HR-1998-233-K - Rt-1998-703
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-22 |
| Publisert: | HR-1998-00233-K - Rt-1998-703 (205-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland Lagmannsrett LH-1997-00234 A/04, Høyesterett HR-1998-00233 K, jnr 443/1997 |
| Parter: | Hadsel kommune (advokat Rigmor Røger) mot Anna Synnøve Botnmark (advokat Nils Edv Stenersen) |
| Forfatter: | Bugge, Gjølstad, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §172, §16, §357, §359, §384, §403, Tvistemålsloven (1915), Jordskifteloven (1979) §62 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
I jordskiftesak mellom Anna Synnøve Botnmark, eier av Kvitnes hovedgård, gnr 1 bnr 1, i Hadsel kommune og Hadsel kommune, eier av gnr 1 bnr 10, 11 og 33 i samme kommune, var det tvist om fiskerett på gnr 1 bnr 10, 11 og 33, knyttet til tolking av en kjøpekontrakt fra 1905. Lofoten og Vesterålen jordskifterett fant at spørsmålet om fiskerett for utskilte bruk på Kvitnes måtte tas opp når tvisten mellom Botnmark og kommunen var rettskraftig avgjort, og avsa 13 desember 1996 dom med slik slutning:
"1. Fiskeretten i Fiskfjordvassdraget på gnr. 1, bnr. 10, 11 og 33 i Hadsel kommune er felles mellom gnr. 1, bnr. 10, 11 og 33 og gnr. 1 bnr. 1, med unntak av området som er neddemt i Mellomvatnet, jf. grensekart utarbeidet i sak 11/1971 for Søre Vesterålen jordskifterett. På det neddemte området har gnr. 1, bnr. 1 ikke fiskerett. Mellom gnr. 1, bnr 10, 11 og 33 med eventuelt utskilte bruk med fiskerett, og gnr. 1, bnr. 1 med eventuelt utskilte bruk med fiskerett fordeler andelen i den felles fiskeretten seg med en halvpart på hver.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
3. Denne dommen settes til forhånds påanke, jf. jordskifteloven §62 annet ledd."
Botnmark påkjærte saksomkostningsavgjørelsen i domsslutningens punkt 2 til Hålogaland lagmannsrett, som 17 januar 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Jordskifterettens dom, domsslutningens punkt 2, oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling av saksomkostningsspørsmålet ved jordskifteretten.
2. Saksomkostningsavgjørelsen i kjæremålssaken utsettes til den dom som avslutter saken."
Botnmark anket også jordskifterettens dom til Hålogaland lagmannsrett, som 7 november 1997 avsa enstemmig dom med slik slutning:
"1. Fiskeretten i Fiskefjordvassdraget på gnr 1, bnr 10, 11 og 33 i Hadsel kommune er felles mellom gnr 1 bnr 10, 11 og 33 og gnr 1 bnr 1 i Hadsel.
2. Anna Synøve Botnmark tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten med kr 76690,-."
Hadsel kommune anket lagmannsrettens dom til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kommunen søkte om tillatelse til å bringe saken inn for Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi, jf tvistemålsloven §357, jf §359. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 25 mars 1998 ble anke til Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektet.
Hadsel kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i domsslutningens punkt 2 til Høyesteretts kjæremålsutvalg, forsåvidt gjelder de tilkjente saksomkostninger for jordskifteretten. Den har i det vesentlige anført:
Lagmannsrettens kjennelse som opphevet jordskifterettens omkostningsavgjørelse og hjemviste saken til fortsatt behandling ved jordskifteretten, er rettskraftig. Lagmannsretten har i strid med dette likevel avgjort omkostningsspørsmålet også for jordskifteretten.
Lagmannsrettsdommen angikk en delanke, og saken berørte noe helt annet enn det som hadde vært det sentrale tema for jordskiftesaken. Lagmannsretten hadde derfor verken forutsetninger eller grunnlag for å ta stilling til omkostningsspørsmålet for jordskifteretten.
Lagmannsretten ble satt 2 oktober 1997. Botnmark oversatt fristen for å utarbeide utdrag, og kommunen måtte derfor utarbeide et nødutdrag. Botnmark delte først ut utdrag den dag retten ble satt. Kommunen hadde på forhånd fremsatt forslag til forlik, men dette ble ikke besvart tilfredstillende. Inntil ankeforhandlingene begynte, var situasjonen derfor meget uklar.
