HR-1998-17-A - Rt-1998-459
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-19 |
| Publisert: | HR-1998-00017-A - Rt-1998-459 (127-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-00999, Høyesterett HR-1998-00017 A, snr 8/1998 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: kst. førstestatsadvokat Erik Førde) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Lund, Flock, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §53, §54, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Coward: Haugesund byrett avsa 9 april 1997 dom som for den domfelte i vår sak har slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av: 1 tilfelle av: straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd. 1 tilfelle av: legemiddell. §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd.
Gjerningstidspunkt: 30.05.96 - 20.09.96.
Straffen settes til: 1 - ett - års fengsel, hvorav 4 - fire - måneder - gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg.
Varetektsfradrag: 17 - sytten - dager, jfr. straffeloven §60.
Straffutmålingsbestemmelser som får anvendelse: Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd.
Saksomkostninger: Idømmes ikke."
Den domfelte anket til Gulating lagmannsrett over bevisvurderingen under skyldspørsmålet når det gjaldt overtredelse av straffeloven §162. Ved lagmannsrettens dom 13 november 1997 ble hun funnet skyldig i overtredelse av §162 første og femte ledd, men - i motsetning til i byretten - ikke i grov narkotikaforbrytelse, jf annet ledd i bestemmelsen. Straffen ble satt til fengsel i 90 dager. Domsslutningen for henne lyder slik:
"1. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, sammenholdt med det forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Haugesund byretts dom av 9.4. 1997 og under iakttakelse av straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Til fradrag i straffen går 17 -sytten - dager for utholdt varetekt."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Den domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen, og anfører blant annet at lovanvendelsen er uriktig i forhold til deler av straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Den domfelte er en snart 45 år gammel, uføretrygdet kvinne, som tidligere er straffedømt én gang, for promillekjøring i 1979. Det forholdet hun nå er funnet skyldig i, gjelder befatning med hasj på ettersommeren 1996. Hennes mann og hennes sønn ble domfelt i det samme sakskomplekset - mannen for å ha mottatt minst 1 450 gram hasj og solgt ca 1 kilo, sønnen for å ha mottatt 825 gram hasj. Selv er hun funnet skyldig i medvirkning, og det spørsmålet om lovanvendelsen innen straffutmålingen som er tatt opp i anken, gjelder hva medvirkningen omfatter. Hun har erkjent å ha deltatt i å pakke i salgsdoser en hasjplate på 125 gram. Spørsmålet for Høyesterett er om man kan legge til grunn en medvirkning ut over dette. Det heter i lagmannsrettens dom: "(Den domfelte) har erkjent at hun i september 1996 kom over sin mann da han holdt på å dele opp to hasjplater - 125 gram i salgspakninger på 8 gram hver. Hun skjønte da at også hennes ektemann drev med omsetning av hasjisj. Hun ble sint og skuffet, men hjalp ham med å pakke i salgsdoser den ene platen ...
Lagmannsretten finner bevist innenfor rammen av spørsmålsskriftet at (den domfelte) medvirket til pakking av 250 gram hasjisj som hun forsto skulle bringes videre på brukermarkedet i X. Lagmannsretten legger også til grunn at hun på en tur til Stavanger 6. september 1996 ble klar over at (mannen) skulle betale kr 22 000 og som hun forsto var oppgjør for leveranse av narkotika.
Lagmannsretten finner også bevist at (den domfelte) stilltiende eller uttrykkelig samtykket i at den beslaglagte mengde hasjisj ble oppbevart i leiligheten og i kjellerboden i noen dager, forut for ransakingen. Hun var på denne tiden med bakgrunn i blant annet medvirkningen til innpakningen, klar over at hennes mann drev salgsvirksomhet av hasjisj til dels fra leiligheten. Folk oppsøkte leiligheten og det var hyppige telefoner til mannen.
Lagmannsretten legger således til grunn ved straffutmålingen at hennes medvirkning består i ulovlig befatning med ca 600 gram hasjisj. Det er imidlertid uklart om noe av det hun var med på å pakke deretter ble gjemt i kjellerboden eller om alt umiddelbart ble solgt. Det tas hensyn til denne mulighet ved straffutmålingen slik at kvantumet samlet reduseres noe. Hennes medvirkningshandling er således såvel av fysisk som psykisk karakter."
