Rt-1990-132
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-25 |
| Publisert: | Rt-1990-132 (33-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 43 K/1990, jnr 309/1989 |
| Parter: | Hitmix A/S (advokat J E Grevstad) mot Harstad kommune (advokat Kjetil Krokeide). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §13-18, Tvistemålsloven (1915) §404, §93, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), §13-17, Aksjeloven (1976), Konkursloven (1984) §138 |
Ved stevning 27. mai 1989 ble det ved Trondenes herredsrett reist søksmål mot Harstad kommune. Det ble krevd erstatning for påstått økonomisk tap som følge av at firmaet Hitmix A/S ikke hadde fått skjenkebevilling for øl og vin. Søksmålet var tatt ut av 5 saksøkere. Som saksøker nr 1 var oppført Hitmix A/S under avvikling ved Agnor Kristiansen medlem av avviklingsstyret. Saksøker nr 2 - 5 var de tidligere aksjonærene i selskapet Hitmix A/S.
Under saksforberedelsen for herredsretten ble det reist spørsmål ved partsforholdet i stevningen. Hitmix A/S var i ekstraordinær generalforsamling 1. juli 1989 besluttet oppløst, og selskapet var blitt slettet i handelsregisteret. Med hjemmel i tvistemålsloven §93 annet ledd behandlet Trondenes herredsrett avvisningsspørsmålet under saksforberedelsen, og avsa 1. august 1989 kjennelse med slik slutning:
"Saksanlegget fra Hitmix A/S under avvikling avvises."
Saken skulle fremmes for aksjonærenes vedkommende.
Hitmix A/S under avvikling påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 17. oktober 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Hitmix A/S under avvikling ved medlem av avviklingsstyret Agnor Kristiansen betaler til Harstad kommune saksomkostninger for herredsretten kr 2.600,- og for lagmannsretten kr 1.300,- innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Lagmannsretten viste i sin kjennelse til herredsrettens kjennelse og sluttet seg til den begrunnelse som der var gitt. Forøvrig bemerket lagmannsretten at partsbetegnelsen "Hitmix A/S under avvikling" var misvisende forsåvidt som selskapet ble slettet i registeret sommeren 1987 og at stevningen var blitt uttatt ca 2 år senere.
Fra Trondenes herredsretts begrunnelse som lagmannsretten viste til, gjengis bl.a.:
"Problemstillingen er hvilken betydning sletting av et aksjeselskap i medhold av aksjeloven §13-18 har for selskapets partsevne og prosessuelle handleevne.
Bestemmelsen i aksjeloven §13-18 har følgende ordlyd:
"Er det åpenbart at et selskap som er besluttet oppløst, ikke har midler til dekning av kostnadene ved avvikling, skal Foretaksregisterføreren etter anmeldelse fra avviklingsstyret straks registrere at selskapet er oppløst og slette det av registeret. Staten dekker utgiftene ved registreringen."
Regelen om forenklet sletting av aksjeselskaper uten midler ble innført med aksjeloven av 4. juni 1976. Man hadde tidligere hatt regler (aksjeloven av 6. juli 1957 §119 annet ledd) om sletting av aksjeselskaper etter avsluttet konkursbehandling. Disse reglene ble videreført med aksjeloven av 1976 §13-17 annet ledd, nå overført til konkursloven §138 annet ledd. Om bakgrunnen for bestemmelsen i §13-18 er det i lagmann Marthinussens innstilling av 1970 (lovutkastets §133 tredje ledd) på 180 anført:
"Konkursbehandling foretas ikke dersom det er klart at selskapet mangler midler til å dekke skifteomkostningene, og avvikling etter de vanlige reglene kan det heller ikke være tale om hvis det ikke er midler til dekning av omkostningene ved avviklingen, jfr. Marthinussen 335. Selskapet bør i så fall straks kunne slettes av handelsregisteret, se tredje ledd."
Etter rettens oppfatning tilsier reelle hensyn at den prosessuelle betydning av slettelse etter §13-18 er den samme som av avsluttet konkursbehandling med slettelse etter konkursloven §138 annet ledd. Løsningen styrkes av motivuttalelsen gjengitt ovenfor om bakgrunnen for regelen om sumarisk sletting i Å 13-18. Det vises også til Marthinussen og Aarbakke, Aksjeloven (1986) 498-99.
Om betydningen av sletting etter innstilt konkursbehandling er det i kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1979-375 uttalt at et aksjeselskap normalt vil opphøre å eksistere som selvstendig rettssubjekt når konkursbehandlingen er innstilt. Det samme må antas å gjelde ved sletting i medhold av aksjeloven §13-18. Etter at selskapet således er opphørt å eksistere, kan det ikke lenger anses å ha partsevne. Slettingen medfører forøvrig også at avviklingsstyrets funksjon opphører, jfr. Marthinussen og Aarbakke 499. Avviklingsstyret kan da under enhver omstendighet vanskelig ha noen kompetanse til å anlegge søksmål på vegne av selskapet.
Det må riktignok antas at eventuelle eiendeler som ikke er blitt fordelt, og som selskapet fremdeles sitter inne med etter slettelsen, ikke er blitt eierløse. Denne situasjonen vil i praksis oftest oppstå i forhold til aktiva abandonnert til konkursdebitor av boet, etter at bobehandlingen er avsluttet. I slike tilfeller må det som anført av Augdahl, Aksjeselskapet efter norsk rett (tredje utgave) 410 trolig antas at eiendelene blir liggende i sameie mellom de tidligere aksjonærene. En tilsvarende betrakningsmåte synes nærliggende for det erstatningskravet som nå gjøres gjeldende av saksøkerne. Etter saksøkernes pretensjoner, må det formodentlig være riktig å anse dem som samkreditorer for erstatningskravets vedkommende."
