HR-1995-674-K - Rt-1995-1812
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-09 |
| Publisert: | HR-1995-00674-K - Rt-1995-1812 (569-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00674 K, jnr 308/1995 |
| Parter: | Ingrid Næstvold (advokat Torleif Skavern) mot Kolbjørn og Solveig Bondli (advokat Ingulf Bekkestad) |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §176, §179, §180, Tvistemålsloven (1915) |
I grensegangsak mellom Solveig Bondli og Kolbjørn Bondli på den ene siden og Ingrid Næstvold på den andre siden avsa Valdres jordskifterett 14 oktober 1993 dom med slik slutning:
"1. Grensa for Hagahuset gnr. 6/6 - går slik som avmerkt på økonomisk kart langs gammalt steingjerde mot bnr. 1, langs gjerde mot naboeigedommane gnr. 3/12 og 5/5, 13 på nordvest og nordaustsida, mot gjerde på gnr. 6/2 på søraustsida ned til vinkel med gnr. 6/3. Frå vinkelen mot gnr. 6/3 i rett line mot eit punkt i steingjerde mot bnr. 1, avsett på øk. kart, inventert som pkt nr. 476 under forarbeida til kartet.
2. Sakskostnader vert ikkje tilkjent."
Kolbjørn Bondli og Solveig Bondli anket dommen, og Borgarting lagmannsrett avsa 14 august 1995 dom med slik domsslutning:
"1. Grensen mellom Øvrejordet gnr. 6 bnr. 3 og Hagahuset gnr. 6 bnr. 6 fastlegges som en naturlig forlengelse av eiendommen Gila gnr. 6 bnr. 2 i sin nordlige grense til et punkt signalisert i steingjerdet mot Jordet gnr. 6 bnr. 1 som punkt nr. 476 i stikklista for kart Meisedalen BU 071-5-2 Nord-Aurdal.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kolbjørn og Solveig Bondli en for begge og begge for en til Ingrid Næstvold 30000 - trettitusen - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dom."
For saksforholdet vises til de nevnte dommer. Lagmannsretten har gitt denne begrunnelse for omkostningsavgjørelsen:
"Anken har ikke ført frem. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Kolbjørn og Solveig Bondli betale Næstvolds saksomkostninger for lagmannsretten. Særlige omstendigheter som kan begrunne fritagelse, foreligger ikke.
Næstvolds prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave som viser saksomkostninger for lagmannsretten på kr 42.747,- hvorav kr 42000,- er salær. Beløpet er dobbelt så høyt som oppgaven fra den ankende parts prosessfullmektig. Forhandlingene 2. rettsdag var slutt kl. 11.15. Det beløp som anses tilstrekkelig til å få saken betryggende utført setter lagmannsretten til 30000 kroner, som inkluderer utgifter."
Ingrid Næstvold har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har i hovedsak anført:
Lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved at saksomkostningsavgjørelsen bygger på et uriktig faktisk grunnlag. Omkostningsoppgaven fra kjærende parts prosessfullmektig var på kr 42.747, hvorav kr 42.000 var salær. Kjæremotpartenes prosessfullmektig leverte omkostningsoppgave hvor salæret for lagmannsretten var beregnet til kr 35.000. Det er feil når lagmannsretten sammenligner kjærende parts omkostningskrav med motpartenes omkostningskrav for jordskifteretten, som var på kr 21.000, og fastsetter de tilkjente saksomkostninger ut fra dette. Beløpet er fastsatt kr 5.000 lavere enn salæroppgaven fra kjæremotpartenes advokat. Lagmannsretten synes å ha sett helt bort fra at kjæremotpartenes prosessfullmektig også hadde prosedert saken for jordskifteretten, mens kjærende parts advokat først mottok saken da den sto for lagmannsretten.
Det må tas utgangspunkt i tvistemålsloven §180 sammenholdt med §176 og §179. Lagmannsrettens begrunnelse for å fravike omkostningsoppgaven er for snau og utilstrekkelig til å kunne prøve om retten har foretatt en riktig vurdering i forhold til reglene i tvistemålsloven §176.
Det gjøres gjeldende at omkostningsavgjørelsen sammenholdt med de fremlagte timelister fra kjærende parts prosessfullmektig medfører for lav godtgjørelse pr time sammenliknet med den timesats som brukes ved vanlig honorarberegning for advokater i dag. Lagmannsrettens skjønnsmessige avgjørelse er vilkårlig og hindrer en prøvelse av om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven.
Den kjærende part har vist til Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, bind I side 372 og til Rt-1985-236 og Rt-1989-377.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens fastsettelse av saksomkostningene til den kjærende part oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Kjæremålsutvalget med kr 1500,- + rettsgebyr."
Kjæremotpartene har avgitt et kort tilsvar i saken og bekreftet riktigheten av opplysningene i kjæremålet om omkostningsoppgavene for henholdsvis jordskifterett og lagmannsrett. Kjæremotpartene påpeker at lagmannsrettens avgjørelse bygger på et skjønn, som man ikke har noen bemerkninger til.
Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for Kjæremålsutvalget med kr 750,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Særskilt kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må være begrunnet med at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er etter praksis klart at utvalget også kan prøve om det foreligger feil ved saksbehandlingen ved avgjørelse av omkostningsspørsmålet - herunder om avgjørelsen er mangelfullt begrunnet.
Lagmannsretten har tilkjent omkostninger etter hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningsbeløpet skal omfatte alle omkostninger den kjærende part har hatt med saken forsåvidt de etter lagmannsrettens skjønn har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf §176 første ledd. Under henvisning til kjæremotpartenes salærkrav og at forhandlingene annen rettsdag var slutt kl 1115, mente lagmannsretten at 30.000 kroner inklusive utlegg 747 kroner måtte anses tilstrekkelig til å få saken betryggende utført.
Lagmannsrettens begrunnelse for å nedsette salærkravet fra 42.000 kroner til 29.253 kroner er blant annet at beløpet angivelig er dobbelt så høyt som krevd av kjæremotpartene. Dette er feil fordi kjæremotpartene krevde 35.000 kroner i salær for lagmannsretten. Det kan være grunn til å anta at lagmannsretten feilaktig har bygget på kjæremotpartenes salærkrav for jordskifteretten, som er oppgitt til 21.000 kroner.
Lagmannsrettens feiltakelse må anses som en saksbehandlingsfeil, og reiser berettiget tvil om avgjørelsen er i strid med loven. Kjæremålsutvalget finner på denne bakgrunn at lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet må oppheves og hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
Kjæremålet har ført fram. Den kjærende part bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 4.410 kroner medregnet rettsgebyret for sakens behandling i kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kolbjørn og Solveig Bondli en for begge og begge for en til Ingrid Næstvold 4.410 - firetusenfirehundreogti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.