HR-1996-8-A - Rt-1996-60
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-23 |
| Publisert: | HR-1996-00008-A - Rt-1996-60 (16-96) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Foreldelse av straffansvar, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00008 A, snr 289/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Bente B Roshauw) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Bugge, Aarbakke, Tjomsland, Sinding-Larsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §64, §67, §17, §229, §242, §62, Straffeloven (1902), Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Gulating lagmannsrett avsa 31 august 1995 dom med denne doms slutning:
"1. A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelser av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §207, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ og overtredelse av straffeloven §196 første ledd, jfr. straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler A i erstatning kr 75000,- - kronersyttifemtusen - til B og kr 75000,- - kronersyttifemtusen - til C, jfr. skadeserstatningsl. §3-5, jfr. §3-3."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner. Av hensyn til den videre fremstilling vil jeg kort angi hva som er grunnlaget for dommen:
Domfelte er funnet skyldig i seksuelt misbruk av sine to døtre, B, født xx.xx.1968 og C, født xx.xx.1966. I forhold til B er det funnet bevist at han har hatt utuktig omgang med henne ved en rekke anledninger fra sommeren 1974 til april 1979, og deretter ved en rekke anledninger samleie med henne frem til sommeren 1981. Misbruket av B har således pågått i i alt 7 år, fra hun var 5 1/2 til hun var 12 1/2 år gammel. I forhold til C gjelder domfellelsen utuktig omgang ved flere anledninger fra sommeren 1977 til desember 1977, og deretter ved en rekke anledninger samleie frem til sommeren 1981. For henne omfatter misbruket samlet en periode på 4 år, mens hun var fra 11 til 15 år gammel.
Den utuktige omgang har for begge døtrene bestått i at domfelte har ført penis i berøring med deres kjønnsorgan, for B også at han har ført en eller flere fingre inn i hennes skjede.
Siktelse i saken ble først uttatt i mai 1994.
For lagmannsretten gjorde domfelte gjeldende at straffansvaret måtte være foreldet i forhold til begge de fornærmede for så vidt angår den utuktige omgang, straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og §207 første ledd 1. straffalternativ, hvor foreldelsesfristen etter strl. §67 er 10 år. Han fikk ikke medhold i dette. Lagmannsretten bemerket om spørsmålet:
"Ut fra lagrettens svar på spørsmålene og rettens oppfatning står man overfor ett fortsatt straffbart forhold av likeartet karakter, hvor foreldelsesfristen for hele forholdet skal bedømmes ut fra foreldelsesfristen etter overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, som er 15 år. I relasjon til begge de fornærmede pågikk overtredelsene til sommeren 1981, og det foreligger således ikke foreldelse."
Domfelte har anket over lovanvendelsen på dette punkt. Han bestrider ikke at den utuktige omgang og de senere samleier har karakteren av fortsatte, sammenhengende forbrytelser. Men han er uenig i at man står overfor ett og samme straffbare forhold. Utuktig omgang og samleie må sees på som to ulike straffbare handlinger. Det foreligger ikke her idealkonkurrens, men realkonkurrens. Da kan man ikke anvende regelen i straffeloven §67 fjerde ledd om at den lengste foreldelsesfrist - som er 15 år etter §195 første ledd 2. straffalternativ jf §17 første ledd bokstav a - gjelder for alle forholdene, slik lagmannsretten har gjort. Fristen for de forhold som er henført under første straffalternativ må beregnes særskilt, og den var for lengst utløpt da siktelse ble uttatt.
