HR-1997-68-B - Rt-1997-1667
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-30 |
| Publisert: | HR-1997-00068-B - Rt-1997-1667 (445-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-01789 - Høyesterett HR-1997-00068 B, snr 26/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Tormod Haugnes) mot A (advokat Morten Kjensli) |
| Forfatter: | Bruzelius, Aarbakke, Gjølstad, Coward, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §37d, §62 |
Gulating lagmannsrett avsa 16 mai 1997 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1951, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 428 - firehundreogtjueåtte - dager for utholdt varetekt (født xx.xx.97).
2. A dømmes videre til å tåle inndragning av vinning med kr 8000,- - kroneråttetusen - jfr. straffeloven §37d og §34, samt 1 stk. trillebag/koffert, jfr. straffeloven §37d og §35."
Lagmannsrettens dom ble avsagt etter anke over Jæren herredsretts dom 25 september 1996. I denne dommen var det forhold som var omfattet av tiltalens post I og som gjaldt innførsel til Norge av 2,034 kg amfetaminsulfat av renhetsgrad 98 prosent, subsumert under straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd. Tiltalens post II gjaldt en tidligere innførsel av en noe mindre mengde amfetaminsulfat. Domfelte anket bl a over herredsrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet for begge tiltalepunkters del.
Statsadvokatene i Rogaland har, etter ordre fra Riksadvokaten, anket over lagmannsrettens dom for så vidt gjelder subsumpsjonen under straffeloven §162 annet ledd av det forhold som omfattes av tiltalens post I, og over straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har tillatt anken fremmet på begge punkter.
1. Anken over lovanvendelsen
Domfelte innførte 15 mars 1996 til Norge over Stavanger lufthavn, Sola - på vegne av en i Tyskland bosatt polsk statsborger - 2,034 kg amfetaminsulfat av renhetsgrad 98 prosent. Hans rolle var mot betaling å frakte stoffet hit for her å overlate det til en eller flere ukjente personer for videre distribusjon.
I den delen av rettsbelæringen som ble protokollert etter aktors anmodning, uttales om subsumpsjonsspørsmålet:
"Spørsmålet blir så, knyttet til 3. tilleggsspørsmål: Dersom det finnes bevist at tiltalte er skyldig i å ha innført 2,034 kg amfetamin av renhetsgrad 98%, skal da dette regnes som en forbrytelse mot straffeloven §162, tredje ledd - jfr. uttrykket "meget betydelig kvantum"?
Hva som skal regnes som "meget betydelig kvantum" - i den utvidete forstand jeg har redegjort for, vil være nokså skjønnsbetont. Jeg antar at vurderingen vil kunne endre seg noe over tid, ut fra de erfaringer samfunnet gjør seg.
I mine overveielser legger jeg her til grunn at tiltalte, dersom han anses skyldig, har hatt en rendyrket kurerrolle.
Etter en samlet vurdering taler de beste grunner etter mitt syn for å besvare dette rettsspørsmål benektende.
Avgjørende for min del er at som typetilfelle betraktet, finner jeg det direkte unaturlig å bruke betegnelser som "storhandel" og "ekstraordinært" om det aktuelle forholdet. Dette har igjen sin bakgrunn i synspunktet om at hver av bestemmelsene, 1., 2. og 3. ledd, bør gis et rimelig anvendelsesområde hensett til alvorlighetsgrad/strafferamme/ minimumsstraff. Allerede annet ledd rammer de grove narkotikaforbrytelser, med en strafferamme på 10 år. Man bør på denne bakgrunn etter mitt syn reservere tredje ledd, som er bærer av en av de aller strengeste straffebestemmelser vår lovgivning kjenner, for de enda mer alvorlige tilfeller enn det denne sak gjelder. Hvor grensen nærmere bestemt bør gå, har jeg da ikke foranledning til å ta stilling til i denne sak.
Konklusjonen blir da:
Dersom dere finner det bevist at tiltalte er skyldig i å ha innført 2,034 kg amfetamin, må det likevel svares "nei" på 3. tilleggsspørsmål."
Påtalemyndigheten har til støtte for anken vist til at Riksadvokaten i et påtegningsskriv 28 mai 1990 har tatt det standpunkt at kvanta på over 2 kg amfetamin - som ikke er utblandet i vesentlig grad - bør henføres under straffeloven §162 tredje ledd. Det er videre vist til at den teknisk sett tilnærmet rene amfetaminsulfaten ville kunne ha gitt et stort antall brukerdoser. Kravet etter tredje ledd om at det må dreie seg om "et meget betydelig kvantum" er således oppfylt. Etter påtalemyndighetens syn må det aktuelle tilfelle kunne betegnes som "storhandel". I denne sammenheng er fremlagt en sakkyndig uttalelse om amfetamin fra overingeniør Bønes, Kripos, datert 1 august 1997. Fra denne gjengis:
"Amfetamininnholdet har variert over hele prosentskalaen siden 1970 da de første beslag av amfetaminholdige stoffblandinger ble gjort her i landet. I grove trekk er det ingen vesentlig forskjeller på amfetamininnholdet i de preparasjoner som konsumeres og amfetamininnholdet i det materialet som importeres. Hovedregelen er at blandingene brukes i samme tilstand som de blir innført og at de her til lands i liten grad blir tilsatt fyllstoffer uten virkning.
