HR-1997-708-K - Rt-1997-2017
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-04 |
| Publisert: | HR-1997-00708-K - Rt-1997-2017 (548-97) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00708 K, jnr 393/1997 og jnr 394/1997 |
| Parter: | Arnstein Fylling (advokat Ivar Sølberg) mot Theodor Myrbø (advokat Bjørn Ketil Myrset) og Theodor Myrbø (advokat Bjørn Ketil Myrset) mot Arnstein Fylling (advokat Ivar Sølberg) |
| Forfatter: | Holmøy, Stang Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-13, §176, §179, §180, §404 |
Saken gjelder begjæring om tvangssalg av fiskebåt.
Den 22 november 1996 begjærte Theodor Myrbø tvangssalg av fiskebåten Stønes. Grunnlaget for begjæringen var utleggsforretning avholdt 21 oktober 1996. Namsmannen avviste den 28 januar 1997 tvangssalgsbegjæringen med den begrunnelse at det var Arnstein Fyllings bror som var eier av båten på utleggstidspunktet, og at Arnstein Fylling kun leide båten. Myrbø påklaget avvisningen til Romsdal namsrett, som 26 mars 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Klagen over namsmannen i Frænas beslutning av 28.01.97 om avvisning av begjæring om tvangssalg, tas ikke til følge."
Myrbø påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Etter å ha avholdt muntlige forhandlinger ble det den 6 oktober 1997 avsagt kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen av 22. november 1996 om tvangssalg av fiskebåten Stønes tas til følge.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett betaler Arnstein Fylling til Theodor Myrbø 15840,- femtentusenåttehundreogførti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Kjennelsen er avsagt under dissens, og lagmannsrettens flertall fant det ikke sannsynliggjort at det var Arnstein Fyllings bror som var eier på utleggstidspunktet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §7-13.
Omkostningsbeløpet i kjennelsens punkt to er senere rettet til kr 17582,-.
Arnstein Fylling har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse i det han anfører at kjennelsesgrunnene er mangelfulle. Lagmannsrettens begrunnelse er stedvis uklar, og det resultat retten kom til er til dels ikke forenelig med den begrunnelse retten har gitt.
Det er nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Saksomkostningsspørsmålet utsettes til lagmannsrettens kjennelse, jf. tvistemålsloven §179."
Myrbø hevder at kjæremålet må avvises, og at lagmannsrettens avgjørelse uansett er riktig. Det er lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg avvises.
2. Theodor Myrbø tilkjennes sakens omkostninger.
Subsidiært:
1. Frostating lagmannsretts kjennelse, punkt 1, stadfestes.
2. Theodor Myrbø tilkjennes sakens omkostninger."
Samme dag som Fylling innga sitt kjæremål, innga Myrbø et selvstendig kjærmål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Myrbø har anført at det er feil at gebyr til namsmann og namsrett ikke er tatt med og at lagmannsretten - under henvisning til tvistemålsloven §176 første ledd - har satt ned salærkravet for lagmannsretten fra kroner 16 500,- til kroner 9 000,-. Lagmannsretten har senere rettet omkostningsavgjørelsen hva gjelder gebyrene slik at det nå kun er nedsettelsen av salærkravet for lagmannsretten som gjenstår. Fylling anfører at salær ut over kr 9 000,- må være unødvendig for å få saken betryggende utført for lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget behandler først kjæremålet over lagmannsrettens avgjørelse om å ta begjæringen om tvangssalg til følge. Dette kjæremål gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404 første ledd.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelsesgrunner ikke er tilstrekkelig til å begrunne flertallets resultat, og herunder også flertallets lovtolkning.
Lagmannsrettens flertall fant ut fra de foreliggende saksdokumenter og det som framkom under den muntlige forhandling, mest sannsynlig at den kjærende part var eier av båten den 21 oktober 1996 da utleggsforretningen ble holdt. Flertallet la blant annet vekt på at den kjærende part 15 oktober 1996 oppga til fiskerirettlederen i Fræna, Eide, Gjemnes og Molde å være eier av fiskebåten ved registreringen i merkeregistret samme dag, at registreringsskjemaet ble utfylt overensstemmende med dette, og at den kjærende part underskrev skjemaet. Først i januar 1997 tok den kjærende part skritt til å få forandret registreringen under henvisning til en skriftlig leieavtale med den tidligere eier, som var hans bror. Den kjærende part har erkjent at leieavtalen ble tilbakedatert til 30 august 1996. Flertallet fant det usannsynlig at den kjærende part var uvitende eller underskrev registreringsskjemaet ved en feiltakelse den 15 oktober 1996.
Utvalget finner at flertallets avgjørelse er tilstrekkelig begrunnet, og at flertallet ikke har feiltolket tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 første ledd. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse kan ikke prøves av utvalget.
Kjæremålet har ikke ført fram, og utvalget finner at den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Kjæremotparten har krevd 1000 kroner, og kravet tas til følge.
Kjæremotparten har påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. I dette kjæremål har utvalget full kompetanse selv om utvalgets kompetanse i kjæremålet over realiteten er begrenset, jf tvistemålsloven §181 første ledd og Rt-1987-259 og Rt-1987-410. Kjæremålet over omkostningsavgjørelsen faller imidlertid uten videre bort når utvalget avgjør kjæremålet vedrørende realiteten, jf Rt-1993-1147. Utvalget må etter dette ta stilling til lagmannsrettens omkostningsavgjørelse når kjæremålet vedrørende begjæringen om tvangssalg avgjøres.
Etter lagmannsrettens rettelse av slutningens punkt 2 om saksomkostninger for så vidt angår gebyrer, gjenstår som omtvistet lagmannsrettens nedsettelse av salæret for lagmannsretten fra kroner 16 500,- til kroner 9 000,-. Kjæremotparten har gjort gjeldende at Arnstein Fylling har erkjent å ha gitt forskjellige opplysninger til forskjellige vitner, og at det har medført mye arbeid å få klarlagt den korrekte sammenheng. Kjæremotparten har opplyst at medgått tid for lagmannsretten var 25 timer.
Den muntlige forhandling for lagmannsretten fant sted i Molde hvor prosessfullmektigen har kontor, og varte fra 1300 til 1615. Fem vitner avga forklaring. Saken hadde for namsretten vært behandlet skriftlig, og uttalelser forelå fra Arnstein Fylling, fiskerirettleder og lensmann. De rettslige spørsmål saken reiste var oversiktlige, og må i det vesentlige ha vært avklart under namsrettens behandling av saken. Selv om det har medgått ekstra tid for å avklare de faktiske forhold for lagmannsretten, finner utvalget ikke grunn til å fravike lagmannsrettens skjønn etter tvistemålsloven §176 første ledd 1. punktum med hensyn til de kostnader som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført.
Angrepet på lagmannsrettens omkostningsavgjørelse har ikke medført noen endring i lagmannsrettens avgjørelse. Omkostninger påløpt spesielt i forbindelse med kjæremål over saksomkostningene er oppgitt til 500 kroner. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arnstein Fylling til Theodor Myrbø 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Theodor Myrbø til Arnstein Fylling 500 - femhundrede - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.