Den domfelte har for det første anført at hun ikke kan anses å ha medvirket til pakking av to hasjplater - det vil si 250 gram - bare til den ene platen - 125 gram. Dette kan etter mitt syn ikke føre frem. Den oppdelingen og pakkingen av de to hasjplatene som den domfeltes mann stod for, skjedde i sammenheng. Når den domfelte da deltok i pakkingen, er det etter min mening naturlig - slik lagmannsretten har gjort - å se dette som en medvirkning med hensyn til hele partiet på 250 gram.
Den domfelte anfører videre at hun ikke kan dømmes for medvirkning når det gjelder oppbevaring av hasj i kjelleren, et kvantum som lagmannsretten i utgangspunktet har satt til 350 gram. Som det går frem av det jeg har sitert, uttaler lagmannsretten at den har funnet det bevist at hun stilltiende eller uttrykkelig samtykket i slik oppbevaring, og retten nevner at hun var klar over at mannen drev salgsvirksomhet av hasj, blant annet fra leiligheten.
Det som det her er spørsmål om, er en psykisk medvirkning. Utgangspunktet er at det ikke er tilstrekkelig for å dømme for slik medvirkning at en person i ord eller handling gir uttrykk for at hun ikke har noe imot at en handling blir foretatt; det kreves i alminnelighet en positiv tilskyndelse, se Andenæs, Alminnelig strafferett, 4 utgave side 299. Jeg viser også til Rt-1926-581 og Rt-1957-476, der Høyesterett i begge saker kom til at det ikke forelå tilstrekkelig holdepunkt for å dømme ektemannen for medvirkning til konens ulovlige tilvirkning og salg av brennevin.
Etter min mening er det heller ikke i vår sak tilstrekkelig grunnlag for å dømme for medvirkning når det gjelder oppbevaringen i kjelleren. Jeg nevner først at den domfeltes mann - som selv bodde i leiligheten - ikke trengte noe samtykke fra sin kone til å oppbevare hasj i sin egen kjellerbod. Jeg kan videre ikke finne tilstrekkelige holdepunkter for å se den domfeltes atferd som en positiv tilskyndelse til oppbevaringen. At det var hun som på forhånd kjente de som var leverandører av hasjen, er etter min mening uten betydning. Jeg finner det heller ikke naturlig å se deltakelsen i pakkingen av platene på 250 gram som en tilskyndelse til å oppbevare hasj utover dette partiet. Jeg nevner her at det ikke vil være lett å avgjøre hvilket kvantum tilskyndelsen i tilfelle skulle anses å gjelde.
Jeg er etter dette kommet til at man ved straffutmålingen må legge til grunn at den domfeltes medvirkning gjelder befatning med 250 gram hasj. -
Hun har sittet i varetekt i 17 dager. Jeg ser ikke tilstrekkelig grunn til å fastsette en straff som fører til at hun nå må settes inn til soning, og mener at 21 dager av straffen kan anses utholdt ved varetekt, mens det øvrige gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
Av den fastsatte straffen på fengsel i 90 - nitti - dager er 21 - tjueen - dager ubetinget. Denne delen anses utholdt ved varetektsfengsel.
Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Lund: Jeg er enig med førstvoterende i at domfelte har medvirket med hensyn til partiet på 250 gram. I motsetning til henne ser jeg det imidlertid som lagmannsretten slik at hun gjennom sin deltakelse i pakkingen av dette partiet, og på bakgrunn av at hun da samtidig visste at det foregikk omsetning av hasj fra leiligheten, har overskredet grensen for psykisk medvirkning til oppbevaring av et mindre kvantum hasj utover 250 gram. Når det gjelder straffutmålingen er jeg enig med førstvoterende.
Dommer Aarbakke: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Coward.
Dommer Flock: Som annenvoterende, dommer Lund.
Dommer Skåre: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
Av den fastsatte straffen på fengsel i 90 - nitti - dager er 21 - tjueen - dager ubetinget. Denne delen anses utholdt ved varetektsfengsel.
Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.