Oversikter over styrkeprosenten fordelt på størrelsen av beslag ved hjelp av normalfordelingskurver er ikke utarbeidet ved laboratoriet her. Den gjennomsnittlige styrkeprosenten er imidlertid blitt beregnet gjennom flere år. For 10 år siden ble den ofte beregnet til 40-45%, mens den i årene 1995 og 1996 ble målt til henholdsvis 55 % og 50 %. Medianen vil nok i alle disse årene ligge en del lavere.
Med utgangspunkt i ovennevnte vil en materialbalanse med hensyn til amfetaminsulfat bli: 2034 g (98%) er ekv. med 1993 g (100%), 4983 g (40%), 3986 g (50%) og 3634 g (55%). Dersom en rusdose for injeksjonsbruk settes til 50 mg, utgjør beslaget ca 39860 rusdoser."
Forsvareren har på sin side fremhevet at straffeloven §162 tredje ledd er reservert de ekstraordinære tilfeller, og at den nedre grensen for bestemmelsens anvendelse er trukket riktig i rettsbelæringen.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem.
Høyesterett har ikke i noen tidligere avgjørelse tatt direkte standpunkt til nedre grense etter tredje ledd for amfetaminsulfat av høy renhetsgrad. Som nevnt av aktor har Riksadvokaten gitt uttrykk for at bestemmelsen bør komme til anvendelse ved kvanta over 2 kg, såfremt amfetaminet har høy renhetsgrad. I lovforarbeidene er uttalt at tredje ledd retter seg mot "storhandel" med narkotika, og at bestemmelsen tar sikte på "ekstraordinære" eller "særlig graverende tilfelle", se NOU 1982:25 side 43 og Ot.prp.nr.23 (1983-84) side 29. Se også Rt-1989-685, som gjaldt heroin, hvor det fremheves at kvantum og stoffets farlighetsgrad vil være sentrale momenter når den nedre grense for anvendelsen av tredje ledd skal trekkes. Den straffbare handling vil allerede være å anse som grov etter annet ledd, og spørsmålet blir da om den har en slik alvorlig og ekstraordinær karakter at tredje ledd med sin meget strenge strafferamme i stedet bør gis anvendelse
I rettsbelæringen er det vist til at domfelte hadde en ren kurerrolle. Det er etter min mening et argument som vanskelig kan tillegges vekt ved vurdering av om et forhold skal bedømmes etter tredje ledd. Avgjørende momenter etter tredje ledd vil være partiets størrelse (kvantum), farlighetsgraden og i noen grad stoffets renhetsgrad. Dersom et mindre kvantum meget rent stoff gir et stort antall brukerdoser, er dette etter min mening et moment som bør kunne trekkes inn i vurderingen. Uttalelsen fra overingeniør Bønes reiser imidlertid en viss tvil om i hvilket omfang amfetaminsulfat av høy renhetsgrad blir blandet ut før det nyttes.Ved fastleggingen av den nedre grensen for tredje ledd i §162 mener jeg man må se hen til oppbyggingen av §162, til strafferammene i de forskjellige leddene, og til hvor straffenivået for amfetaminovertredelser ligger. Jeg peker her på at minstestraffen i tredje ledd er fengsel i tre år, og at to høyesterettsdommer fra 1990 og 1991 satte straffen for befatning med ca 2 kg amfetamin til fengsel i tre år og tre måneder. Det taler etter min mening for at den nedre grense for hva som rammes av tredje ledd, bør være høyere enn 2 kg. - Det er ønskelig med nærmere dokumentasjon omkring amfetaminovertredelser før en bestemt nedre grense trekkes, men slik jeg ser det, taler mye for at grensen bør ligge nærmere 3 kg.
Den aktuelle sak dreier seg som nevnt om 2,034 kg amfetaminsulfat av renhetsgrad 98 prosent. Selv om det her dreier seg om et stort kvantum, er min konklusjon at dette ikke kan karakteriseres som "et meget betydelig kvantum". Innførselen ligger dermed under den nedre grensen for anvendelsen av tredje ledd.
For øvrig vil det være en glidende overgang mellom de tilfeller som henføres under henholdsvis annet og tredje ledd. Som aktor og forsvarer har pekt på, vil subsumpsjonen i slike grensetilfeller ikke få særlig betydning for den konkrete utmåling av straffen.
2. Anken over straffutmålingen
Lagmannsretten fastsatte straffen for domfelte til 4 år og 6 måneder. Aktor har påstått fem års fengsel selv om han ikke skulle få medhold i anken over lovanvendelsen.
Sett i relasjon til tidligere praksis i sammenlignbare forhold, finner jeg at den av lagmannsretten fastsatte straff bør bli stående. Jeg viser særlig til Rt-1990-1343 og Rt-1991-360, jf også Rt-1996-1726 og Høyesteretts dommer av 3 oktober 1997 lnr HR-1997-00058 A og lnr HR-1997-00059 A (som alle gjelder kokain).
Domfelte sitter fremdeles i varetekt og har krav på fradrag for til sammen 595 dager for varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
I fengselsstraffen fragår i alt 595 - femhundrenittifem - dager for varetektsfengsel.