HR-1993-451-K - Rt-1993-878
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-15 |
| Publisert: | HR-1993-00451-K - Rt-1993-878 (324-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Partsevne, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00103 A - Høyesterett HR-1993-00451 K, jnr 253/1993. |
| Parter: | Eiriksgate 13 A/S (advokat Geir S Dahlskås) mot Dagseiendom AS og Den norske Bank AS (advokat Håvard Holm) Hjelpeintervenient: Oslobanken AS (advokat Thorbjørn Gjerde v/advokatfullmektig Ole Dalan). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §13-2, Konkursloven (1984) §138 |
Kjæremålet gjelder spørsmålet om en anke fra Eiriksgt 13 A/S skal avvises under henvisning til at aksjeselskapet er tvangsoppløst, avviklet og slettet i foretaksregisteret, jfr aksjeloven §13-2 siste ledd og konkursloven §138.
Aksjeselskapet Eiriksgate 13 A/S ble tvangsoppløst etter aksjeloven §13-2 første ledd nr 3 ved Oslo skifteretts kjennelse av 18 mai 1992. Avviklingen skjedde i medhold av reglene i konkursloven og dekningsloven, jfr aksjeloven §13-2 siste ledd. Etter begjæring fra DnB A/S, ble aksjeselskapets eneste aktivum, eiendommen Eiriksgate 13, solgt på 1. gangs tvangsauksjon 18 august 1992 til Dagseiendom A/S for kr 1.010.000,-. Anslått verdi var oppgitt til kr 1-2 millioner, mens heftelsene ble antatt å være mellom kr 5-6 millioner. Konkursboet abandonnerte eiendommen 8 september 1992, og bobehandlingen ble avsluttet ved skifterettens kjennelse 14 september 1992. Aksjeselskapet Eiriksgate 13 A/S ble slettet i Foretaksregisteret 14 oktober 1992, jfr konkursloven §138. Samme dag stadfestet Oslo namsrett budet fra Dagseiendom A/S.
Eiriksgate 13 A/S anket namsrettens stadfestelseskjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 10 mai 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Eiriksgate 13 A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse slutningens punkt 1 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres feil ved lovanvendelsen og bevisbedømmelsen.
Den kjærende part anfører at Eiriksgate 13 A/S fortsatt må ha partsevne, selv om selskapet formelt er oppløst og slettet. Det følger av kjennelsen i Rt-1979-375 at selskapet ikke opphører å eksistere som selvstendig objekt i absolutt alle relasjoner. Den kjærende part mener at partsevnen må bestå nettopp i et tilfelle som dette. Det kan ikke være avgjørende at heftelsene på eiendommen var større enn det mulige bud ville innbragt. Poenget må være at namsretten feilaktig stadfestet et altfor lavt bud inngitt på en auksjon som formelt var trukket tilbake, og etter at namsretten hadde varslet ny auksjon. Det må være feil om ikke den kjærende part kan få omgjort stadfestelsen av et bud inngitt på en tvangsauksjon som åpenbart ikke skulle vært avholdt.
Den kjærende part anfører videre at Hans Welde aktet å gi bud på eiendommen under navnet Eiriksgate 13 v/ Hans Welde. Det er også under denne betegnelse og egenskap at anken opprinnelig ble innlevert til lagmannsretten. Da spørsmålet om partsevne oppsto, hevdet den kjærende part at han uansett partsbetegnelse hadde den nødvendige tilknytning for å anke. Det ville derfor ikke ha selvstendig betydning om betegnelsen A/S var med eller ikke, men siden auksjonen og stadfestelsen var knyttet til selskapet, fant den kjærende part det formelt riktig å benytte samme partsbetegnelse som i namsrettens kjennelse.
Den kjærende part anfører avslutningsvis at det må ha betydning for partsevnen at aksjeselskapet formelt ikke var oppløst da auksjonen ble avholdt. Det vises til at selskapet først ble slettet samme dag som stadfestelseskjennelsen ble avsagt. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Den Norske Bank A/S, Dagseiendom A/S og hjelpeintervenient Oslobanken A/S har inngitt tilsvar til kjæremålet. DnB A/S anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig, både med hensyn til bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Hans Welde personlig kan ikke anses som ankende part. Det vises til den kjærende parts prosesskriv av 1 mars 1993, der det ble presisert at Welde representerte Eiriksgate 13 A/S. Når det gjelder spørsmålet om partsevne og prosessuell handleevne, viser DnB A/S til lagmannsrettens begrunnelse. I saksomkostningsspørsmålet mener DnB A/S derimot at den kjærende part har partsevne. Det fremstår som urimelig at det uten risiko for motpartens omkostninger kan tas rettergangsskritt på vegne av et selskap som ellers ikke har partsevne og prosessuell handleevne. Idømte omkostninger kan inndrives hos den som foretar rettergangsskrittet på vegne av parten. DnB A/S krever ikke omkostninger for lagmannsretten, men krever kr 3.000,- i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
DnB A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Eiriksgt 13 A/S v/ Hans Welde dømmes til å erstatte Den Norske Bank A/S sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Dagseiendom A/S og Oslobanken A/S har i sine tilsvar anført at lagmannsrettens konkrete vurdering er riktig, og at selskapet ikke har partsevne. Selskapets eneste formuesgode er tvangssolgt og utvilsomt håpløst overbeheftet, slik at omstendighetene ikke tilsier at selskapet har sin partsevne og prosessuelle handleevne i behold i relasjon til stadfestelseskjennelsen.
Dagseiendom A/S har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse i sak nr 93-00103 A stadfestes."
Oslobanken A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse i sak nr 93-00103 A stadfestes.
2. Oslobanken A/S tilkjennes saksomkostninger med NOK 6.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det i dette kjæremål har full kompetanse.
Utvalget legger til grunn at det er selskapet Eiriksgate 13 A/S v/Hans Welde som opptrer som part. Den anke, som lagmannsretten har avvist, ble uttatt etter at selskapet var blitt tvangsoppløst og avviklet. Eiendommen Eiriksgate 13 var selskapets eneste aktivum. Den var sterkt overbeheftet og kan ikke ha noen verdi for selskapet ved en eventuell ny tvangsauksjon. At Hans Welde, som var selskapets eneeier, for sin egen del kan være interessert i å by på eiendommen ved en ny tvangsauksjon, kan i denne sammenheng ikke tillegges vekt. Selv om et oppløst selskap etter omstendighetene kan tenkes å ha partsevne, kan ikke utvalget se at det kan være grunnlag for det i saken her, hvor det fra selskapets side ikke kan ses å foreligge rettslig interesse.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Motparten og hjelpeintervenienten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravene tas til følge for Høyesteretts kjæremålsutvalg, med kr 2.000,- for hver. Utvalget finner at Hans Welde, som har opptrådt for det oppløste selskap, personlig må svare for disse, sammenlignet avgjørelse i Rt-1990-132.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hans Welde til Den norske Bank AS 2.000,- - totusen - kroner og til Oslobanken AS 2 000 - totusen kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.