Hopp til innhold

HR-1993-567-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-09-17
Publisert: HR-1993-00567k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Gulating lagmannsrett LG-1993-00477 K - Høyesterett HR-1993-00567K , jnr 368/1993.
Parter: Snapp Service v/Eivind Riveland (advokat Stein Hansson) mot A/S Epa (advokat Jan Esben Leborg).
Forfatter: Skåre, Aasland, Gussgard
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §404


Kjæremålet gjelder utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven av 13 august 1915 §234 tredje ledd.

Mellom A/S Epa og Narvesen som leietaker var det inngått avtale om leie av lokaler i EPA-senteret i Stavanger. Avtalen var begrenset i varighet til 15 juni 1995. For en del av arealet inngikk Narvesen den 10 april 1992 fremleiekontrakt med Snapp Service som drives av Eivind Riveland. Kontrakten §5 om leietid har dette innhold:

"Leieforholdet gjelder fra 1. januar 1992 og utløper uten oppsigelse pr. 15. juni 1995. Dersom Narvesens leieforhold med EPA uansett årsak opphører i leietiden, kan fremleieforholdet sies opp med 3 måneders varsel."

Leieforholdet mellom Narvesen og A/S Epa opphørte. Narvesen sendte den 6 august 1992 oppsigelse av leieforholdet til Snapp Service. Oppsigelsen ble etterfulgt av brevutveksling mellom Snapp Service og A/S Epa om mulig fortsettelse av leieforholdet.

A/S Epa fremsatte 22 desember 1992 begjæring om utkastelse av Snapp Service v/Eivind Riveland. Stavanger namsrett avsa 17 mars 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Snapp Service v/Eivind Riveland utkastes av de lokaler han besitter i EPA-senteret, Lars Hertervigsgt. 6, 4005 Stavanger.

2. Snapp Service v/Eivind Riveland betaler innen 2 - to - uker regnet fra forkynnelse av kjennelsen til A.S. EPA kr 5.450,- i saksomkostninger."

Snapp Service v/Eivind Riveland påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Kjæremålet ble begjært gitt oppsettende virkning, hvilket namsretten etterkom ved kjennelse av 29 april 1993. Lagmannsretten avsa 23 juli 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for lagmannsretten eller namsretten."

Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av de avsagte kjennelser.

Snapp Service v/Eivind Riveland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Det anføres at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd feil. På bakgrunn av A/S Epas brev av 2 november 1992 påstås det at A/S Epa i realiteten har akseptert et leieforhold med Snapp Service. Den kjærende part oppfattet brevet av 2 november 1992 som at et nytt leieforhold var inngått, men at det var usikkert hvor virksomheten skulle plasseres innen senteret. De nærmere leiebetingelser måtte også avklares. For Snapp Service virker det merkverdig at A/S Epa innleder forhandlinger og opplyser at Snapp Service kan drive inntil videre for så å snu helt om ved brev av 20 november 1992 og ikke vil diskutere ytterligere kontraktsbetingelser.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Snapp Service v/Eivind Riveland frifinnes og utkastelsesbegjæringen tas ikke til følge.

2. Snapp Service v/Eivind Riveland tilkjennes sakens fulle omkostninger."

A/S Epa anfører at det fremgår av den kjærende parts bemerkninger at det er trukket frem nye fakta i forhold til det lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på. Dette er det ikke adgang til ved et videre kjæremål, jf Tore Schei: Tvistemålsloven II side 363 og 364.

For øvrig bestrider kjæremotparten at det ble inngått noen leieavtale ved brev av 2 november 1992 fra A/S Epa. Årsaken til at man ikke ville inngå i noe leieforhold, fremgår av brev av 20 november 1992 fra A/S Epa til advokat Stein Hansson.

Kjæremotparten gjør for øvrig gjeldende at kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved videre kjæremål. Avgjørelsen i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd beror på et skjønn over de konkrete omstendigheter som foreligger. Dette skjønnet kan utvalget ikke prøve. Det kan kun prøve om de riktige rettslige elementer er lagt til grunn ved lagmannsrettens behandling. Den konkrete vurdering av om det gitte faktum tilsier at betingelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd er oppfylt, kan ikke overprøves.

For øvrig anføres at lagmannsretten har anvendt bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd korrekt. Kjærende part har ikke påvist hva den feilaktige tolkning av bestemmelsen skulle bestå i.

De generelle uttalelser om forståelsen av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd som fremgår av kjennelsen side 5, er i samsvar med rettspraksis, jf Rt-1971-422 og Rt-1976-761.

For øvrig vises til de anførsler og bevis som er gjort gjeldende for de tidligere retter.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 23. juli 1993 stadfestes.

2. A/S Epa tilkjennes sakens omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Det som er anført i kjæremålet gjelder dels bevisbedømmelsen, dels den konkrete vurdering lagmannsretten har foretatt. Disse spørsmål kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet må derfor avvises. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 1.500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet avvises.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Snapp Service v/ Eivind Riveland til A/S Epa 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.