kan ikke se at det i gjenopptakelsesbegjæringen er påvist eller sannsynliggjort at dette vilkår er oppfylt for de nye bevis som påberopes. Utvalget viser i denne forbindelse også til bemerkningen på side 6 i begjæringen om at Grønningen allmenningsstyre og Skogn fjellstyre så sent som i mai 1990 tok kontakt med advokat Kveli "for å be om at det ble foretatt ytterligere undersøkelser med hensyn til om hvorvidt det kunne finnes nye bevis i saken - - - -". Det er ikke anført noe som viser at det dreier seg om undersøkelser som ikke kunne ha vært gjort før ankeforhandlingen.
Begjæringen om gjenopptakelse har vært forgjeves. Bruås og Rauå allmenningsstyre og Bruås og Rauå fjellstyre har krevet seg tilkjent saksomkostninger i forbindelse med behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen. Kravet tas tilfølge. Omkostningene settes i samsvar med oppgave til kr. 14.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Grønningen allmenningsstyre og Skogn fjellstyre en for begge og begge for en til Bruås og Rauå allmenningsstyre og Bruås og Rauå fjellstyre i fellesskap 14.000,- - fjortentusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.