HR-1997-431-K - Rt-1997-1383
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-14 |
| Publisert: | HR-1997-00431-K - Rt-1997-1383 (370-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1996-03517 A, Høyesterett HR-1997-00431 K, jnr 229/1997. |
| Parter: | Agderfly skole/Taxi AS (advokat Sverre Næss) mot staten v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Steinar Mageli). |
| Forfatter: | Gjølstad, Aarbakke, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §412, §373 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptagelse, jf tvistemålsloven §407 nr 6.
Ved vedtak 23 oktober 1990 nektet Luftfartsverket å godkjenne et utdannelsesprogram for yrkesflyvere ved Agderfly Skole/Taxi AS (Agderfly). Nektelsen ble senere omgjort, men som følge av avbruddet høsten 1990 - våren 1991, fikk skolen et inntektstap som den krevde erstattet med kr 938.325 med tillegg av renter.
Ved Oslo byretts dom 23 desember 1993 ble staten v/Samferdselsdepartementet frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Dommen ble stadfestet ved Eidsivating lagmannsretts (nå Borgarting lagmannsrett) dom 9 juni 1995. Anke til Høyesterett ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 10 november 1995 nektet fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Agderfly Skole/Taxi AS begjærte 17 desember 1996 saken gjenopptatt, og Borgarting lagmannsrett avsa 15 mai 1997 beslutning med slik slutning:
"1. Begjæringen forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Agderfly Skole/Taxi AS til Staten v/Samferdselsdepartementet 3000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne beslutning."
Agderfly Skole/Taxi AS har påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i det vesentlige anført følgende:
Lagmannsretten anførte i dommen at det ikke var noen uriktig hjemmelshenvisning i vedtaket, jf referansen til BSL C 9-1, kapittel 4. Videre anså lagmannsretten at det ikke var grunnlag for å anse vedtaket ugyldig etter forvaltningsrettens alminnelige misbrukslære. Lagmannsretten fant at teoriutdannelsen skulle inngå som en integrert del av den totale utdannelsen ved skolen, og at det var Luftfartsverkets oppgave å påse at dette ble overholdt.
Flyundervisningen frem til trafikksertifikater kan imidlertid foregå etter to forskjellige modeller, enten som integrert undervisning eller som modulær undervisning. Det er den modulære undervisningsform som nyttes i Norge. Denne undervisningsformen innebærer at den teoretiske og den praktiske undervisningen deles i to adskilte deler. Agderfly utviklet sitt eget undervisningsopplegg basert på denne modellen. Undervisningsopplegget har vært godkjent fra starten i 1987 og foreløpig ut 1997.
Etter Luftfartsverkets bestemmelser skulle skolen gi Luftfartsverket melding om oppstarting av nye kurs. Basert på godkjenningen fra 1987 sendte Agderfly slik melding til Luftsfartsverket. Denne meldingen ble behandlet av saksbehandler Arild Smith-Christensen. Han underkjente teorikursopplegget fordi han ikke likte at deler av teoriundervisningen foregikk pr korrespondanse.
Agderfly påklaget vedtaket, Luftfartsverket endret sin oppfatning og kursmodellen har fortsatt uten anmerkninger. Agderfly har gjennomført undervisningsformen siden 1987, med unntak av den tiden undervisningen måtte stoppes etter pålegg fra Luftfartsinspeksjonen ved Smith-Christensen.
Som vitne under hovedforhandlingen i lagmannsretten uttalte Smith-Christensen at trafikkflygerundervisningen skal være integrert og at det var Luftfartsverkets oppgave å påse at dette ble overholdt. Lagmannsrettens avgjørelse er basert på dette grunnlag.
Agderfly har påklaget Luftfartsverkets saksbehandling til Samferdselsdepartementet, som i brev av 27 desember 1995 ba Luftfartsverket om en juridisk betenkning vedrørende integrert og ikkeintegrert undervisning. Svar fra Luftfartsverket forelå først 17 september 1996. I brev til Agderfly 30 september 1996 legger departementet til grunn at myndighetene ikke antas å ha hjemmel til å pålegge en flygerskole å drive utdanning etter integrert eller ikkeintegrert modell, men at det tilligger Luftfartsverket å godkjenne den omsøkte modell for utdanningsprogrammet.
Den 4 april 1997 skrev Luftfartsverket til Agderfly og bekreftet at det ikke er skoler i Norge som har hatt tillatelse til å utdanne trafikkflygere etter en integrert utdanningsmodell. Bekreftelsen i dette brevet viser klart at Luftfartsverket ikke hadde hjemmel til å stanse Agderfly fordi det drev undervisning etter det modulære systemet. Dersom lagmannsretten hadde kjent innholdet av det siste brevet, måtte den ha kommet til et annet resultat.
At Luftfartsverket ikke hadde hjemmel til å stanse undervisningen, er en ny kjensgjerning som Luftfartsverket har gitt i ettertid. Dette er nye bevisfakta og ikke rettsfakta.
Videre har Agderfly vært utsatt for en usaklig forskjellsbehandling (myndighetsmisbruk). Det har ikke vært andre skoler i Norge som har hatt tillatelse til å utdanne trafikkflygere etter den integrerte utdanningsmodellen. Trass i dette stanset Luftfartsverket Agderflys skoleopplegg med den begrunnelse at skolen ikke fulgte et integrert opplegg.
I beslutningen har lagmannsretten uttalt at de nye forhold må ansees som et rettsanvendelsesspørsmål uten at dette er begrunnet nærmere.
Lagmannsretten har videre gitt uttrykk for at "ikke noe peker i retning av at lagmannsretten, med tilgang til en slik opplysning, ville ha kommet til et annet resultat, jf dommens side 12".