Hitmix A/S under avvikling har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har lagt feil lovanvendelse til grunn ved å avvise søksmål som er reist av et selskap som er slettet etter aksjeloven §13-18. Den kjærende part hevder at selskapet i relasjon til søksmålet - anlagt mot Harstad kommune - ikke har opphørt å eksistere som eget rettssubjekt ved beslutning om dets oppløsning eller ved slettingen i handelsregistret. Det vises i den forbindelse til Mads Henry Andenæs "Aksjeselskapsrett" (1981), 274-75 og 312. Det vises også til Rt-1903-391.
Når det gjelder avgjørelsen i Rt-1979-375 som det er vist til i herredsrettens kjennelse, peker den kjærende part på at Høyesteretts kjæremålsutvalg selv begrenset rekkevidden av denne avgjørelsen. Tilsvarende begrensninger er det også gitt uttrykk for i teorien, og det vises her til Bratholm/Hov "Sivil rettegang" (1973), 100 og 102 samt Mads Henry Andenæs "Aksjeselskapsrett" som det er vist til ovenfor. Heller ikke Marthinussen og Aarbakke "Aksjeloven med kommentarer" (1986), 499 tar avstand fra kjæremålsutvalgets reservasjon med hensyn til rekkevidden av avgjørelsen i Rt-1979-375.
Alle de nevnte forfatterne synes å legge til grunn at et askjeselskap som er oppløst, kan anlegge søksmål i større utstrekning enn ved tilsvarende selskap selv kan bli saksøkt.
Det pekes videre på at det for den kjærende part er av liten betydning om saken tillates fremmet for aksjonærene eller for selskapet.
Det heter videre:
"Det som er av vesentlig betydning for kjærende part, er å få forsikret seg om at avvisningen for så vidt gjelder selskapet, blir endelig slik at en ikke risikerer at søksmålet for aksjonærene (som nå er tillatt fremmet for herredretten) blir avvist av den eventuelle ankeinstans med den begrunnelsen at aksjonærene ikke har rettslig interesse og at saken skulle vært fremmet av kjærende part, jf. avgjørelsen i Rt-1987-590 som tidligere er vært påberopt av motparten. Kjærende part ville i et slikt tilfelle risikere at kravet i mellomtiden ble foreldet."
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 17. oktober 1989 oppheves.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Kjæremotparten viser i sitt tilsvar til sine anførsler for Hålogaland lagmannsrett og tiltrer, i likhet med lagmannsretten, herredsrettens premisser.
Det pekes på at kjæremålet er et videre kjæremål. Det er ellers uttalt:
"Når det gjelder spørsmålet om avvisning på grunn av manglende partsevne i prosessuell forstand, formodes at det kan være uklart om dette skal henføres under tvistemålsloven §404 nr. 1 eller nr. 3. Kjæremotparten vil hevde at det er en problemstilling som omfattes av tvistemålsloven §404 nr. 1, og at kjæremålsutvalget har full kompetanse i denne del av saken.
Hva angår den subsidiære anførselen om manglende rettslig interesse, vil kompetansen være begrenset etter tvistemålsloven §404 nr. 3.
Harstad kommune vil hevde at hvis "Hitmix A/S under avvikling" ved endelig kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg finnes å mangle prosessuell partsevne, så må konsekvensen av dette være at det heller ikke er noe eget rettssubjekt i relasjon til tvistemålsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Det vil da være noe ulogisk å idømme dette ikke-eksisterende rettssubjektet saksomkostninger. Saksomkostningsansvaret bør naturlig påhvile Agnor Kristiansen personlig. Saksomkostningspåstanden vil bli endret i samsvar med dette."
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Agnor Kristiansen idømmes saksomkostninger til Harstad kommune for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §404.
Den avvisning herredsrett og lagmannsrett har truffet bestemmelse om, går etter utvalgets syn - ikke inn under tvistemålsloven §404 nr 1. Det tvistemål saken gjelder, anses å angå spørsmålet om hvem av saksøkerne som kan gå til søksmål. Tvistemålet angår således ikke spørsmål om saken hører inn under domstolene.
Tvistepunktet gjelder reelt sett om den kjærende part mangler rettslig interesse - et spørsmål som ved videre kjæremål bare åpner adgang til å prøve spørsmålet om det kleber noen feil ved tolkingen av lovforskrift, eller noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Det er ikke anført at det skulle hefte noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Utvalget kan heller ikke se at det foreligger noen feil tolking av lovforskrift. Utvalget tiltrer den tolking lagmannsretten har bygd på ved å slutte seg til den begrunnelse som herredsretten har gitt.
Kjæremålet har ikke ført frem.
Det er således grunnlag for å pålegge omkostningsansvar. Utvalget finner - som påstått i tilsvaret til kjæremålet - at omkostningsansvaret bør pålegges Agnor Kristiansen, som har opptrådt på vegne av avviklingsstyret. I lagmannsrettens kjennelse var omkostningsbeløpet spesifisert for henholdsvis herreds- og lagmannsrett. Denne avgjørelse opprettholdes i forhold til Agnor Kristiansen, som videre pålegges omkostninger for utvalget med 800 kroner. Etter påstanden i tilsvaret kan omkostningsbeløpet således samlet settes til 4.700 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Agnor Kristiansen til Harstad kommune 4.700 - firetusensyvhundrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.