Rt-1971-422
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1971-03-05 |
| Publisert: | Rt-1971-422 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 59B/1971 |
| Parter: | A/S Gabelsgt. 10 v/styrets formann Eva Funder Fleischer (professor dr. juris Carl August Fleischer) mot Edwina Gundersen (høyesterettsadvokat Ivar Elstad). |
| Forfatter: | Leivestad, Roll-Matthiesen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §31, §32, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Leivestad, Roll-Matthiesen og Bølviken.
Johannes Gundersen leide ved sin død i 1968 en leilighet i Gabelsgt. 10, Oslo. Edwina Gundersen (født 1917) som var avdødes adoptivdatter og hadde tilhørt hans husstand siden 1936, ønsket å overta leiligheten. Gårdselskapet sa imidlertid opp leieforholdet til opphør 31. mai 1969 og hevdet at Edwina Gundersen ikke hadde noen rett til å overta leiligheten etter husleielovens §31, slik denne lød før lovendringen av 14. februar 1969. Edwina Gundersen anla søksmål ved Oslo Husleierett for å få sin rett fastslått, men saken ble etter en tid stillet i bero etter anmodning fra gårdselskapet.
I oktober 1970 begjærte A/S Gabelsgt. 10 under henvisning til tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd Edwina Gundersen utkastet fra leiligheten. Ved Oslo namsretts kjennelse av 3. november 1970 ble forretningen ikke fremmet.
Gårdselskapet påkjærte denne kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som ved kjennelse den 11. januar 1971 stadfestet namsrettens avgjørelse.
A/S Gabelsgt. 10 påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget stadfestet kjennelsen og bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke innse at lagmannsrettens premisser er uklare eller mangelfulle. En kommer derfor ikke nærmere inn på det som herom er anført av den kjærende part.
Kjæremålsutvalget skal - foranlediget av den kjærende parts anførsler - bemerke at formålet og hensikten med bestemmelsen i tvangsfullbyrdelseslovens §234, tredje ledd, er å overflødiggjøre
Side:423
ordinær domstolbehandling i helt klare tilfelle. Foreligger det tvil, slik at det ikke kan fastslåes at den påberopte hjemmel er åpenbart uholdbar, kan denne ekstraordinære fremgangsmåte ikke nyttes. Tvilen kan referere seg ikke bare til det faktiske grunnlag, men også til rettsspørsmål, herunder tolking av en lovforskrift, jfr. således Kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1963-306, sammenholdt med Høyesteretts dom i Rt-1965-625. Ved videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse er Kjæremålsutvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålslovens §404.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at tolkingen av husleielovens §31, slik den lød før lovendringen av 14. februar 1969, byr på berettiget tvil om ikke «barn» i nevnte lovbestemmelse også omfatter den som er adoptert med mulig begrensning med hensyn til den adoptertes alder da adopsjonen fant sted. Under disse omstendigheter kan Kjæremålsutvalget ikke se at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelseslovens §234, tredje ledd uriktig når den er kommet til at Edwina Gundersen ikke påberoper seg en åpenbar uholdbar hjemmel for sin fortsatte besiddelse av leiligheten.
Den kjærende part har som før nevnt anført som feil av lagmannsretten at den - ut fra sitt resultat - ikke vurderte spørsmålet om den gamle eller den nye lovtekst i husleielovens §31 skulle anvendes i det foreliggende tilfelle. Kjæremålsutvalget skal hertil bemerke at en ikke kan innse at det var noen grunn for lagmannsretten til å drøfte spørsmålet i denne sak om utkastelse etter tvangsfullbyrdelseslovens §234, tredje ledd. Partene synes forøvrig hele tiden å ha vært enige om at saken måtte avgjøres på grunnlag av husleielovens §31, slik den lød før lovforandringen av 14. februar 1969.»