Dette bestrides. Stansingen av skolen var uhjemlet og innebar en direkte forskjellsbehandling i forhold til øvrige flyskoler i landet. Tapet oppsto som en direkte følge av at undervisningen ble stanset.
Agderfly har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts dom i ankesak nr. 94-00661 A gjenopptas.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet tilpliktes å betale erstatning til Adgerfly Skole/Taxi AS begrenset oppad til kr 938325.- med tillegg av 18% rente av kr 828600.- fra 18.04.91 til 31.12.93, og 12% rente av samme beløp fra 01.01.94 til betaling skjer.
3. Staten v/Samferdselsdepartementet tilpliktes å betale saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og høyesterett."
Staten v/Samferdselsdepartementet har i det vesentlig anført:
Bakgrunnen for erstatningssøksmålet mot staten var at Luftfartsverket ved vedtak av 23 oktober 1990 nektet å godkjenne utdannelsesprogrammet for yrkesflygere ved Agderfly fordi man fant opplegget faglig uforsvarlig. I forbindelse med søksmålet måtte lagmannsretten ta prejudisiell stilling til gyldigheten av avslagsvedtaket av 23 oktober 1990. Motparten kom med en rekke innsigelser mot vedtakets gyldighet, og hevdet blant annet at Luftfartsverket manglet kompetanse til å underkjenne skolens undervisningsopplegg.
Lagmannsretten tok ingen av anførslene til følge. Avslagsvedtaket manglet ikke hjemmel og led heller ikke av saksbehandlingsfeil. Vedtaket bygde på BSL (Bestemmelser for Sivil Luftfart) punkt 4 som har denne ordlyd:
"Skolens utdannelsesprogram skal være godkjent av Luftfartsverket.
Både teoriutdannelsen og den praktiske utdannelsen skal såvidt mulig være koordinert og foregå kontinuerlig."
I gjenopptagelsesbegjæringen er det vist til to brev fra luftfartsmyndighetene som av motparten tolkes på den måten at Luftfartsverket manglet hjemmel til å underkjenne undervisningsopplegget. Staten er uenig i det innhold motparten tillegger brevene.
Selv om man legger motpartens forståelse av brevenes innhold til grunn, dreier det seg ikke om nye omstendigheter av faktisk art, slik tvistemålsloven §407 nr 6 krever.
Realiteten i motpartens syn er at brevene påstås å gi uttrykk for forvaltningens egen oppfatning av et rettslig spørsmål, og at denne oppfatningen ikke var kjent for lagmannsretten på domstidspunktet. Etter sikker rettspraksis kan verken nye rettsoppfatninger eller nye rettsregler danne grunnlag for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 nr 6, hva enten disse er kommet til uttrykk gjennom ny lovgivning eller endret forvaltningspraksis eller rettspraksis, jf Rt-1962-186, Rt-1987-412, Rt-1990-1198 og Rt-1996-1314.
Staten v/Samferdselsdepartementet har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes og staten v/Samferdselsdepartementet tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder avgjørelse truffet av lagmannsretten som første instans, slik at utvalget har full kompetanse.
Den saken som er begjært gjenopptatt, gjelder spørsmålet om staten ble pådratt erstatningsansvar da Luftfartsverket 23 oktober 1990 nektet å godkjenne Agderflys undervisningsopplegg, men deretter omgjorde nektelsesvedtaket 22 januar 1991. Lagmannsretten frifant staten, idet nektelsesvedtaket ble ansett tilstrekkelig hjemlet. Agderflys anke til Høyesterett ble nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Begjæringen om gjenopptagelse er begrunnet med innholdet i brev 17 september 1996 fra Luftfartsverket til Samferdselsdepartementet og brev 30 september 1996 fra Samferdselsdepartementet til Agderfly. I det sistnevnte brevet gir departementet denne sammenfatning:
"Departementet legger således til grunn at myndighetene ikke antas å ha hjemmel til å pålegge en luftfartsskole å drive utdanning etter integrert eller ikkeintegrert (modulær) modell. Men det tilligger Luftfartsverket å godkjenne den omsøkte modell for utdanningsprogram."
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at det som fremkommer i brevene ikke er nye kjensgjerninger eller nye omstendigheter i forhold til lagmannsrettens dom 9 juni 1995. Brevene gir uttrykk for et annet syn på innholdet av de rettsreglene som gjaldt om godkjennelse av undervisningsopplegg på flyskoler og rettsanvendelsen i henhold til disse, enn det syn Luftfartsverket tidligere hadde og som lagmannsretten la til grunn i dommen 9 juni 1995. Et slikt endret syn på rettsspørsmålene i en sak som er rettskraftig avgjort, omfattes ikke av begrepene "kjensgjerning" og "omstendigheter", slik disse er brukt i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 og §412 første ledd.
Kjæremålsutvalget tilføyer at luftfartsmyndighetenes nye syn på rettsspørsmålene iallfall tildels synes å bygge på traktatbestemmelser og andre internasjonale instrumenter som lagmannsretten ikke tok i betraktning i dommen 9 juni 1995. Kjæremålsutvalget bemerker at heller ikke disse rettskilder omfattes av tvistemålsloven bestemmelser om gjenopptagelse, verken §407 første ledd nr 6 eller nr 7. Spørsmålet om nye rettskilder i visse tilfelle kan gi grunnlag for gjenopptagelse, går kjæremålsutvalget ikke inn på.
Kjæremålet har ikke ført frem, og kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger også for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostningene settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Agderfly Skole/Taxi AS til staten v/Samferdselsdepartementet 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.