Jeg finner at anken på dette punkt ikke kan føre frem. Høyesterett har i flere avgjørelser lagt til grunn at når flere, fortsatte sedelighetskrenkelser overfor mindreårige utgjør et sammenhengende forhold, men subsumpsjonen endres fra strl. §195 til §196 fordi fornærmede har nådd 14 års alder, så er dette i relasjon til foreldelsesreglene ett straffbart forhold, som reguleres av bestemmelsen i §67 fjerde ledd. Jeg viser til Rt-1985-43, Rt-1989-517 og Rt-1994-786, og videre til Rt-1992-1224, hvor et enkelt tilfelle av voldtekt som isolert sett ville være foreldet, ble ansett for å inngå som en del av fortsatt utuktig omgang, slik at §67 fjerde ledd kom til anvendelse. På samme måte må man etter min mening se på spørsmålet i den foreliggende sak: Etter straffeloven omfatter utuktig omgang også samleie; samleie er utuktig omgang i en kvalifisert form. De to handlinger representerer derfor når de er foretatt sammenhengende, ett og samme straffbare forhold. Foreldelsesfristen etter §195 første ledd 2. straffalternativ - 15 år - var ikke utløpt da siktelse i vår sak ble tatt ut, og den må derfor anvendes også på de forhold som er pådømt etter §195 første ledd 1. straffalternativ.
Domfelte har dernest anket over straffutmålingen, som hevdes å være for streng. På dette punkt finner jeg at anken bør tas til følge.
De forbrytelser domfelte har gjort seg skyldig i, er av en meget alvorlig karakter. Overgrepene har som nevnt i forhold til begge døtrene pågått over lange tidsrom og fra tidlig i livet, for den yngste fra hun bare var 5 1/2 år gammel. Lagmannsretten har ikke funnet det mulig å angi omfanget mer eksakt, men uttaler at det samlet dreier seg om et betydelig antall tilfelle, og at domfelte, selv om han tidvis har vært fraværende til sjøs, har benyttet muligheten til å forgripe seg på døtrene når han har vært hjemme. Domfelte har misbrukt tillitsforhold, sier lagmannsretten, og har frarøvet døtrene den sikkerhet barn skal ha i hjemmet. Om skadevirkningene uttales det i dommen at begge døtrene har vært utsatt for store belastninger, med følger for dem i ettertid. Overgrepene har gått ut over skolegang og har medført psykiske og følelsesmessige problemer. Lagmannsretten gir dog uttrykk for at etter den tid som nå er gått siden overgrepene og etter at saken kom opp og ble anmeldt, synes de fornærmede i dag å ha lagt bak seg de største problemene.
Den påankede dom er en etterskuddsdom i forhold til dommer avsagt av Agder lagmannsrett 10 oktober 1984 og av Sarpsborg forhørsrett 9 mai 1988, jf henvisningen i domskonklusjonen til straffeloven §64. Ved den førstnevnte dom ble domfelte idømt fengsel i 3 år og 6 måneder for forbrytelse mot straffeloven §229 siste straffalternativ - legemsbeskadigelse av en samboende kvinne med døden til følge - og etter §242 annet ledd, for å ha etterlatt henne i hjelpeløs tilstand. Forhørsrettsdommen gjaldt bedrageri, med straff 36 dager betinget fengsel. Den samlede idømte straff kommer altså opp i noe over 7 års fengsel.
De forhold som nå pådømmes ligger i dag meget langt tilbake i tiden. De opphørte som nevnt i 1981 i forhold til begge de fornærmede, og var altså da siktelse ble reist i 1994, blitt 13 år og mere gamle. De var bare 2 år fra å være strafferettslig foreldet i sin helhet. Dette kan ikke føre til at etterskuddsstraffen gjøres betinget, slik forsvareren har bedt om; til det er domfeltes handlinger for alvorlige. Lagmannsretten peker også på at hovedgrunnen til at det ikke ble inngitt anmeldelse da forholdene ble kjent i 1981, var den ytterligere belastning døtrene ville bli utsatt for ved en rettssak.
Jeg er blitt stående ved at det forhold at straff skal utmåles etter regelen i straffeloven §64 jf §62, i kombinasjon med det meget lange tidsforløp, bør gi seg noe større utslag i straffutmålingen.
Jeg finner at straffen bør nedsettes til fengsel i 2 år og 6 måneder og stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.