HR-1994-113-B - Rt-1994-1063

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1994-09-02
Publisert:	HR-1994-00113-B - Rt-1994-1063 (338-94)
Stikkord:	Militærforhold, Siviltjeneste, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1994-00113 B, snr 83/1994.
Parter:	Påtalemyndigheten (Aktor: kst statsadvokat Wenche F Gjelsten) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr).
Forfatter:	Skåre, Gjølstad, Coward, Tjomsland, Holmøy
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §52, Militære Straffelov (1902) §34, Militærnekterloven (1965) §19, §53, §35

Hadeland og Land herredsrett avsa 16 februar 1994 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av lov om fritak for militærtjeneste §19 annet ledd, 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager hvorav 60 -seksti- dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, jfr. straffeloven §52 og §53."

Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Hovedforhandling i saken ble først påbegynt 21 september 1993, men den ble utsatt for å få innhentet erklæring om tiltaltes egnethet for siviltjeneste. Den legeerklæring som ble innhentet er datert 18 oktober 1993 og viser at domfelte har meget alvorlige psykiske problemer. Han bor hos sin uføretrygdede far og har så vidt skjønnes personlig kontakt bare med enkelte familiemedlemmer. Han er blitt oppfordret av legen til å søke kontakt med det offentlige hjelpeapparat, men stiller seg helt avvisende til å søke kontakt f eks med arbeidskontoret og den psykiatriske poliklinikk. Legeerklæringen inneholder følgende konklusjon:

"Han har en dyp nevrose som gjør ham uskikket både til å avtjene militærtjeneste og sivilforsvarstjeneste. Han er behandlingstrengende, men ønsker selv ikke behandling. Det er ikke kriterier for tvangstiltak."

I Riksadvokatens rundskriv del II - nr 6/1989 er uttalt at hvor domfelte er erklært udyktig til fortsatt militærtjeneste, og det må legges til grunn at det ulovlige fravær har sammenheng med udyktighetsgrunnen, er saken i praksis blitt avgjort ved påtaleunnlatelse. Dette rundskriv er trukket inn i de to avgjørelser i Rt-1991-15 og Rt-1991-610 hvor det i begge tilfeller - etter sammenfallende påstand fra aktor og forsvarer - er gitt domsutsettelse.

Riksadvokatens rundskriv omtaler bare overtredelser av militær straffelov §34. Dette forhold - sammenholdt med at domfelte ikke var erklært tjenesteudyktig av vedkommende myndighet - kan være noe av bakgrunnen for at rundskrivet ikke er trukket inn i avgjørelsen i Rt-1991-322 som gjaldt overtredelse av samme lovs §35. Her forelå det imidlertid også andre forhold. Til orientering viser jeg også til dom Rt-1993-790.

Etter min mening var det i den foreliggende sak grunn til å vurdere om ikke Riksadvokatens rundskriv også burde ha betydning her. Hvis påtalemyndigheten var i tvil om hvorvidt vedkommende ville bli fritatt, var det under enhver omstendighet grunn til å søke dette spørsmål avklart før saken ble fremmet på nytt.

Jeg leser herredsrettens dom slik at domfelte ved sitt fremmøte i retten bekreftet det inntrykk som legeerklæringen etterlater. Når den valgte å gjøre en del av straffen ubetinget, synes begrunnelsen å være at det ikke var grunn til å anta at "tiltaltes psykiske problemer var så lammende at han kan unngå enhver kritikk for ikke å ha møtt frem den 7. september 1992". Det er også vist til at deldom ble resultatet også i Rt-1991-322, men som jeg har påpekt er denne saken ikke helt parallell.

Jeg oppfatter legeerklæringen slik at domfelte må anses uskikket til å avtjene siviltjeneste og at hans manglende fremmøte har sammenheng med hans nevrose. Jeg mener at man - som i Rt-1991-15 og Rt-1991-610 - bør gi domsutsettelse.

Jeg stemmer for denne dom:

A, født xx.xx.1964, kjennes skyldig i overtredelse av lov om fritak for militærtjeneste §19 annet ledd 1. straffalternativ.

I medhold av straffeloven §52 nr 1 utsettes fastsettelse av straff med en prøvetid på 2 - to - år.