HR-1992-167-B - Rt-1992-1283
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-16 |
| Publisert: | HR-1992-00167-B - Rt-1992-1283 (465-92) |
| Stikkord: | Politivold, Legemsfornærmelse, Provokasjon |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00167 B, Lnr 167B/1992, snr 164/1992. |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Harald Strand mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Backer, Bugge, Langvand, Mindretall: Christiansen, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §52, §228 |
Dommer Backer: Bergen byrett avsa 19 juni 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1964, kjennes skyldig i overtredelse av straffeloven §228 første ledd. I medhold av straffeloven §52 nr. 1 utsettes idømmelse av straff med en prøvetid på 2 -to- år."
For ordens skyld peker jeg på at domfeltes navn er skrevet feil.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for frifinnelse på grunn av provokasjon og retorsjon, jf straffeloven §228 tredje ledd.
Domfelte har anket over avgjørelsen av straffespørsmålet og over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. Det hevdes at domfelte skulle vært frifunnet av grunner som nevnt i rettsformannens dissens. Subsidiært hevdes det at byrettens dom bør oppheves fordi flertallets votum ikke behandler spørsmålet om retorsjon.
Jeg er kommet til at domfelte bør frifinnes på grunn av provokasjon.
Domfelte hadde på det aktuelle tidspunkt vært lensmannsbetjent ved X lensmannskontor cirka et halvt år, og var 26 år gammel. Sammen med tre andre polititjenestemenn ble han pålagt å hente en soningsfange som ikke var kommet tilbake etter permisjon fra fengselet. Fangen satte seg kraftig til motverge, og måtte bæres ned en trappeoppgang og inn i politibilen av de fire polititjenestemennene. Under dette sparket fangen rundt seg og kom med skjellsord og trusler mot de som bar ham. Om det videre handlingsforløp heter det i byrettens dom:
"Da de var kommet like utenfor huset, spyttet B plutselig C og deretter A rett i ansiktet. A fikk det som han selv og av vitner ble karakterisert som "en stor klyse" midt i ansiktet, det rammet øynene hans slik at han måtte tørke spyttet vekk fra øynene for å kunne se. Umiddelbart etter spyttet A B i ansiktet. De fortsatte å bære ham til politibilen. Da de stoppet for å åpne døren for å få B inn i bilen, spyttet B igjen A i ansiktet."
Saken gjelder spørsmålet om domfelte skal straffes for den legemsfornærmelse som ligger i at han spyttet fangen i ansiktet.
Som utgangspunkt må det stilles særlige krav til at polititjenestemenn viser selvbeherskelse under deres tjenesteutøvelse. Selvbeherskelse er både en yrkesetisk plikt og en del av den faglige ferdighet som en politimann skal ha. Jeg viser om dette til Rt-1983-375. Et viktig moment er ellers om situasjonen var presset eller vanskelig, slik det ble lagt vekt på i den nevnte avgjørelsen. Andre momenter er styrken av provokasjonen og om legemsfornærmelsen ligger ned mot grensen for straffri opptreden, jf Rt-1988-922 der saken endte med at polititjenestemannen ble frifunnet.
Ved en konkret bedømmelse i den foreliggende sak legger jeg særlig vekt på to forhold. Det ene er det sterkt fornærmende og sjokkartede som domfelte ble utsatt for ved å bli spyttet i ansiktet, slik at han fikk en stor klyse midt i dette og må tørke spyttet bort fra øynene for å se. Det andre er at domfeltes svar ved å spytte fangen i ansiktet etter byrettens beskrivelse fremtrer som en ren reflekshandling i det som må karakteriseres som en presset og vanskelig situasjon. Jeg peker på at da fangen for annen gang spyttet domfelte i ansiktet, svarte han ikke på samme måte. Domfelte kan etter min mening kritiseres for sin handlemåte, men man må også når det gjelder en politimann i tjenesten gi et visst, meget begrenset spillerom for menneskelige reaksjoner på en kraftig provokasjon. Iallfall må dette gjelde når svaret på provokasjonen ikke er av mer voldelig karakter enn i det foreliggende tilfelle.
Jeg tilføyer at byrettens dom etter min mening inneholder et tilstrekkelig grunnlag for at Høyesterett kan avsi frifinnelsesdom på grunn av provokasjon. Spørsmålet om retorsjon finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på.
Etter dette stemmer jeg for denne dom:
A, født xx.xx.1964, frifinnes.
Dommer Gussgard: Jeg er enig i herredsrettens resultat - domsutsettelse - og slutter meg til flertallets begrunnelse for ikke å kjenne domfelte straffri.
Selv om jeg har stor forståelse for polititjenestemennenes vanskeligheter i hverdagen, finner jeg det så uverdig av loven håndhevere å spytte en arrestant i ansiktet at handlingen ikke kan være straffri i medhold av provokasjonsbestemmelsen i straffeloven §228 tredje ledd. Retorsjon kan etter min mening heller ikke føre til straffrihet.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Backer.
Dommer Langvand: Likeså.
Dommer Christiansen: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Gussgard.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
A, født xx.xx.1964, frifinnes.