På grunn av ankegjenstandens lave verdi hadde kommunen håpet at saken ville bli avvist. Lagmannsretten besluttet imidlertid før innledningsforedragene var hørt å fremme saken i medhold av tvistemålsloven §16. Siden ankegjenstandens lave verdi måtte være klar for retten på forhånd, hadde det korrekte vært om anken ble avvist før retten ble satt, jf Schei bind 1 side 39.
Jordskifteretten fant ikke å tilkjenne saksomkostninger fordi den fant saken tvilsom. I kjennelsen av 17 januar 1997 fant lagmannsretten at omkostningsavgjørelsen skulle vært basert på tvistemålsloven §172. Den anså likevel at hvorvidt tvilen var av en slik karakter at det var grunnlag for å anvende §172 annet ledd, måtte avgjøres av jordskifteretten.
Det sentrale for jordskifteretten var fortolkingen av en kontrakt fra 1905. Foruten ordlyden og omstendighetene rundt kontrakten, ble rettsoppfatning og praksis gjennom årene belyst. Slik saken sto for jordskifteretten, er det derfor bare denne som har forutsetninger for å kunne ta stilling til anvendeligheten av tvistemålsloven §172 annet ledd.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse forsåvidt gjelder saksomkostninger for jordskifteretten oppheves og hjemvises til fortsatt behandling for ved jordskifteretten."
Botnmark har i sitt tilsvar i det vesentlige gjort gjeldende:
Ny behandling av saksomkostningsspørsmålet for jordskifteretten fant ikke sted, og saksomkostningsspørsmålet er nå avgjort ved dom. Det følger da av tvistemålsloven §181 annet ledd at kjæremålsretten er bundet av lagmannsrettens bedømmelse av sakens bevisligheter.
Lagmannsretten har gitt anvisning på at omkostningsspørsmålet må avgjøres etter tvistemålsloven §172 første ledd. Forsåvidt anfører ikke den kjærende part at loven er uriktig anvendt. Det gjenstår da å avgjøre om det kan foreligge feil ved lagmannsrettens saksbehandling som kan sies å være i "strid med loven". Kjæremålserklæringen forstås å anføre at det er saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med egen kjennelse som påla jordskifteretten å avgjøre spørsmålet.
Det er på det rene at Hadsel kommune har tapt saken fullstendig, og at omkostningsspørsmålet i et slikt tilfelle skal avgjøres etter tvistemålsloven §172 første ledd. Dette har lagmannsretten gjort. Det følger under enhver omstendighet at tvistemålsloven §384 første ledd, jf §403, at fremgangsmåten som lagmannsretten har benyttet ikke kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jf Rt-1969-769.
Det er nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes.
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 5000.-"
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset ved tvistemålsloven §181 annet ledd, til å prøve om lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er i strid med loven. Etter sikker rettspraksis kan utvalget dessuten prøve om saksomkostningsavgjørelsen er beheftet med saksbehandlingsfeil.
Ved lagmannsrettens kjennelse 17 januar 1997 ble jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse opphevet, og saksomkostningsspørsmålet hjemvist til jordskifteretten til avgjørelse etter tvistemålsloven §172. Den saksomkostningsavgjørelsen som ble opphevet, omfattet også saksomkostninger vedrørende det punkt i jordskifterettens dom som ble påanket til lagmannsretten. I lagmannsrettens dom 7 november 1997 er det konstatert at det ikke foreligger ny saksomkostningsavgjørelse fra jordskifteretten.
Kjæremålsutvalget legger til grunn at saken for jordskifteretten, kjæremålssaken for lagmannsretten og ankesaken for lagmannsretten har de samme parter. I en slik situasjon er det ikke i strid med loven at lagmannsretten i ankesaken traff avgjørelse om saksomkostningene for jordskifteretten, til tross for at jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse på forhånd var opphevet etter kjæremål, jf kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1966-174.
Kjæremålsutvalget forstår lagmannsrettens dom 7 november 1997 slik at saksomkostningsavgjørelsen omfatter samtlige saksomkostninger vedrørende jordskiftesaken, slik denne ble pådømt ved jordskifterettens dom 13 desember 1996. Videre forstår utvalget dommen slik at lagmannsretten har bygget på prinsippet i tvistemålsloven §181 annet ledd 2. punktum, og lagt jordskifterettens dom - bortsett fra saksomkostningsavgjørelsen - til grunn så langt dommen ikke var påanket. Lagmannsrettens avgjørelse er da heller ikke for såvidt i strid med loven, jf også her kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1966-174 og Schei: Tvistemålsloven med kommentarer I side 385.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste, og kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostningene fastsettes til 1 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hadsel kommune til Anna Synnøve Botnmark 1 500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.