HR-1993-2059-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-14 |
| Publisert: | HR-1993-02059s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-02059S , jnr 883/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §17, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1959, ble 15 juni 1993 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §17 annet ledd. Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 1 juli 1993 ble politiet gitt tillatelse til beslag av førerkortet inntil 7 mai 1994. Lagmannsretten opphevet kjennelsen på grunn av saksbehandlingsfeil.
Oslo forhørsrett avsa 20 august 1993 kjennelse med slik slutning:
"Oslo forhørsrett samtykker i at politiet kan holde førerkortet til A, født xx.xx.1959, i fortsatt beslag inntil saken er endelig avgjort, men ikke utover 27. januar 1994."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 10 september 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Saksforholdet forøvrig fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det anføres i kjæremålet at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at støtteskrivets anførsler og As forklaring ikke er tilstrekkelig vurdert. Dette kan ha hatt betydning for resultatet og må medføre at kjennelsen oppheves. Videre er det anført at lagmannsretten har tolket loven feil da den ikke har vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig med beslag før saken er endelig avgjort, jf Rt-1984-184 med henvisning til Rt-1972-701.
Han har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og begjæring om fortsatt beslag av førerkortet til A tas ikke til følge."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Dette ligger innenfor kjæremålsutvalgets kompetanse etter straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Kjæremålet over saksbehandlingen retter seg mot lagmannsrettens kjennelsesgrunner. Det hevdes at støtteskrivets anførsler og As forklaring ikke er tilstrekkelig vurdert.
Kjæremålsutvalget viser til at det vil avhenge av den enkelte sak hvor omfattende begrunnelse som må gis for de forskjellige forhold. Utvalget kan ikke se at kjennelsesgrunnene i den foreliggende sak er mangelfulle hensett til forholdene i saken.
Vedrørende lovtolkingen anføres det at denne er mangelfull ved at hensiktsmessigheten av førerkortbeslag er vurdert på et for snevert grunnlag. Kjæremålsutvalget anser det ikke tvilsomt at lagmannsretten har vurdert de forhold som domfelte har anført i sin kjæremålserklæring og om førerkortbeslag i det foreliggende tilfelle burde skje.
Kjæremålsutvalget finner på denne bakgrunn at kjæremålet må forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.