HR-1993-811-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-16 |
| Publisert: | HR-1993-00811k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02607 K - Høyesterett HR-1993-00811K , jnr 449/1993. |
| Parter: | Bjørn Jørgensen (advokat Trond Skyberg) mot 1) Hallingdal Brannkasse (advokat Rolf B Nybakk) 2) AS Fjellskoledrift, dets konkursbo (advokat Stein Arne Vedde). |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §179, §181, §384, §401, §403 |
Ved Hallingdal skifteretts kjennelse av 3 september 1993 ble boet til Fjellskoledrift AS tatt under konkursbehandling etter begjæring fra Hallingsdal Brannkasse. Fjellskoledrift AS påkjærte kjennelsen, og Eidsivating lagmannsrett avsa kjennelse 12 oktober 1993 med slik slutning:
"1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørn Jørgensen til AS Fjellskoledrift, dets konkursbo, 1500 - ettusenfemhundre - kroner, og til Hallingdal brannkasse 1400 - ettusenfirehundre - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Om saksforholdet for øvrig vises til skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Bjørn Jørgensen, formann i styret for AS Fjellskoledrift, har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han mener det var uriktig å pålegge ham ansvar for saksomkostningene når han ikke var part i kjæremålet til lagmannsretten. Eventuelt personlig ansvar må vurderes ut fra de synspunkter som er kommet til uttrykk i avgjørelsen i Rt-1975-198. Han har også vist til aksjeloven §15-1. Han bestrider at det forelå noe faktisk grunnlag for å ilegge ham omkostningsansvar.
Han har videre anført at kjæremålstilsvaret til lagmannsretten, der det ble nedlagt påstand om at han personlig skulle tilpliktes å betale saksomkostningene, ikke ble meddelt ham. Dette er en feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Bjørn Jørgensen har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i sak nr. 93-02607 K for Eidsivating lagmannsrett oppheves.
2. Bjørn Jørgensen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 2000,- med tillegg av rettens omkostninger."
AS Fjellskoledrift, dets konkursbo, hevder at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må stadfestes. Kjæremålet til lagmannsretten ble fremsatt til tross for at styrets formann visste at selskapet hadde innstilt sin virksomhet, og at det ikke var i stand til å dekke de forpliktelsene som konkursbegjæringen var grunnet på. Boet har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Bjørn Jørgensen pålegges å betale saksomkostninger til A/S Fjellskoledrifts konkursbo med kr 800,-."
Hallingdal Brannkasse anfører at kjæremålet over konkursåpningskjennelsen var grunnløst. Det er ikke påvist at det finnes verdier i boet. Brannkassen har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Bjørn Jørgensen tilpliktes å betale saksomkostninger til Hallingdal Brannkasse."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse i saken er begrenset til å prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan i denne forbindelse også prøve lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven, jf avgjørelse inntatt i Rt-1980-1666.
Etter opplysningene i saken legger utvalget til grunn at lagmannsretten ikke oversendte den kjærende part tilsvaret fra Hallingdal Brannkasse, heller ikke tilsvaret fra AS Fjellskoledrift, dets konkursbo. Slik oversendelse må anses som en selvfølge, og må skyldes en forglemmelse fra lagmannsrettens side.
Det er ikke et krav etter loven at lagmannsretten skal gi den kjærende part anledning til å imøtegå det som anføres i tilsvar til kjæremålet, jf tvistemålsloven §401 og Rt-1990-137. Men i visse tilfelle kan det anses som en saksbehandlingsfeil at dette ikke blir gjort.
I foreliggende sak ble det i tilsvarene til lagmannsretten krevet at styrets formann personlig skulle ilegges ansvar for saksomkostningene. Et slikt krav finner utvalget at Jørgensen burde fått anledning til å uttale seg om. Feilen antas å kunne ha hatt betydning for avgjørelsen, og lagmannsrettens kjennelse blir derfor å oppheve, jf tvistemålsloven §403 jf §384 første ledd.
Saksomkostningsspørsmålet for utvalget utsettes til endelig avgjørelse av saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Saksomkostningsavgjørelsen utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd.