HR-1994-223-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-21 |
| Publisert: | HR-1994-00223k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00223K , jnr 107/1994. |
| Parter: | Sameiet Strandpromenaden 9 (advokat Bernt Albert) mot AS Avant, AS Skjoldheim (advokat Nils Astrup). |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §412, §179, §404, §407 |
Saken gjelder spørsmålet om en begjæring om gjenopptakelse kan forkastes uten å henvise saken til hovedforhandling eller beslutte bevisopptak, jf tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum sammenholdt med tredje ledd.
Kristiansand byrett avsa den 3 januar 1992 dom med slik domsslutning:
"1. A/S Avant og A/S Skjoldheim, begge ved Einar Rasmussen, dømmes in solidum til å betale prisavslag til Sameiet Strandpromenaden 9 med henholdsvis kr 65000,- og kr 35000,- med 18 % rente fra forliksklagens forkynnelse og til betaling skjer.
2. A/S Avant og A/S Skjoldheim, begge ved Einar Rasmussen, tilpliktes in solidum til å utbedre lekkasjen i trappeoppgang vest, leilighet 4d tilhørende Vetnes og leilighet 3h tilhørende Fjellvang.
3. A/S Avant og A/S Skjoldheim, begge ved Einar Rasmussen, tilpliktes å anlegge en takrenne/ nedløpsløsning for drypproblemer på balkonger til leilighetene 2c tilhørende Albert, leilighet 4e tilhørende Albert og 2h tilhørende Jacobsen, på samme måte som utført på balkongen til leilighet 2g tilhørende Høyer.
4. A/S Avant og A/S Skjoldheim, begge ved Einar Rasmussen, dømmes in solidum til å betale saksomkostninger med kr 181175,- til saksøkeren.
5. Oppfyllelsesfristen for de i post 1 og 4 nevnte krav er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
For de øvrige krav settes oppfyllelsesfristen til 15. mars 1992."
Den 23 februar 1993 begjærte Sameiet Strandpromenaden 9 gjenopptakelse av saken for to av leilighetene i sameiet, 3d og 3g. Bakgrunnen for begjæringen er at AS Avant og AS Skjoldheim ble frifunnet i byrettsdommen for så vidt angår vannlekasjer i leilighet 3d. Frifinnelsen fremgår ikke av domsslutningen, men det fremgår av premissene at byretten la til grunn at lekkasjene i leilighet 3d skyldtes hull i et vannrør i veggen på badet i leiligheten over (4c), og at dette således var en forsikringssak. Til tross for at denne skaden i leilighet 4c ble utbedret kort tid forut for hovedforhandlingen i november 1991, har leilighet 3d allikevel vært utsatt for nye lekkasjer i tiden 30 november til 2 desember 1992 og i mai og juli 1993. Begjæringen om gjenopptakelse for leilighet 3g er subsidiær, idet det også er tatt ut stevning.
Kristiansand byrett har besluttet at begjæringen om gjenopptakelse for leilighet 3d skal behandles først, og byretten avsa kjennelse den 27 september 1993 med slik slutning:
"1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. Saksøkeren dømmes til innen 14 dager fra forkynnelsen å betale saksomkostninger til saksøkte med kr 3500,-."
Kjennelsen ble avsagt i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum, og begrunnelsen for å forkaste begjæringen var at vilkårene for gjenopptakelse ikke forelå under henvisning til tvistemålsloven §407 annet ledd annet punktum.
Sameiet Strandpromenaden 9 påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som den 21 februar 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Sameiet Strandpromenaden 9 v/styrets formann tilpliktes innen 2 - to - uker å betale til AS Avant og AS Skjoldheim 2000 - totusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsrettens begrunnelse for å forkaste begjæringen i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum var at vilkårene for gjenopptakelse i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 ikke forelå.
Saksforholdet for øvrig og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Sameiet Strandpromenaden 9 har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført:
Vilkårene i tvistemålsloven §412 første ledd for å forkaste gjenopptakelsesbegjæringen er ikke til stede, og det kan ikke ses at lagmannsretten har foretatt en slik vurdering som er angitt i §412 første ledd annet punktum.
Det vises til de nye vannlekkasjer - som i likhet med tidligere er oppstått i forbindelse med sterke regnskyll og spesielt hardt vær - og at dette viser at byretten tok feil når retten la til grunn at lekkasjeskadene skyldtes et hull i et vannrør i leiligheten over. Da den kjærende part ikke vil ha adgang til å fremme nytt søksmål tilsier all rimelighet at den feilaktige avgjørelsen kan bli rettet opp ved gjenopptakelse av saken.
Vilkåret for å forkaste gjenopptakelsesbegjæringen uten hovedforhandling i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum er at retten har funnet det åpenbart at de bevis som påberopes er utilstrekkelige. Dersom dette vilkår ikke foreligger, skal begjæringen henvises til hovedforhandling, eller det skal eventuelt besluttes bevisopptak.
Begrepet "åpenbart" må her tolkes på tilsvarende måte som når det er spørsmål om å kreve gjenopptakelse i medhold av tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Vilkåret må være at retten finner at behandling av gjenopptakelsesbegjæringen i hovedforhandling nødvendigvis vil føre til at begjæringen blir forkastet. Hovedforhandling må altså anses åpenbart unødvendig for å kunne fastslå at vilkårene for gjenopptakelse ikke foreligger. Det vises til Rt-1986-720.
Det kan ikke ses at lagmannsretten har foretatt en slik vurdering i tilknytning til tvistemålsloven §412 første ledd. Lagmannsretten har lagt til grunn feil kriterier for sin avgjørelse, idet lagmannsretten har truffet sin avgjørelse ut fra hvorvidt det er godtgjort at selve gjenopptakelsesvilkårene i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 foreligger. Dette må være feil i forhold til den foreløbige prøvelse etter §412.
For øvrig fremmes en del anførsler som gjelder den konkrete rettsanvendelse, og som går på at det ikke er grunnlag for å nekte gjenopptakelse, verken på grunnlag av tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 eller på bestemmelsens annet ledd.
Sameiet Strandpromenaden 9 har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt
Kristiansands byretts sak nr. A 41/90 gjenopptas forsåvidt angår leilighet nr. 3D.
Subsidiært
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og hjemvises til ny behandling.
2. Kjæremotparten tilpliktes å betale saksomkostninger til den kjærende part for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
AS Avant og AS Skjoldheim har i sitt kjæremålstilsvar hovedsakelig anført:
Det er feil når den kjærende part anfører at lagmannsretten overhodet ikke har foretatt den vurdering som tvistemålsloven §412 første ledd angir, idet det nettopp er dette lagmannsretten har gjort.
Det er heller ikke en feil lovtolkning når lagmannsretten har brukt vilkårene i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 som kriterium ved sin prøvelse av om bevisene var tilstrekkelige etter lovens §412 første ledd.
Retten har lagt til grunn at gjenopptakelse bare kan kreves etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 hvis det som påberopes er av slik bevisverdi at domsresultatet nødvendigvis ville ha blitt et annet, jf Rt-1939-801.
AS Avant og AS Skjoldheim har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger av den kjærende part."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset, jf tvistemålsloven §404 første ledd. Utvalget kan prøve om det foreligger feil ved lovtolkingen eller feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Utvalget finner at lagmannsretten har gitt uttrykk for riktig tolking av tvistemålsloven §407 nr 6. Lagmannsrettens bevisbedømmelse i den sammenheng kan utvalget ikke prøve. Men lagmannsretten har tatt dette realitetsstandpunkt uten å foreta en eksplisitt vurdering av om vilkårene for en summarisk avgjørelse uten hovedforhandling forelå etter bestemmelsen i tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum. Denne mangel ved lagmannsrettens kjennelsesgrunner medfører at kjennelsen må oppheves, smgl kjennelse inntatt i Rt-1986-720. Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til det foreligger endelig kjennelse eller dom.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.