HR-1993-85-S - Rt-1993-99
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-14 |
| Publisert: | HR-1993-00085-S - Rt-1993-99 (29-93) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00085 S, jnr 1283/1992. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Lund |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §352, §35, §52, §53, §54, §60, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §8, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §360, Alkoholloven (1989) §10-1, §8-1, §8-5 |
Ytre Sogn herredsrett avsa 24 april 1992 dom med denne domsslutning:
"1. Saken avvises for tiltalebeslutningens post I.
2. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av - straffeloven §352 første ledd - drukkenskapsloven §17 - alkoholloven §10-1, første og tredje ledd, jfr. §8-1 - alkoholloven §10-1 første ledd, jfr. §8-5 - våpenloven §33, jfr. §8 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.
Til fradrag i straffen kommer 1 - en - dag for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60, første ledd.
3. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
4. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en bot på kr 7.000 - sjutusenkroner -, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
5. I medhold av straffeloven §35, første og annet ledd inndras fra A 1 stk. destillasjonsapparat og 1 stk. haglegevær Mossberg H 831404.
6. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 1.000 - ettusenkroner -."
Saksforholdet fremgår av dommen.
Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsretten og har subsidiært anket over lovanvendelsen, feil anvendelse av straffeprosessens bevisbryderegler og av drukkenskapsloven §17.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at lagmannsrettsbehandling må nektes og at anken over rettens anvendelse av bevisbyrdereglene må nektes fremmet til Høyesterett. Derimot finner utvalget - likeledes enstemmig - at dommen må oppheves for så vidt gjelder domfellelsen for overtredelse av drukkenskapsloven §17, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.
Retten har lagt til grunn at domfelte hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,7 promille, en påvirkning som etter rettens oppfatning "finnes å kunne likestilles med beruselse i drukkenskapsloven §17's forstand." Som regel kan imidlertid en person bare anses som beruset i relasjon til §17 når han er sterkt påvirket, jf Rt-1980-1154 og Rt-1985-727. Normalt vil en alkoholkonsentrasjon på 0,7 promille ikke innbære beruselse i loven forstand. Herredsretten har riktignok lagt til grunn at domfelte ble "oppfattet som beruset av de han var sammen med under spaserturen til X - spesielt på måten han snakket." Det fremgår imidlertid ikke av premissene hva det var ved domfeltes adferd eller tale som ga grunnlag for å oppfatte ham som sterkt påvirket. Utvalget finner at det hefter slike mangler ved domsgrunnene at dommen bør oppheves på dette punkt, jf straffeprosessloven §359 annet ledd nr 4, jf §360 annet ledd nr 8. Utvalget finner ikke at opphevelsen bør medføre at herredsrettens straffutmåling endres.
Slutning:
Herredsrettens dom oppheves for så vidt A er domfelt for overtredelse av drukkenskapsloven §17.