HR-1992-157-B - Rt-1992-1256
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-09 |
| Publisert: | HR-1992-00157-B - Rt-1992-1256 (456-92) |
| Stikkord: | Jaktrett, Miljøvern, Rettighetstap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00157 B, Lnr 157B/1992, snr 185/1992. |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Vidar Helgheim mot A (Forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr). |
| Forfatter: | Dolva, Gussgard, Gjølstad, Bugge, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, Viltloven (1981) §3, §56, §162, §196, §35, §393, §52, §60, §62, §63, Våpenloven (1961) §11, §33, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, §48, §196 |
Dommer Dolva: Sunnhordland herredsrett avsa 25 juni 1992 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, viltloven av 29. mai 1981 §56, jfr. §3 første ledd, 1. setning og annet ledd, 1. setning, straffeloven §393, våpenloven §33, jfr. §11 sjette ledd, 1. pkt., jfr. justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 med senere endringer del VI litra d, pkt. 2, første og åttende ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder. I medhold av straffeloven §52 flg. utsettes 120 - etthundreogtyve- dager av fullbyrdelsen med en prøvetid på 2 - to - år.
A tilkommer 26 dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60 første ledd.
2. I medhold av viltloven §48 inndras til fordel for Viltfondet følgende beslaglagt vilt:
1. Fuglene som omhandlet i sakkyndig uttalelse av 2. april 1992, jfr. dok. 10.4.
2. Fuglene som omhandlet i beslagsrapport av 17. november 1990 og 19. november 1990, jfr. dok. 4/2 og 4/3.
3. Fugler omhandlet i dok. 4/4, merket ... (A).
I medhold av straffeloven §35 annet ledd inndras til fordel for statskassen følgende gjenstander:
1. 1 stk. haglgevær spansk "Landbar Bargun" dobbeltløpet.
2. 1 stk. haglgevær - russisk "Star Barkal" enkeltløpet.
3. 1 salongrifle merke Brno modell 581 - våpennr. 43803.
4. 1 stk. luftgevær "Slavia 630".
5. 3 stk. røkepiper.
6. Gjenstander nevnt i beslagsrapport av 29. august 1991 nr. 1-5.
7. Beslag nr. 2 og 3 nevnt i beslagsrapport av 28. januar 1992.
3. I medhold av straffeloven §29 nr. 2 fradømmes A retten til å drive jakt og fangst for alltid.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 1.000,- kronerettusen 00/100."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen. Straffutmålingsanken gjelder rettighetstapet, og det anføres at fradømmelsen av retten til å drive jakt og fangst bør gjøres tidsbegrenset. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet anken over lovanvendelsen fremmet for Høyesterett, men henviste straffutmålingsanken.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte er en 26 år gammel mann. Han er nå dømt for flere forhold av innbyrdes forskjellig karakter. Av betydning for anken over rettighetstapet nevner jeg at han er dømt for overtredelse av viltloven ved å ha skutt et stort antall totalfredete fugler - til sammen over 200 fugler, fordelt på 72 arter. Jeg tilføyer at 4 arter - hønsehauk, lomvi, gråspette og dvergsnipe - regnes som særskilt vernet under forskjellige vernekategorier. De fleste fuglene er skutt i tidsrommet høsten 1987 - høsten 1990. I forbindelse med dette ble domfelte varetektsfengslet i flere uker. Senere - i løpet av høsten 1991 til januar 1992 - skjøt han ytterligere 30 fugler. Han er også dømt for overtredelse av straffeloven §393 ved å ha oppbevart de nevnte fuglene, samt noen han ikke selv hadde skutt, til tap eller uleilighet for rette eier, Viltfondet. Domfelte har forklart at formålet med å samle fuglene var å stoppe dem ut og opprette et privat fuglemuseum. Ifølge hans egne opplysninger har han ikke tjent noe på virksomheten, selv om han har solgt fire-fem utstoppete fugler.
Ved vurderingen av rettighetstapet viser jeg til at domfelte har skutt et meget stort antall totalfredete fugler, hvorav en del som er spesielt vernet, og at virksomheten har foregått over en lang periode. Det er åpenbart grunn til å reagere strengt overfor en så omfattende overtredelse av naturvernlovgivningen. Som påpekt av herredsretten var domfelte medlem av en jeger- og fiskerforening og av den kommunale viltnemnda, og han må derfor ha vært klar over både innholdet av regelverket og betydningen av at det ble etterlevet. Jeg legger vekt på at domfelte fortsatte sin virksomhet også etter at han hadde fått det alvorlige varsko som varetektsfengslingen høsten 1990 innebar. På denne bakgrunn finner jeg at det ikke er en for streng reaksjon at domfelte fradømmes retten til å drive jakt og fangst for alltid - selv om rettighetstapet ses i sammenheng med den idømte fengselsstraffen og inndragningen. Etter mitt syn ville rettighetstap for fem år her være for kort, og jeg viser til at straffeloven §29 nr 2 bare gir adgang til å idømme tidsbegrenset rettighetstap inntil fem år. Ellers må rettighetstapet idømmes for alltid.
Domfelte har særlig vist til andre dommer om rettighetstap som begrunnelse for sin anke. Det er imidlertid et meget begrenset antall dommer som gjelder liknende forhold. I Rt-1990-156 og 203 og Rt-1992-559, ble rettighetstapet i alle tilfellene satt til fem år. Jeg nevner at rettighetstapets lengde ikke er særlig drøftet i avgjørelsen i Rt-1990-156, at rettighetstapet ble skjerpet fra tre til fem år overensstemmende med påtalemyndighetens påstand i Rt-1990-203, og at avgjørelsen i Rt-1992-559 gjaldt et noe spesielt forhold - blant annet var en rekke av fuglene sluppet ut igjen etter at domfelte hadde holdt dem fanget en stund. Jeg kan etter dette ikke se at rettspraksis taler avgjørende mot det resultat jeg er kommet til.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.